Hvordan sier man nei til Gud

Dette var overskriften på en artikkel i Aftenposten den 9. mars 2016. Innlegget fortsatte: «Plutselig glir hånden hans ned på låret mitt. Jeg er fullstendig lamslått og klarer ikke å gjøre noe. Det er umulig å gjøre motstand mot en prest, jeg kan ikke si nei til Gud».

Det var konklusjonen Phil Saviano kom til da han som 12-åring første gang ble voldtatt av en katolsk prest. Tusener av barn har resonnert på samme måte. «Jeg kan ikke gjøre noe. Presten står nærmere Gud enn jeg, derfor må jeg underkaste meg hans vilje».

phil saviano

Phil Saviano

Bilde som illustrer artikkelen i Aftenposten, viser en stor flokk katolske prester, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, (jamfør Joh. Åpenbaring 17:4. 18:16. 17:3), som kneler i forbindelse med en seremoni i pavekirkens hovedkvarter. Vil du vite mer om Phil og tusener av andre gutter som er ødelagt av pastorene i nevnte kirkesamfunn, kan du gå inn på en rekke nettsteder som informerer om fenomenet. Den Oscar vinnende dokumentarfilmen som forteller om både Phil Saviano’s og mange andres ødelagte liv, går rett i strupen på den katolske kirkes definisjon av seg selv som et kirkesamfunn ledet av Gud.

Ansvarsfraskrivelse.                                                                                                       

Hva er årsaken til at en stor prosent av katolikker delegerer vurdering av rett og galt eller sannhet og løgn til presteskapet, og unngår selv å vite forskjellen på det akseptable og uakseptable vedrørende ideologi? Dette kirkesamfunnet har en lang tradisjon i å frata medlemsmassen kunnskap om hva som er Bibelens lære.

katolikkerUnder den mørke middelalder var det forbudt for vanlige mennesker både å eie og lese i Bibelen. Guds ord ble fratatt folket, og resultatet var at kirken kunne innføre en rekke hedenske skikker og riter i kristentroen, men folk kunne ikke oppdage det, for fasiten var fratatt dem. Det ble antatt at presteskapet, som hadde lov til å lese Skriften, visste hva som var det rette innholdet i Guds bok. Da Bibelen senere ble alles eie, kunne folk selv oppdage den katolske forførelsen. Da begynte reformasjonen og mye sannhet ble igjen tilgjengelig.

Fruktene avgjør.                                                                                                                                                                  Bibelen er tindrende klar på at posisjon, status, utdanning eller plassering i et hierarki, ikke representerer noen garanti for sannhet. «På fruktene skal dere kjenne dem», Matt. 7:16, sa Jesus. Han mente karakterfruktene. En bekjennelse eller teoretisk «tro» (mening) er fullstendig verdiløs hvis liv og vandel viser at Guds Ånds påvirkning blir avvist.

«Bær frukt som er omvendelsen verdig», Matt. 3:18 er en av Bibelens appeller. Budskapet er også et: «Åndens frukt er kjærlighet…», Gal. 5:22. Å ødelegge et barns liv for å tilfredsstille egne kjødelige lyster, er vel så kjærlighetsløst som noe kan bli. Jesu appell i Matt. 5:28, om hvor omtalte synd begynner, når Guds seierskraft ignoreres, inngår også i Bibelens undervisning. Vedrørende de katolske prestene, er det selvfølgelig ikke snakk om et isolert fall i en fristelse, som ikke ble avvist i Guds kraft, men om en bevisst og valgt livsstil for en mengde av deres prester og ledere, som pavemakten ignorerte mot bedre vitende, inntil media og opinionen tvang kirken til å reagere.

Jesus sa også at: «Guds rike skal bli gitt til et folk som bærer dets frukter», Matt. 21:43. Et krav om å være den sanne kirke blir kastet i støvet av Jesu egen påstand og definisjonen om hvem som formidler veien til det rike han representerer.

Lensmann og prest syndromet.                                                                                                 Selv om tiden har endret seg, er denne uhyggelige ansvarsfraskrivelsen også til stede i mentaliteten til mange som tilhørere protestantiske kirkesamfunn.

Går du litt tilbake i tid, hadde mange en tendens til å anta at mennesker som hadde utdanning og posisjon i samfunnet, hadde meninger som var mer sanne og rette enn personer med lavere anseelse og sosial rang. Ikke alle har fått med seg at en slik mentalitet for lengst har spilt fallitt.

Vi lever i en tid hvor omtrent alt som er å vite om det meste, er tilgjengelig for alle som ønsker å vite. Internett har forårsaket at hvem som helst kan ha tilgjengelig hundretusener av bøker og oppslagsverk, pluss innholdet i ulike bibeloversettelser, bare ved å ha en telefon i lomma.

Du kan sitte i kirken og høre på en preken og pastoren eller presten gir den greske eller hebraiske betydningen av et ord i et Bibelen. Om du vil, og uansett din egen profesjon, kan du flippe opp telefonen og i løpet av 60 sekunder sjekke om påstanden er korrekt.

En usannhet eller forførelse må nødvendigvis være svært kortlevd, i møte med mennesker som søker sannhet, fakta, informasjon og kunnskap. Det gamle «lensmann og prest syndromet» gjelder ikke lenger, men tilhører fortiden.

Å hevde at «teologene» vet best er ikke lenger holdbart. Bibelgranskere og fagfolk innen både kirkehistorie og grunntekstene, har lagt ut på nettet alt de vet om ulike temaer og vers i Bibelen. Dette er tilgjengelig for alle. Vi kan også dobbelt- og trippel-sjekke alle påstander og finne svar på det meste. Alle ideologiske pidestaller er revet ned.

Tags: , , ,

No comments yet.

Leave a Reply