Et kort svar på spørsmålet i overskriften, er Nei! I Matteus 24:36 forteller Jesus selv at ingen kjenner dag og time for hans gjenkomst, ikke engang englene, bare hans Far i himmelen.
Jesus presiserer denne påstanden enda tydeligere, når han i Markus 1:26, sier at heller ikke Sønnen vet nøyaktig når gjenkomsten skal finne sted. Når vi da møter noen som mener at de har regnet ut tidspunktet for hans komme, behøver vi ikke å la oss påvirke, men holde oss til Jesu egen forklaring.
Likevel er utallige forsøk gjort ned gjennom historien, for å ‘regne ut’ tidspunktet for ‘Herrens dag’. Noen av ‘spåmennene’ har i ettertid forstått hvorfor og hvordan de tolket vers i Bibelen feil, andre hevder bare at Jesus egentlig kom på tidspunktet de foreslo, men at han bare holder seg skjult inntil videre. I løpet av de siste få årene har forslagene om tidspunktet, preget noen nettsider som drives av enkelte kristne grupper. At Bibelen gir oss en rekke kjennetegn på tiden like før gjenkomsten, kjenner de fleste kristne til. Jesus sier selv i Matt. 24:33, at de troende skal kunne vite når hans komme nærmer seg, ved å legge merke til alle tegnene. Vi kan derfor registrere at Jesus ønsker at vi skal være opptatte av å kjenne igjen tiden. Å hevde at dette ikke er en viktig fokusering, blir å motsi hans egen anbefaling.
Bibelens kjennetegn.
I Matteus evangelium 24:6-7, nevner Jesus selv tegn som: ‘Krig og rykter om krig’, opprør, hungersnød og mange jordskjelv forskjellige steder’. Han inkluderer også smittsom pest, noe som naturlig nok må henvise til mer enn bare et mindre og lokalt utbrudd, siden han sier det vil slå til ‘mange steder’, Luk.21:11. Med litt kjennskap til verdenshistorien, må selvfølgelig disse observasjonene alene og isolerte, kunne passe på ulike tidsperioder i den kristne historien. Det er tydelig at Bibelen må gi oss mer spesifikk informasjon, før vi med sikkerhet kan hevde at disse tegnene gjelder tiden like før gjenkomsten.
Et annet kjennetegn Jesus omtaler, er at mange kristne forkynnere skal stå fram og hevde at de er salvede talspersoner for Kristus, og derfor påstå at Gud selv kommuniserer gjennom deres virksomhet, Matt. 24:5. Om disse sier han at de forfører mange. Det samme er budskapet i Matt. 24:11.24, hvor påstanden er at mange falske profeter skal stå fram i kristne menigheter, og de vil med sin ubibelske forkynnelse føre mange vill.
Vi kan anta at forførelsen de tilbyr, betyr at de leder sine tilhørere til å være opptatte av uvesentlige sidespor eller av å ha fokusering på usann tro og lære. Antallet av både forførere og forførte (mange), skulle indikere at dette kjennetegnet burde være lett å observere for dem som følger med på det som skjer innen kristenheten, og i tillegg kjenner innholdet i Jesu egen undervisning.
Artiklene: ‘Utviklingen innen moderne kristne bevegelser’ del 1 og 2, nylig publisert av ‘Mens vi Venter’, viser at det ikke tidligere har vært så mange selvutnevnte profeter og salvede messiaskopier i kristenheten. Buskapene de forkynner viser seg gang på gang å være falske, ved at hendelsene de ‘forutsier’ ikke finner sted, og i tillegg er heller ikke deres påstander i harmoni med lett synlig innhold i Bibelen.
Lovløs kristendom.
Et annet kjennetegn på tiden nær Jesu gjenkomst, er at Guds hellige lov blir ignorert i kristen forkynnelse. Når Jesus informerer både sine disipler og oss om endetiden, sier han i Matt. 24:12: ‘Fordi lovløsheten tar overhånd, blir kjærligheten kald (fraværende eller lite synlig), hos de fleste’. I verset før, som en innledning til påstanden, sier han igjen at den siste tid skal kjennes ved at: ‘Mange falske profeter skal forføre mange’, og påstanden knyttes nettopp til at han i neste vers hevder at Guds lov neglisjeres. Det er selvfølgelig ikke sivile eller verdslige lover Jesus henviser til, som preger disse ‘løst fra loven’ profetene, som kalles falske, men fra Guds evige og hellige lov. Teologien som lærer at de kristne er fritatt fra innholdet i Guds lovbud, røper at hengivenheten og kjærligheten til Gud er mangelvare.
