En vei til helgenkåring
Ordet ‘stigmata’ er beskrivelsen av uforklarlige sår på hendene, føttene, i pannen eller på brystet, nær hjertet, en tilstand som rammer noen medlemmer av den katolske kirke. Pavemakten kaller disse personene for ‘åndelige mystikere’.
Sårene de får er som regel blødende og kommer på de samme stedene på kroppen, som Bibelen forteller at Jesus ble såret før og under korsfestelsen.Stigmata dukker som regel opp på disse mystikerne når de er i en religiøs ekstase eller transe. Kirken tolker fenomenet som guddommelige mirakler og uttrykk for ‘en mystisk identifisering og enhet med den lidende Kristus’. Mange av mystikerne, ikke alle, er etter sin død blitt kåret til helgener.
Første gang de blødende Stigmata sårene ble observert, var på Francis av Assisi, i året 1224. (Pave Johannes Paul utropte i 1979 Assisi til skytshelgen for miljøvernere). Kirken forteller at Assisi en gang befant seg i en hytte på Alvernofjellet (en av fjelltoppene i Appenninområdet i Italia), og mediterte om Jesu lidelse. Da gikk han inn i en transetilstand, og en engel fra himmelen (en seraf, sies det), besøkte han og ga han de fem blødende sårene Jesus ble påført. Pave Alexander IV (1199-1261) og noen andre, skal ha bekreftet at de så disse sårene både før og etter Assisi’s død. Det som skjedde ga autoritet, popularitet og ‘hellighet’ til Franciskaner ordenen innen den katolske kirke.
Århundret etter fikk nonnen Catherine Benincasa de samme Stigmata sårene. Hennes samtidige og datidens leger, hevdet at hun led av det som på den tiden ble kalt ‘hysterio-epileptic attacks’, (i dag definert som hysteriske kramper som har likhet med epilepsi). Under et av disse anfallene, da hun var 23 år gammel, dukket de nevnte sårene opp. I tidsrommet mellom det fjortende og tjuende århundre, ble slike stigmata sår observert på ca. 300 personer og 60 av dem ble senere helgenkåret. Den mest berømte av dem var Padre Pio, Faustina Kowalska, Rita av Cascia og Therese Neumann.
Therese Neumann
Da hun var 20 år gammel, fikk hun et alvorlig nervøst (emosjonelt) sjokk på grunn av en brann hun så vidt unnslapp, og hun led senere i mange år av det legene kalte hysterisk lammelse og blindhet, i tillegg til vedvarende uforklarlige magesmerter. I 1926 begynte hun å blø fra begge øynene under den katolske fastemåneden. (Konservative katolikker praktiserer en årlig rituell faste de 40 dagene fra askeonsdag til langfredag. I fastetiden kan medlemmene bare spise ett måltid om dagen). Det var særlig på fredager og alltid de to siste ukene av fasten, at Therese Neumann´s plager ble synlige, samtidig som hun gikk inn i en transetilstand, med dramatiske fysiske bevegelser og irrasjonell atferd. Disse periodene ble offentlig annonsert av den lokale kirken, og fenomenet tiltrakk seg mange pilgrimmer som ville observere henne mens hun var i transe. Noen kritikere kalte det som skjedde for en religiøs sirkusforestilling.
De lokale prestene hevdet at hun ikke spiste eller drakk noe når hun hadde disse regelmessige angrepene, og da bare livnærte seg av den katolske nattverden. I 1927 utnevnte biskopen et ekspertteam som skulle observere henne dag og natt i fjorten dager. I løpet av denne tiden, hevdet de, ble det ikke observert at hun spiste eller drakk noe. Legene som var med i undersøkelsen var uenige om ‘miraklet’ var emosjonelt betinget, eller var et ‘åndelig’ og mirakuløst fenomen.
Kirkens representanter la vekt på at Stigmata nesten alltid dukket opp hos Therese Neumann, samtidig med at hun ble overveldet av depressiv sorg og ydmykhet. Teologene tolket tilstanden å være en overføring av Jesu smerte og sorg for syndere. Etter 1950 ble hennes ekstatiske atferd gradvis mindre markante, men likevel var det tusener av katolikker (pilgrimer) som besøkte henne i klosteret helt til hun døde. Det er rapportert at de besøkende tilførte både klosteret og familien en god del penger.
Flere senere Stigmatikere, opplevde sårene og smerten meget regelmessig, nøyaktig fra torsdag middag til fredag ettermiddag klokken 16:00. (Tiden da Bibelen rapporterer at Jesus led før sin død på korset). Hver gang det var nattverd, stoppet blødningen og smerten og noen av kirkens Stigmata helgener, fikk også uforklarlige røde striper på ryggen (som av piskeslag) hver fredag ettermiddag. Symptomene forsvant nøyaktig på det tidspunktet det er antatt av Jesus døde.
Kirkens forsvarere har hevdet at det ikke forekommer noe bevis for at forventning eller fantasi, kan produsere fysiske sår. Kilden de refererer til, er pave Benedict XIV. Moderne medisinsk forskning er helt uenig i denne pavens påstand, og kan vise til mye forskning som dokumenterer at auto-suggesjon absolutt kan produsere fysiske symptomer.
Placebo effekten
En psykologisk og fysiologisk observasjon mange har indikert som mulig årsak til ‘Stigmata’, er den kjente placebo effekten. Nyere nevrofysiologisk kunnskap, har påvist en usedvanlig nær sammenheng mellom mental forventning og kroppslige reaksjoner. Det er for eksempel kjent at personer som befinner seg i den psykologiske tilstanden som kalles hysteria, kan få fysiske symptomer som helt klart har psykologiske årsaker.
Noen eksempler: I 1946 ble det påvist at en psykiatrisk pasient fikk røde merker på armene og beina, når vedkommende i en terapisituasjon, gjenopplevde en emosjonelt traumatisk episode fra ti år tidligere, da personen ble bundet med tvang på grunn av utagerende atferd. En kvinne forteller at hun i en ekstatisk religiøs suggesjon, visualiserte at Jesus satt foran henne og hun tok hans hånd og holdt den. Plutselig opplevde hun at hun ‘ble Kristus’ og hang på korset og kunne se ned på alle som sto under seg. Hun følte ingen smerte, men da hun kom til seg selv etter transen, blødde hun på hendene og fortsatte å blø regelmessig etter denne hendelsen.
Enda et eksempel er en person som under hypnose ble bedt om å lide slik Kristus led på korset, og hun fikk umiddelbart Stigmata sår på hendene.
Professor Ted Kaptchuk og hans team på Harvard affilierte Beth Israel Deaconess Medical Center, forsker i placeboeffekter. Han sier at sinnet (tanker, overbevisning, forventning og innstilling), kan ha en dramatisk effekt på kroppslige funksjoner. Hjernen kan meget godt, gjennom nervesystemet, fortelle kroppen at den er syk eller er helbredet. Ved denne ‘illusjonen’ påvirkes kjemiske og fysiologiske prosesser, som er med å oppfylle (forårsake) tilstanden hjernen har diktert.
I noen tilfeller kan derfor en narrepille (en placebo), som personen er overbevist om den helbredende virkningen av, faktisk forårsake at helbredende prosesser begynner, og mekanismen er ikke bare innbilning. Alle årsakene til at hjernen har denne virkningen er ennå ikke kjent, men en rekke nevrotransmittere (bl.a. endorfiner og dopamin), kan sette i gang prosesser som utskiller hormoner og kjemiske reaksjoner som har enten helbredende eller skadelige virkninger.
På et forskingssenter i Cleveland, Ohio, ble det påvist at personer kan få blåmerker ulike steder på kroppen, på grunn av alvorlige stressopplevelser, uten at noen fysisk skade er påført kroppen.
Forskerne poengterer også at sammenhengen i en opplevelse, med det menes antakelse, forventning, ritualer og tidligere erfaringer, ofte er nødvendig før hjernen blir overbevist om at den skal sette i gang en fysiologisk prosess. Det er nettopp både ritualene, forventningene, den opplevde magien og det rituelle, som indikerer at placebo effekten kan være en sentral faktor i observasjoner knyttet til Stigmata.
BILDE: Eksempel på forventninger: Blødninger fra hender og føtter oppstår der stigmata personen tror Jesus ble gjennomboret med spiker. Senere tror man at spikeren må ha gått igjennom nederste del av armen on ikke i håndflaten, det førte til at en person med stigmata fikk blødning derfra i stedet. Det samme med foten. Mange tror spikeren gikk inn på oversiden av foten, men funn av 2 korsfestede mennesker viser noe annet.
Jesu lidelse i katolsk teologi
Protestantisk teologi er langt mer opptatt av at Jesus døde for vår synd og at frelsesplanen bygger både på Jesu syndfrie liv som reelt menneske og hans soningsdød i vårt sted. Det var den åndelige og mentale smerten som påførte han mest lidelse. Hans hjerte brast ikke av stygg fysisk belastning, men av hans sjelekamp. Mange tusen ble korsfestet på samme måte som Jesus på den tiden, siden det var en vanlig form for avrettelse. Ikke få av dem hang lidende på sine kors i flere dager før de endelig døde. Jesu fysiske lidelse varte i den sammenheng noen få timer en ettermiddag.
The Passion of Christ.
Et godt eksempel på pavekirkens opptatthet av Jesu fysiske lidelse, var katolikken og Hollywood stjernen Mel Gibsons private, selvfinansierte og sterkt katolskinspirerte film, ‘The Passion of Christ’, fra 2004. Mel Gibson er medlem i en katolsk utbryterkirke, som er såpass ekstrem at selv Vatikanet var kritisk til innholdet i hans film. Mel Gibson mener for eksempel at en katolsk gudstjeneste (messe) bare har verdi for Gud hvis den forrettes på Latin. Derfor var all tekst i filmen på hebraisk og latin, og det krevde mye overtalelse fra andre før produsenten tillot at filmen skulle ha en løpende oversettelse til engelsk.
Som forventet var filmen kontroversiell og mange protestanter opplevde den som mer katolsk enn bibelsk. Men med en underholdningsbransje som er opptatt av vold, og en kristendom som oser av katolisisme, ble filmen en suksess. Mel Gibson benyttet 245 millioner norske kroner av egne midler på å lage filmen og den spilte inn over 6 milliarder kroner. Bilde: Gravstedet til Anne Cathrine Emmerich.
Vår konklusjon.
Når alle observasjonene som er nevnt i dette innlegget samles, finner vi det vanskelig å tro at Stigmata fenoment er et guddommelig mirakel. Vi tør hevde at pavekirkens meget ubibelske teologi, dens opptatthet av kontakt med Gud gjennom mystikk, transe, hysteriske anfall og selvpåført fysisk lidelse, ikke viser harmoni med Jesu tro og lære. I tillegg ser vi at Stigmata observasjonene, langt bedre lar seg forklare fra kjente psykologiske og fysiologiske mekanismer.
