Hvem er fienden?

I noen kristne miljøer vi kjenner til, møter vi holdninger som kommuniserer at det er langt flere «fiender» å passe seg for enn venner å være sammen med. Kriteriet for både vennskap og uvennskap, synes å være den mening man har om gitte temaer.

????????????????????????????????????????????????????????????????????????

1. Mange er mer eller mindre påvirket av et sektsyndrom, hvor det er farlig å utvikle andre meninger. Man stoler lettest på en leder når skrift skal tolkes og man føler seg tryggest jo mer like vi er. Men dersom fundamentet står fast, er ulike synspunkter et enormt utviklingpotensiale

Fenomenet har trolig som årsak visse subkulturer, hvor medlemmer opplæres til å anta at meninger er kriteriet for frelse eller fortapelse. Medkristne som har erfaringer, overbevisninger eller kunnskap om noe knyttet til den kristne tro, som er annerledes enn enkeltes kollektive oppfatning, defineres som fiender man må unngå å ha kontakt med.

Det signaliseres ofte i disse miljøene, at alle som ikke er samstemte med gruppas egne synspunkter om det meste, både kan og burde baksnakkes og advares mot. Motivet kan være et sektbehov, som prøver å hindre at egne medlemmer selv velger å undersøke, vurdere og finne ut av hva andre kristne har oppdaget. Ofte vil slike miljøer ønske at ledere skal definere sannhet, og at medlemmer skal tro det de blir fortalt. Toleransegrensen for ulikhet blir da som forventet ganske lav og vilje til å møte andre mennesker hvor de måtte være i sin kristne utvikling, bli mangelfull.

Det burde ikke overraske noen, at både konservative og liberale kristne miljøer, kan fremme denne viljen til å identifisere medkristne som fiender, hvis de skulle stå for noe som ikke er synkronisert med egen gruppe eller subkulturs synspunkter. Samtidig møter vi ofte paradokset, at begge disse ideologiske motpolene, ofte er ivrige med å utbasunere sin egen evne til åpenhet og tilgjengelighet. Men få er de som får møte denne selverklærte velviljen og mange er de som i stedet møtes med lukkethet, mistenksomhet og avstand.

???????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????

Mange av de som snakker vondt om deg bak din rygg, kan ha et svært så smilende ytre når de møter deg. Noe som kan tolkes som en kristelig oppførsel. Jesus kalte det hykleri.

Et potensiale for vekst.

Jesu disipler var vanlige mennesker i sin samtid, og de fleste av dem hadde praktiske og jordnære yrker, da Mesteren kalte dem til å gå i hans skole, for å bli evangelister. På et tidlig og umodent tidspunkt, var noen av dem mest opptatte av å plukke opp en slags guddommelig makt, posisjon og myndighet, ved å oppholde seg nær Mesteren. De ble stadig møtt av fariseernes kritikk, og lengtet etter å kunne demonstrere at de også hadde autoritet. Disse holdningene kom til syne da et par av dem fikk et familiemedlem til å foreslå at de begge burde gis plass ved Jesu høyre og venstre side når han etablerte sitt rike. ‘Dere vet ikke hva dere ber om’ sa Jesus til dem, Matt. 20:22. De var ikke onde mennesker som med sin holdning ble Jesu fiender, men de demonstrerte et behov for vekst og modenhet, før de var samstemte med himmelens prinsipper.

???????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????

Ekte og sann kjærlighet er en gave vi får fra himmelen. Noen kristne menigheter bruker «love bombing» for å få mennesker med i menigheten og noen har egne VIP venner som ikke er i menigheten og som de kun skal etablere en tid for å få dem med i menigheten. Dersom det ikke oppleves som ekte vennskap over tid, er det falskhet og hykleri.

Jesus kunne ha avvist dem på grunn av deres svakheter og forkastet dem som brukbare i sin tjeneste. I stedet var han villig til å arbeide med dem og lede dem videre på veien mot brukbarhet. Noe senere, i den første kristne menighetens historie, møter vi dem med karakterer som både demonstrerer åndelig modenhet og en ydmykhet som de hadde lært i relasjon med Jesus.

I en episode i Bibelen, måtte Jesus si til den ivrige og spontane Peter: ‘Vik bak meg Satan’, Matt. 16:23, fordi denne disippelen, der og da, lot seg friste av den Onde, ved å tillate djevelen å herje med en av sine karaktersvakheter. Denne begrensningen gjorde ikke Peter til Jesu fiende, men viste både Frelseren og Peter selv, at Gud ikke var ferdig med han ennå. Gud er faktisk ikke ferdig med noen av oss, og det inkluderer også du og jeg, sammen med alle andre som er på vei mot det kristne målet og som har forskjellige meninger om ulike kristne temaer.

Det innebærer naturlig nok at kristne som tilhører andre kirkesamfunn enn oss, og som kanskje lærer noe vi opplever ubibelsk, selvfølgelig ikke er våre fiender. Det betyr bare at vi gjennom kjennskap og vennskap med dem, kan få anledninger til å dele og vitne om vår overbevisning og begrunnelsene for våre standpunkter.