At redusert gudskjærlighet knyttes til å ignorere hans bud, er klart forkynt i Bibelen. Jesus sier selv: ‘Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud’, Joh. 14:15. Han sier også: ‘Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, Joh. 15:10. Også apostelen Johannes gjentar denne påstanden: ‘For dette er kjærligheten til Gud, at vi holder hans bud’, 1. Joh. 5:3. Denne apostelen hevder også at Gud lover å være ‘iboende’ og nær troende som lever i samsvar med hans bud, 1. Joh. 3:24. Aldri tidligere i kristenhetens historie, har forkynnere vært så åpne med å hevde at kristne er løst fra å skulle lyde Guds lov, som de er nå. Noen går faktisk så langt i sin forførelse, at de lærer at det er fra loven vi er frelst, til å leve i en ‘evangelisk frihet’.
Å skulle vurdere om kristne forkynnere er ekte eller falske, er en utfordring, men Jesus ber oss om å legge merke til både deres personlige karakter og budskapet de forkynner. ‘Det er på fruktene dere skal kjenne dem’, sier han i Matt. 7:16. Etter denne påstanden, nevner han et eksempel som kan være en test på om vi har å gjøre med sanne utleggere av Guds Ord eller forførere, og det har faktisk å gjøre med deres holdning til Guds lov. Han sier: ‘Mange skal si til meg på den dagen, (når oppgjøret finner sted): Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet!’. Ordet lovløshet er ‘anomia’ i den greske grunnteksten, og betyr derfor ‘å mene seg fritatt fra å lyde loven’. I noen bibeloversettelser står det ‘gjør urett’ i stedet for ‘gjør lovløshet’, det er fordi det ‘urette’ nettopp er å opponere mot Guds lov. Det er forståelig at Gud ikke kan slippe noen inn i sitt himmelske rike, hvis de velger å gå på akkord med Guds hellige lov, som er Hans rikes grunnlov.
Opprinnelsen til kristnes lovløshet.
At djevelen selv gjorde opprør mot Guds lov og styresett er Bibelen klar på, men han har også lansert en falsk utgave kristendommen, som han har benyttet til å videreføre denne opposisjonen. Siden valget å opponere mot Guds lov, nettopp er et kjennetegn på tiden nær Jesu komme, kan det være av interesse å vite hva som er roten til denne lovløse teologien.
Paulus skriver i 2. Tessalonikerbrev 2:7, at menigheten på den tiden, ikke skulle høre på rykter om at den siste tid allerede var kommet. Han begrunner dette med at det først måtte skje et frafall i kristenheten, ved at noen han kalte ‘syndens menneske’ og ‘fortapelsens sønn’ skulle komme til syne, vers 3.
Pavens tronstol er et forsøk på å kopiere den himmelske tronstol hvor Faderen sitter.
Deretter beskriver han denne personen, og sier at han skal ‘opphøye seg over Gud og sitte som om han var Gud i hans tempel’, vers 4. Han legger til at denne makten, som han også kaller ‘lovløshetens hemmelighet’, på grunn av sin kamp mot Guds lov, allerede begynte å bli synlig på Paulus sin tid, men at noe som holdt igjen først måtte bli tatt bort, slik at ‘den lovløse’ kunne åpenbares, versene 7-8.
Mange bibelforskere, bl.a. flere av de store reformatorene, mente at den lovløse religiøse makten Paulus omtaler, må ha vært det begynnende kristen/politiske paverike, som mange historikere, også katolske, betrakter som en videreføring av det hedenske keiserlige Romerriket, men med en kristen fasade. En rekke uttalelser fra pavekirken, bekrefter at dette religiøse systemet, betrakter paven som Guds stedfortreder med myndighet og guddommelig makt til å forandre Guds lov. Bibelens påstand om at dette systemet skulle opphøye til å være som Gud, med makt til å løsrive seg fra Guds lovs innhold, kan sjekkes ut med uttalelser fra kirkens egen kommunikasjon.
- Bilde: Pave Innocense 3 igangsatte det fjerde korstog (1198) som ble en katastrofe for forholdet mellem den latinske og den greske kirke. I stedet for å dra til Palestina ble korstoget av venetianske handelsinteresser dirigeret mot Det byzantinske riket og resulterede i grufulle plyndringstokter.
- Han satte også i gang korstoget mod katharerne (1209) (se albigensiske korstog), som også utartede seg i grusomheter og massedrap. Se hva han sier om paveembetet i teksten under:
‘Paven og Gud er den samme, for han har all makt i himmel og på jord’. Kilde: ‘Fra pave Pius V, sitert i Barclay, kapittel XXVII. side 218, ‘Cities Petrus Bertanous’. ‘I den Romersk katolske ‘Canon law’, sier pave Innocent III, at den Romerske Pontiff er langt mer enn et menneske, han er selveste Gud’. ‘Kirkens opphøyede lærer, er alene den Romerske Pontiff. Han forlanger underkastelse og lydighet, som til Gud selv’. (Kilde: ‘Sitat fra pave Leo VIII, On the Chief Duties of Christians as Citizens’, Encyclical letter, 1890’.) ‘Vi eier her på jorden den allmektige Guds plass’. (Kilde: ‘The place of God Almighty. Pope Leo XIII Encyclical Letter of June 20, 1894’.)
