Utviklet eller skapt – del 2 av 6
Ordene mikro- og makroevolusjon, har glidd inn i manges vokabular når det kommer til debatten mellom Darwinister og de som tror på den alternative forklaringen om kilden til liv og ulike arter.
Hvis vi ønsker å følge med på nyere forskning knyttet til Darwins teser, må vi slutte å bruke begrepet mikroevolusjon om naturlig utvelgelse, for det er i dag bred enighet blant biologer, om at slike miljøtilpassede justeringer, ikke har noe som helst med evolusjonsprosessen å gjøre.
På øygruppa Galapagos, hvor Darwin gjorde mye av sin grunnforskning, oppdaget han at på noen av øyene hadde planter med veldig harde frø, ekstra gode livsbetingelser og de spredte seg og tok over plassen til andre planter, som hadde mindre og mykere frø.
På flere av øyene var det finker med små tynne nebb og på andre øyer var det finker som hadde korte og kraftige nebb. Disse fuglene var bare ulike utgaver av finker, på samme måte som katter og hunder kan være kryssparet til å være svært ulike, men de tilhører alle den art de er, og kan aldri bli noe annet. Katter kan aldri bli hunder eller motsatt. De omtalte finkene kunne heller aldri, av genetiske arts-begrensninger, bli kråker eller måker.
Finkene med korte og kraftige nebb, klarte å knuse de harde frøene, og fikk derfor nok næring. De ble naturlig nok etter hvert de dominerende finkene på øyene med harde frø. Finkene med tynnere nebb, overlevde ikke i dette miljøet, fordi de ikke fikk i seg nok næring. De døde ut eller klarte å fly til andre av øyene, med plantene som hadde små, myke frø. Der dominerte de og spredte seg.
Darwin oppdaget også at det var møll med ulik farge på vingene. På steder hvor trestammene hadde lys bark, ble møll med sorte vinger fort utryddet, fordi de lett ble oppdaget og spist av fugler. På relativt kort tid var det derfor ingen mørkvingede møll igjen i disse skogene, bare møll med lyse vinger, siden de var godt kamuflert. I skog med trær som hadde mørk bark, skjedde som forventet det motsatte. Darwin og alle som senere aksepterte hans teser, kalte lenge denne naturlige utvelgelsen for mikroevolusjon. Med den kunnskap naturvitenskapen har i dag, kaller ingen forskere miljømessige tilpasninger for evolusjon, det er bare prosesser som isolerer ut de artene som ikke er, eller er, best skikket til å klare seg i et gitt miljø.
Disse to eksemplene fra Galapagos, ble i omtrent all evolusjonslitteratur, omtalt som enestående gode eksempler på evolusjonsfenomenet. Det vi vet i dag, er selvfølgelig at ingen nye arter av verken møll eller finker, ble utviklet og begge de to ulike utgavene sameksisterte, men tilhørte naturlige variasjoner i økosystemer som ga dem de beste livsbetingelser. Det var miljøfaktorer som gjorde en av utgavene mer levedyktig enn den andre, på et spesielt sted. Helt nye arter kan ikke komme fra naturlig utvelgelse.
Det som populært kalles makroevolusjon, eller morfologisk evolusjon, er ideen eller teorien at biologisk kompleksitet kan finne sted, hvor en art utvikler seg til en helt annen art som ikke eksisterte før.
Teorien hevder at den alt omtalte prosessen med naturlig utvelgelse, sammen med genetisk mutasjon, er ansvarlig for denne morfologiske evolusjonen. I videre innlegg i denne serien, skal vi vise at også denne teorien er i dag påvist å være fullstendig biologisk umulig. Vi skal se at denne observasjonen og erkjennelsen, inngår som årsak til at utviklingslæren har havnet i en ideologisk krise, på grunn av at teoriens antatte mekanismer er påvist å ikke eksistere. Vi skal lese at anerkjente evolusjons-biologer, tordner mot sine forskerkolleger, og utfordrer dem til å komme ut av sine premissbobler og være ærlige, og de skriver at med dagen kunnskap, vet vi at ‘Neo-Darwinismens’ naturlige utvelgelse sammen med mutasjon, ikke under noen omstendighet kan produsere nye arter.
JB