????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????

Jesus ville at de kristne skulle være kjennetegnet av at de elsket hverandre. De innebærer også å tåle hverandre.

Et alternativ.                                                                                       Tenk om vi som kristne, uansett hvilken fraksjon eller subkultur vi identifiserer oss med, kunne bli enige om at vi er søsken, selv om vi har ulike erfaringer og oppfatninger om hvordan det kristne budskapet skal forstås. Han som er alle kristnes forbilde, evnet å møte mennesker der de var i sin åndelige utvikling. Han ble både hånet og anklaget når han brukte tid med dem som hadde svakheter å slite med. Det etablerte presteskapet kalte han djevelbesatt og gjorde Guds egen Sønn til sin religions fiende.

Barmhjertighet mot alle.                                                                                                     Samaritanene var erklærte fiender av de konservative jødene. Det var teologiske uenigheter som var kilden til deres uvennskap, men Jesus benyttet flere anledninger til å utfordre sitt eget folks holdninger til dem, selv om samaritanene beviselig tok feil på flere områder med hensyn til den bibeljødiske tro.

003-jvh-parables

Den barmhjertige samaritan. Han hjalp uten å tenke på om han hadde tid eller var redd for røvere m.m. Han tenkte heller ikke på om han kunne få noen fordel av det. Han gjorde det av medlidenhet med han som lå forslått ved veien.

En historie han delte i en debatt med de religiøse lederne, er den kjente beretningen om den barmhjertige samaritan. Han fortalte at både en jødisk prest og en levitt, oppdaget på en reise, en mann som var overfalt av røvere og lå på stien mellom Jeriko og Jerusalem. Begge de superåndelige jødiske teologene lot mannen ligge, men en samaritan hjalp han og reddet hans liv. Historien var usedvanlig provoserende for prestene og de skriftlærde, men Jesus viste ved denne fortellingen at rett teoretisk teologi ikke teller noe uten en praktisk og ærlig demonstrasjon av Gudsrikets karakterprinsipper. Den sårede og døende mannen var trolig en jøde, men ble reddet av en de selv definerte som fiende. Mannen jødene anså som kjetter, opplevde ikke at noen var hans fiende, og framviste Guds holdning til alle mennesker.

Ingen av oss kan forandre vår egen karakter, men vi kan velge å bli endret når Guds Ånd viser oss våre behov. Det valget tar nemlig ikke Gud for noen av oss. Kraften til karakterforandringen er hans, etter at vi har valgt endring eller seier med vår frie vilje og ber om hans guddommelige kraft til å realisere den. Himmelens oppskrift er ‘mitt valg og Guds kraft’.

Er vi stolte av natur, kan han gjøre oss ‘små i oss selv’, Matt. 5:3. Er vi hovmodige av natur, an han gjøre oss ‘saktmodige’, når vi ber han om det, Matt. 5:5. Er vi hensynsløse av natur, kan han gjøre oss ‘barmhjertige’, som svar på våre bønner, Matt 5:7. Hvis vi kjenner motvilje mot dem som møter oss med antipati og hat, kan vi be om himmelsk kraft til å elske dem, og han vil garantert svare på vår bønn og forandre oss, Matt 5:44. I møte med dem som gjør oss til sin fiende, kan vi be om å få møte disse holdningene med guddommelig kjærlighet, vers 44. Hvis vi opplever forfølgelse på grunn av vår bibelske tro og erfaring, kan vi motta oppriktig lyst til å ‘be’ for forfølgerne, vers 44. Skulle noen ha glede av å forbanne oss, vil Jesus forme i oss et ønske om at han velsigner dem, vers 44. Blir vi spottet, løyet på eller opplever at onde rykter spres om oss, på grunn vår kristne overbevisning, tro og erfaring, vil Jesus gi oss styrke til å føle glede over å være hans vitner, til tross for noens mishag.   ???????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????

Den virkelige fienden identifisert

Kristne har ikke selv noen fiender, men noen kan velge å gjøre de kristne til sine fiender. Selv de som kommuniserer hat og sinne, er selv mottakere av holdninger og mentalitet som både Guds og alle menneskers virkelige fiende er kilde til. Vi bodde i et land et par år, nær en dyrehage. Hver morgen kunne vi hør den gjennomtrengende og dype brølingen fra løvene, når de signaliserte at de ville ha mat. Bibelen forteller oss at vår virkelige motstander er djevelen, og han ‘går omkring som en brølende løve’, 1. Pet 5:8. Han gjør seg ofte både hørbar og synlig for oss alle. Men Gud tilbyr oss beskyttelse, ved sitt nærvær i våre liv, slik at vi ikke behøver å ‘gi ham rom’, Ef. 4:27. Gud lover at han til slutt ‘vil gjøre ende på djevelens gjerninger’, 1. Joh. 3:8, men han vil også nedkjempe hans kraft og innflytelse i våre liv mens vi ennå er her nede.

JB

 

 

Tags: , , , , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply