Et interessant gruppemøte
En gang jeg var i Jerusalem, traff jeg i en bokhandel en ung messiansk jøde jeg tidligere hadde møtt i Eilat. Han kom litt senere på dagen innom hostelet i Jaffagaten hvor jeg bodde. Han fortalte om en interessant gruppe han skulle møte og ville at jeg skulle bli med. Jeg tenkte at vi kanskje kunne snakke mer om Jesus i Koranen, som vi gjorde i Eilat, men hadde liten lyst til å dra til et fremmed sted. Samtalen skulle foregå i leiligheten der han bodde litt lenger opp i gaten. Jeg var skeptisk og hadde dessuten gnagsår etter lange vandringer i byen.
Men han dukket opp med nye (godt brukte) sko fra et marked, og mens vi sto der på gaten hvor jeg prøvde skoene, dukket det opp 3 andre som skulle til samme gruppesamling. Den ene var jøde med det klingende navnet Michael Rothchild, den andre var en russisk munk og den tredje en muslim med langt svart krøllete hår. Blandingen av deltakere overbeviste meg om at dette kunne bli interessant, og jeg ble med. På veien plukket vi også opp en palestinsk kristen jente fra Nasaret på en Pizzakafe, som forresten ble bombet uken etter.
Vel framme i leiligheten traff vi han som eide den, en Zionist jøde fra California. I stuen satt det fra før en messiansk jøde (ung kvinne) og en hasidic jøde med svart stor hatt, svarte klær og lange lokker bak ørene.
Zionist jøden fortalte først de nye i gruppa om det arbeidet han og flere var i gang med, som hadde som hensikt å skape fred mellom religiøse jøder og religiøse muslimer. De arrangerte gjerne felles høytidsfeiringer med personer fra begge religioner samlet, og så vidt jeg har kunnet konstatere via internett, holder de på med det ennå. Fred skjer lettere på grasrotplan enn på ledernivå, mente de. Jeg tenkte på Jesu ord: ‘Salige er de som skaper fred’.
Gruppa begynte med at alle skulle fortelle kort om seg selv, men ingen fikk snakke utenom den som holdt i en liten stang, som måtte gis til neste person som ønsket å si noe. Dette var en fin anledning til å vitne om hvilken tilhørighet man hadde og hvorfor og snart var samtalen i gang. Hasidim jøden fortalte hvorfor de var imot sionistene i Israel, ja hele staten Israel var de imot. Fordi, som han sa, skulle ikke jødene være et lys i verden for alle folkeslag? Skulle ikke de vise hvem Gud var, slik at andre mennesker kunne bli trukket mot lyset og lære den sanne Gud å kjenne? Slik Staten opererte nå, sa han, med krig mot palestinerne, og sionister som tok deres land, var de blitt det motsatte. Han argumenterte godt for seg, men det ble en hissig diskusjon med sionistene på samlingen, som mente at de var ledet av Gud til å gjenopprette Israel, slik at jøder kunne få et hjemland.
Noen jøder rømte, noen ble igjen og offentlig omfavnet kristendommen, men fortsatte å praktisere jødiske ritualer i det skjulte. I et forsøk på å utrydde hemmelige jøder, etablerte den katolske kirke den spanske inkvisisjonen i 1480, som hadde i oppgave å forhøre, torturere og – hvis de fastslo at folk praktiserte jødedommen i hemmelighet – brenne jøder i offentlige massehenrettelser. Til tross for løftet om død ved ufattelig tortur, fortsatte mange jøder å holde fast ved sin jødiske tradisjon, og holdt jødiske høytider og spiste koshermat så godt de kunne. De ble kjent som conversos. by Dr. Yvette Alt Miller
Fra og med 1100-tallet og fortsetter i hundrevis av år, er inkvisisjonen beryktet for alvorligheten av dens tortur og forfølgelse av jøder og muslimer (kristne kalt kjettere inkludert). Den verste manifestasjonen var i Spania, der den spanske inkvisisjonen var en dominerende styrke i mer enn 200 år, noe som resulterte i rundt 32 000 henrettelser. History Channel Bilde: Stefano Bianchetti
Hasidic jøden sa også at slik det nå var blitt, hadde de fått hele araberverden mot seg gjennom terrorisme og attentater, og livet var blitt utrygt før jøder i alle land. Men gjennom historien hadde muslimer aldri vært noe større problem for jøder, påsto han. Muslimene hadde stort sett behandlet dem pent i muslimske land hvor det bodde en mengde jøder. Det store problemet for jøder var ikke muslimer, men kristne. Det var de kristne som hadde forfulgt og drept dem i korsfarertiden, ved inkvisisjonen i Middelalderen og senest i Holocaust, hvor masseutrydning av jøder hadde funnet sted.
Jeg ble sittende og lytte til deres diskusjon.
Da det hele løste seg opp til uformelle samtaler, gikk jeg bort til Hasidic jøden og sa: «Jeg har full forståelse for det du sier. Som syvendedags-adventist har vi en lignende forståelse. Vi tror Jesus kom for å være et lys i mørket, og at vi skulle spre de ord han underviste her i Israel og Jerusalem for snart 2000 år siden. Men så utviklet den katolske kirke seg og vi opplever at de har gjort akkurat det samme som du beskylder statsjødedommen for. De drepte for fote de som ikke ville tilhøre deres kirke, gjennom nettopp korsfarerne, inkvisisjonen, forfølgelse og masseutryddelse. De drepte ikke bare jøder under Middelalderen, men muslimer og oppriktige sanne kristne som fulgte Bibelens ord, og de kalte dem kjettere. De ble druknet og de ble brent på bålet. Den katolske kirke har ødelagt kristendommen og gjør det fortsatt, mens de likevel blir kalt «de kristne i verden».
Svaret hans glemmer jeg aldri. Forundret spurte han: «Finnes det andre kristne enn katolikker?».
Har vi protestanter gjort en dårlig jobb? Har de ord Jesus underviste druknet i falske fremstillinger av kristendommen?
Jesus underviste bl.a. ‘Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere’. Matteus evangelium 5:44.
‘Og dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på dere. Når dere drar derfra, rist da av støvet under føttene deres, som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier Jeg dere, det skal bli lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen!» Markus evangelium 6:11.
Da disiplene ville at Jesus skulle få ild til å falle ned fra himmelen og fortære byer hvor de ble avvist, sa han: ‘Dere vet ikke hva slags ånd dere er av’, Lukas 9:55.
‘For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse’. Og de gikk til en annen landsby, Lukas 9:56.
Hvilken ånd er de da av, de som tar livet av dem som ikke vil følge deres tro, vedtatt på kirkemøter?
Jesus oppmuntret aldri til opprør mot okkupanten Romerriket, i sin egen tid. Han forkynte i stedet for dem. Han ba aldri kristne om å forfølge jøder eller noen i det hele tatt! Han forkynte og ba oss gjøre det samme til alle folkeslag.
Jesu budskap var radikalt og er det fortsatt. Dette er vi kalt til å forkynne i en verden full av hat, opprør, drap og kriger: «Elsk deres fiender».
For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for folkeslagene, for at Du skal være til frelse like til jordens ende’, Apostlenes gjerninger 13:47.
Kilder: For forfølgelse fra den katolske kirke, bøkene: ‘The Truth Triumphant’ eller ‘Sannheten seirer’ på norsk. Den er full av kildehenvisninger fra tiden det skjedde. Kan leses online her: https://www.bibelmuseum.no/wordpress/kirken-i-odemarken/
Mot historiens klimaks, kan leses online her: www.mothistoriensklimaks.no
ETHB
