Satan del 3
Vi har i artikkel 1 og 2 i denne serien, sett på hva Bibelen lærer om både Satans opprinnelse og hvordan han arbeider for å forføre og bedra mennesker til å tilpasse seg hans regime og opponere mot Guds lov og prinsipper.
Satan ble kastet ut av himmelen på et tidspunkt
Med tanke på at djevelen var en opphøyet og mektig engel i himmelen, før han ble kastet til jorden, både forstår og erfarer vi alle at han er oss mennesker overlegen. Bibelen sier at han er ‘denne verdens fyrste’, Joh. 12:32. 14:30. 16:11, og har evne til å besette og kontrollere dem som gir han innpass, Matt. 4:24. Luk. 22:3. Ap. gjerninger 5:16. I tillegg har det som skjedde i Edens hage, 1. Mos. 3:1-13, gitt menneskeheten en fallen og syndig natur å slite med. Alle disse faktorene skulle tilsi at djevelen er den sterke og vi mennesker framstår som den svake og tapende part.
Løftene i Bibelen.
Til tross for vår ‘menneskelig sett’ håpløse situasjon, blir vi i Guds Ord konfrontert med en rekke påstander om at seier over Satans makt er mulig. Etter å ha sett på Bibelens garantier OM at denne seieren er mulig, må vi etterpå finne ut HVORDAN seieren kan bli vår erfaring. I et samarbeid med Gud selv, Hans Sønn Jesus Kristus og begges alle steds nærvær ved Guds og Kristi Ånd, kalt den Hellige Ånd, lovet Bibelen oss seier over djevelens overnaturlige makt.
La oss se på noen av forsikringene om seierens mulighet. Et av disse løftene er at vi som kristne ‘kan holde stand mot djevelens lumske angrep’, Ef. 6:11. Det innebærer at en mulighet for seier loves oss. Et annet løfte med samme oppmuntrende budskap, er: ‘Vi kan stå djevelen imot og han vil flykte fra oss’, Joh. 4:7. Forsikringen er tydeligvis at denne mektige og falne engelen, med all sin overnaturlige styrke, må flykte vekk fra oss svake mennesker under gitte betingelser.
Enda et løfte finner vi i Ef. 4:27. I dette verset møter vi en viktig observasjon, nemlig anmodningen: ‘Gi ikke djevelen rom’. En annen oversettelse sier: ‘La ikke djevelen slippe til’. Både ordet ‘la’ og ‘gi’ indikerer at vi selv, på en eller annen måte, kan være delaktig til at djevelen både får innpass i våre liv, men også at han ikke evner å dominere oss. Også Apostlenes gjerninger 6:8, bekrefter løftet om seierens mulighet, med budskapet: ‘Vi kan vende om fra Satans makt til Gud’.
Guds beskyttelse.
Men hva kan Gud tilby oss i striden mot Satan, slik at Bibelens løfter blir en realitet? I Efeserbrevet 6:13-16, inviteres vi til å ta på oss en rustning, som bibelteksten påstår vil forårsake at vi kan: ‘Holde stand mot djevelens lumske angrep’. Deretter spesifiserer disse versene hva rustningen består av. Først nevnes betydningen av å tro på og akseptere Guds sannhet, som vi alle vet er spesifisert i Bibelen. Det betinger at vi ikke aksepterer som sannhet noe som ikke er åpenbart i Guds Ord. Deretter inneholder rustningen vår personlige mottakelse av Guds rettferdighet, som selvfølgelig betyr mye mer enn bare å tro på denne rettferdigheten. Tilbudet inkluderer forsoningens: ‘Jesu ferdighet til å ‘gjøre rett’ i vårt sted, når vi faller og ‘gjør urett’ og ber om tilgivelse, men også en tilført guddommelig kraft til ‘å gjøre det rette’, som er i harmoni med Guds vilje. Rustningene tilbyr videre en mirakuløs indre fred, og en tro på og tillit til at Gud kan og vil gi oss sin styrke når vi møter den store fiendens fristelser. I tillegg loves vi en indre visshet om Guds frelse fra synd og Hans Ånds daglige beskyttelse og veiledning.
Også i romerbrevet nevnes flere seierspåstander. Vi behøver ikke å være ‘slaver under synden’, Rom. 6:6, men også bekreftelsen at vi ikke er prisgitte til å la synden herske i oss slik at vi ‘må lyde dens lyster’, Rom. 6:12. Andre forsiktinger er at Guds barn, i en nær Jesusrelasjon, hvor Guds Ånd styrer livet, kan erfare å være ‘frigjort fra synden’. Det er åpenbart at Paulus her ikke mener at vi kan frigjøres fra den falne og syndige naturen, men at denne naturen ikke behøver å ha kontrollen i våre liv. Videre hevder apostelen i Rom. 8:12, at vi som kristne ikke skylder den falne naturen noen lojalitet, slik at vi behøver å leve under dens dominans. Vi møter i disse bibelske løftene den store forskjellen mellom menneskets natur og karakter.
Hvordan blir seier en erfaring?
Etter å ha blitt minnet på løftene om at seier over djevelens fristelser er mulig, må vårt neste spørsmål være, hvordan denne muligheten kan bli en del av våre praktiske kristenliv? Kanskje det som skjedde i Edens Hage, da Eva ble fristet og falt i synd, kan hjelpe oss å svare på spørsmålet. Hun hadde, på samme måte som Guds engler i himmelen, de fire egenskapene: (1) En fullkommen og hellig karakter. (2) En syndfri natur. (3) Tilstrekkelig kunnskap om Guds plan og (4) En fri vilje.
Vi kjenner alle beretningen, og vet at Gud fortalte både Adam og Eva, at de kunne ete av alle fruktene i hagen, med ett unntak, som var treet midt i hagen. Den frie viljen er verdiløs uten en valgmulighet. Gud skapte ikke roboter. Knyttet til det som var kjernen i denne historien, visste og husket Eva uten tvil hva Gud hadde sagt, for det er lite sannsynlig at hun, som den fullkomne skapningen hun var, hadde dårlig hukommelse, men hun hadde som nevnt sin frie vilje.
Eva valgte å benytte den frie viljen til å gi etter for sin naturlige nysgjerrighet og trang til å oppdage og utforske det Gud hadde sagt at de ikke skulle være opptatte av. Hun tillot denne dragningen etter å vite mer, til å lede henne opp til grensen mot Guds advarsel. I Jakobs brev 1:14 -15, finner vi det kjente verset: ‘Enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når lysten har unnfanget, føder den synd og når synden er fullmoden føder den død’.
Da Eva, etter å ha latt seg forføre til å bruke sin frie vilje til å gå imot Guds informasjon, rakte ut hånden for å ta frukten, skjedde det ikke noe. Absolutt ingen ting! Kunne ikke Guds stemme ha runget gjennom den vakre hagen med budskapet: ‘Stopp! Eva, har du glemt det jeg fortalte deg?’ Heller ingen engel dukket opp og trakk hennes hånd tilbake. Det ville tatt Gud ett sekund å stanse henne, og seks tusen år med enorme lidelser for milliarder av mennesker, kunne vært unngått. Prøv å se perspektivet på denne observasjonen. Ett sekund kontra 6000 år med lidelse.
Vi kan selv velge om vi vil være en person folk er skeptisk til, eller en som folk stoler på.
Det er et viktig prinsipp som hører hjemme innen den grenen av psykologien som befatter seg med formidling. Budskapet er at det vi ikke sier eller gjør, kan inneholde langt viktigere kommunikasjon enn det vi velger å si eller gjøre. Spørsmålet: ‘Hvorfor ble ikke nettopp det sagt eller gjort?’, kan inneholde det viktige svaret. Hvorfor forhindret ikke Gud Evas valg, til tross for at han kjente til de enorme konsekvensene av hennes ulydige handling?»
Det som ikke skjedde knyttet til hendelsen i Edens hage, gir oss et lite glimt inn i Guds frelsesplan, nemlig hans absolutte respekt for vår frie vilje. Det var Evas bruk av sin frie vilje som var avgjørende for det som fant sted. Gud kunne ikke ta det frie valget for henne, for det ville jo frata henne friheten. Det kan og vil han ikke gjøre for noen skapt i Hans bilde, heller ikke for oss. Bibelen forteller ikke at Gud har kjærlighet, men at han er kjærlighet, og den kan aldri manipulere eller tvinge. Gud vil bare elskes og adlydes av dem som til enhver tid kan velge å ikke elske og lyde Ham. Ingen av oss har en fullkommen karakter og en syndfri natur, som englene og Eva. Alt vi har til rådighet, er de to siste av Evas fire egenskapene, nok kunnskap om Guds plan og en fri vilje. Dette er det eneste vi kan møte Guds invitasjon med.