Kirken har også fjernet det andre bud i Guds lov, siden det forbyr tilbedelse av bilder, statuer og relikvier, som jo er en sentral del av dette kirkesystemets praksis. Men også det fjerde bud i Guds lov har denne kirken endret, ved å innføre den hedenske solguddagen søndag i stedet for Herrens sabbat, lørdag. ‘Lovløshetens hemmelighet’ er absolutt en passende beskrivelse. Selv hevder pavekirken: ‘Søndagen er vårt autoritetsmerke. Kirken er over Bibelen. Overføringen av sabbatshelligholdelse er bevis på dette faktum’. (Kilden er: ‘Catholic Recorder’, Sep. 1, 1923’.)
Da Keiser Konstantin innførte den første lov i historien med påbud om helligholdelse av søndagen, var det til ære for den romerske populære guden Sol Invictus. Bildet viser en mynt med denne guden på den ene siden og den andre siden keiseren.
Som kjent har pavekirken også påvirket omtrent alle protestantiske trosretninger, å vise den samme ringeakten for Guds lovs evige og hellige sabbatsdag. På den måten har den lovløse teologien blitt videreført. At neglisjering av Guds lov (‘lovløshet’) preger dagens kristenhet, er lett å observere. Det er ikke mange år siden respekt for Guds bud, var en kjernesannhet for de fleste kirkesamfunn, med unntak av pavekirken. At Jesus påpeker denne utviklingen som tegn på tiden nær hans gjenkomst, i tillegg til krig, opprør og naturkatastrofer, er å merke seg.
Hva betyr det å være beredt?
Bibelen lærer at beredelsen for å møte Jesus, innebærer mer enn både å tro på han og vite når har kommer. Hvis våre liv her nede tar slutt før han kommer, vil selvfølgelig det representere ‘hans komme’ for oss personlig, for de troendes neste bevisste opplevelse etter døden, vil være oppstandelsen ved gjenkomsten. De skrøpelige kroppene våre vil da bli forandret til å bli fullkomne og udødelige, 1. Kor 15:51-54 og Tess 4:13-17, men Jesus kan ikke verken da eller nå, forandre eller overstyre vår frie vilje. Hvis vi har holdninger som ikke er samstemt med det Jesus står for, og derfor er i konflikt med himmelens prinsipper, er det noe han vil hjelpe oss å forandre før han kommer. Han ønsker å lede oss fra å tro på ham til å ha tillit til ham, en utvikling og vekst som ikke skjer bare ved at vi kjenner til når han kommer.
Denne tilliten blir til på samme måte som tillit skapes oss mennesker imellom, med mange møtepunkter, slik at en relasjon bygges ved gjensidig formidling, hvor begge parter deler og lytter. I en relasjon til Jesus, skjer det ved våre bønner og mottakelse av innholdet i Guds Ord, bønnesvar og ledelse. Disse møtepunktene gjør at vi lærer Gud å kjenne, og fra dette vennskapet og kjennskapet, vokser opplevelser og erfaringer, som igjen modner relasjonen og skaper tillit. Når han kommer igjen, enten vi da lever eller blir reist opp fra graven og gjenskapt, møter vi vår beste venn som vi allerede har lært å kjenne.
Snart vil vi oppleve verdenshistoriens største sensasjon noensinne: Jesus vil vise seg på himmelen. Han vil vekke opp mange døde og ta dem, og de levende som venter på han, med seg.
Å være våkne.
Vi lever i en verden hvor oppmerksomhet hele tiden rettes mot hendelser omkring oss. Det er lett å bli fanget og preget av livets ‘her og nå’, noe som kan forårsake at kontakten med Frelseren reduseres. Hjelp til å eie en nær relasjon til Jesus og samtidig arbeide for å motivere andre, er himmelens tilbud. Derfor vektlegger Bibelen også betydningen av at vi må være på vakt og holde oss åndelig bevisste og våkne, som en del av beredelsen. ‘Våk hver tid og stund’, er Jesu anmodning i Luk. 21.36. Han sier også: ‘Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen’. Apostelen Peters appell er: ‘Vær våkne og beredt i tanke og sinn’, 1. Pet. 1.13 og i Lukas 12.37 sier Jesus: ‘Lykkelig er Guds tjenere som Herren finner våkne når han kommer’.
Jb