Et samarbeid.
Kan Guds Ånd virkelig endre et menneske fra å være aggresiv til å være vennlig i alle situasjoner?
Vi har alle mottatt noe informasjon om Guds plan, fra Jesus undervisning i evangeliene og fra apostlene og profetene. Vi kjenner innholdet i Guds hellige lov og appellene i Bergprekenen: ‘Elsk dine fiender, be om velsignelse over dem som forbanner deg, gjør vel imot dem som hater deg, be for dem som forfølger deg, vær ikke bekymret, vis barmhjertighet, snu det andre kinn og gå to mil hvis du blir tvunget til å gå en’. Vi har også lest Jesu klare budskap, om at vi kan fristes til synd og falle, ved å holde fast på og dyrke tanker som er i opposisjon til Guds prinsipper.
Hva er da innholdet i Guds plan for oss begrensede mennesker, som har denne syndige naturen, men noe kunnskap om Guds plan og i tillegg en fri vilje? Hva er vår mulighet til seier, når vi konfronteres av det som frister, enten det kommer til oss innenfra eller utenfra, når det eneste vi har til rådighet, er vår frie vilje?
Herren gir oss, i Johannes evangelium 16:8, et løfte om at hans Ånd vil og kan overbevise om både synd og rettferdighet. Selvfølgelig kan vi alle bruke den frie viljen til å blokkere eller nekte å bevisstgjøre synden Guds Ånd viser oss. Da vil han ikke tvinge oss til å lytte, noe han jo heller ikke gjorde for Eva. Han informerer om sin kjærlighet og plan og tilbyr oss en relasjon slik at vi ønsker å samarbeide med himmelens appell, ved å bruke det eneste vi har til rådighet, nemlig vår frie vilje. Dette samarbeidet går selvfølgelig ikke ut på at vi skal eller kan seire over fristelser til synd med vår frie vilje. Det ville være en absurd tanke, siden det ikke er mulig for noen. Våre beslutninger er i så måte like kraftløse som ‘tråder av sand’.
Tilbudet betyr at vi med en gang fristelsen registreres, fordi Guds Ånd viser oss, helt bevisst må aktivisere den gudgitte evnen som den frie viljen er, til et valg om ikke å gi etter for fristelsen. Det må vi, selv om gjennomføringen av dette valget er helt utenfor vår kompetanse. Ingen andre i Guds store univers, heller ikke Herren selv, kan ta over denne valgprosessen og påtvinge oss en beslutning. Vår del av dette samarbeidet er ikke å håpe på, drømme om eller lengte etter seier, men å velge den. Oppgaven er heller ikke å innbille oss at vi ‘en gang må kunne komme dit hen at vi kan seire’.
“Jeg kunne la være å be Jesus vise meg mine svakheter, og da respekterer han mitt valg og tvinger ikke informasjonen på meg”
Straks dette personlige og subjektive valget er tatt, om ikke å gi etter for en gitt fristelse, bråstopper altså vår kompetanse, siden ingen av oss evner å håndheve våre egne frie seiersvalg. Med en gang, etter å ha tatt det bevisste valget om å seire, må vi be Guds Ånd om å realisere vårt frie valg, med guddommelige kraft. Vi må ikke tillate oss å tro at vi selv kan gjøre Åndens del av samarbeidet eller innbille oss at vi selv, med anstrengelse, viljekraft og konsentrasjon, evner å kjempe mot fristelse til synd. På samme måte må vi heller ikke regne med at Guds Ånd manipulerer tvinger, presser, truer eller dikterer dette valget. Satan fungerer slik, det gjør også mennesker som fristes til å benytte djevelens metoder.
Det helt fantastiske med dette samarbeidet, er at Guds kraft til seier, gis oss svake og hjelpeløse mennesker på sekundet, der og da, hver eneste gang vi velger seier og ber om Jesu Ånds kraft til det. Dette miraklet finner sted øyeblikkelig, absolutt hver eneste gang du og jeg ber om denne guddommelige hjelpen. Kraften fra himmelen kommer til oss så lynfort, at samtidig med at vi ber om den, kan vi takke for seieren og erfare at fristelsen lukes eller hviskes ut av vårt sinn. Det er aldri slik at Gud venter med å svare en slik bønn. Han utsetter ikke å gi sin seierskraft, for å oppdage om vi virkelig mener dette på alvor, og derfor lar oss først slite og streve litt i egen kraft for å prøve å overvinne Satan og den syndige naturen.
Fallgruver.
Noen har sagt at denne himmelske oppskriften for seier virker altfor lettvint. De mener at det må være mere kamp, strev og slit. Ja, kampen er absolutt beinhard, men det skyldes ikke at Gud nekter å stille opp, men fordi mulighetene vi har for selvsabotering er mange. Jeg kunne for eksempel bestemme meg for ikke å lytte til Guds Ånds undervisning, når jeg blir informert om mine syndige karaktertrekk. Så enkelt. Jeg kunne la være å be Jesus vise meg mine svakheter, og da respekterer han mitt valg og tvinger ikke informasjonen på meg. Kanskje jeg lenge faktisk har trodd at det er min oppgave selv å overvinne synden i mitt liv når jeg fristes. Og siden jeg selvfølgelig har mislykkes med det, ved iherdig å prøve å gjøre Jesu del av samarbeidet, orker jeg ikke ennå en gang å bli minnet på mine svakheter.
“Mitt valg og Guds kraft”. Mitt valg formidles til Gud i morgenbønnen om Guds ledelse gjennom dagen og at han sier fra om jeg skulle trenge å be ekstra når en anledning til å bli fristet, dukker opp. Han påminnelse og min bønn om ekstra kraft, vil gi synlige resultater.
En annen fallgruve er at jeg faktisk synes om mine syndige vaner og rett og slett liker dem. Hvis min synd gir meg tilfredsstillelse og de syndige lystene tilfører meg en kortvarig eller langvarig nytelse, kan det hindre meg å bruke den frie viljen til å velge seier. Da ber jeg naturlig nok heller ikke Jesu Ånd om å tilføre meg seierskraften. Men hva som enn er årsaken til mine svakheter, nederlag og fall, må jeg aldri skylde på skjebnen, min falne natur, eller anklage Jesus for ikke å stille opp. Enten det gjelder karaktertrekk som bryter med Guds prinsipper, eller nedarvede og tilegnede tendenser, som ikke er i harmoni med Guds hellige lov, er himmelens oppskrift for seier: ‘Mitt valg og Guds kraft’. Det gjelder alle mine svakheter, enten de heter sjalusi, mismot, hat, hevn, selvopptatthet, feighet, stolthet eller enhver holdning og mentalitet som en fallen natur kan ha utviklet i oss. Jesus tilbyr oss både tilgivelse og forandring. Noen av oss kan ha normalisert både surhet, mistillit til Guds ledelse, baktalelse og bekymring, men i sin nåde har ikke Herren glemt vår hjelpeløshet, slik at vi må fortsette å slite med disse trekkene når vi selv ønsker forandring. Tilbudet: ‘Mitt valg og Guds kraft’, er til enhver tid en åpen dør for oss alle.
Når vi glemmer eller ikke ønsker å være med på vår egen del av seierskoden og derfor erfarer nederlag, møter Frelseren oss med tilbudet i 1. Joh. 1:9: ‘Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet’. Etter tilgivelsen og tilbudet om ny kraft som kan rense ut synd, fortsetter oppskriften: ‘Mitt valg og Guds kraft’. Jeg tror ikke det finnes en eneste av Satans fristelser eller karaktersvakheter i oss, som Frelseren ikke vil, evner og ønsker å gi oss seier over. Vi behøver ikke å vente på hans engasjement, det er han som venter på våre frie valg, som er vår del av samarbeidet. Dette er et livslangt prosjekt, men seieren og frelsesvissheten kan erfares hver dag av våre liv.
Tilbudet er en vedvarende erfaring, så lenge vi har en syndig og fallen natur, men seieren er garantert. Aldri blir vi fullkomne her nede, slik at vi kan fungere alene som kristne: Uten denne relasjonen med Jesus. Uten Jesu tilgivelse. Uten kunnskap om Jesu vilje og plan. Uten Jesu Ånds daglige påminnelse om svakheter Hans kraft kan endre. Uten våre personlige frie valg om å lyde Jesus når vi konfronteres med våre begrensninger. Uten bønn om hans kraft til å realisere endringsvalget og uten Jesu seier i oss.
(JB)
