Artikkel nr. 2 i serien; Gud – hvor er du?
Gud ga mange lover i tillegg til både de ti bud, de seremonielle offerlovene og lover om ulike høytider. Noen av disse lovene er ganske detaljerte beskrivelser av situasjoner som på mange måter utdyper hovedbudskapene i Guds ti bud. Det dreier seg bl.a. om hvordan prinsippene i Guds lov skal forstås, anvendes og håndheves.
Disse spesielle lovene framstår egentlig som fornuftige både åndelige, sosiale og fysiske «kjøreregler», som burde ha sitt utspring i vår omsorg, kjærlighet og respekt for både Gud og medmennesker. Disse gudgitte og praktiske lovene er selvfølgelig ikke avskaffet på grunn av Jesu offerdød, siden de ikke har noe som helst å gjøre med offerseremoniene og heller ikke er øremerket for bare Israelfolket.
Gud bryr seg om alle, og vil at de som identifiserer seg med hans navn, skal eie den samme holdningen. En lov som påbød alle å ta vare på dem som selv har lite ressurser, finner vi i 3. Mosebok 19:9.10.
«Når dere høster inn grøden i landet deres, skal du ikke høste helt ut til kantene av åkeren din. Du skal heller ikke samle inn det som er blitt stående igjen etter innhøstingen. Du skal ikke holde etterhøst i vingården din, og du skal ikke samle inn nedfallsfrukten av druene. Du skal la dem bli igjen til den fattige og fremmede.»
Når det gjelder denne spesielle loven, som påbyr å være rundhåndet og sørge for dem som ikke har nok, burde det ikke være vanskelig å se at selv om vi lever i et samfunn hvor de fleste ikke har jordbruk som levevei, kan vi godt forstå grunnprinsippet i Guds forskrift.
Vi kan alle finne måter å praktisere denne innsikten på. Loven er egentlig en appell om å tenke Guds tanker etter Ham. En bønn om motivasjon og holdningsendring, slik at vi ved Guds hjelp blir romslige og stiller opp for medmennesker med både gavmildhet, hjelpsomhet og gjestfrihet.
En annen av lovene Gud ga sitt folk, viser hans omtanke og respekt for de eldste i samfunnet. Gamle mennesker har levd sine liv og brukt fysiske og mentale krefter, talenter, kompetanse og ferdigheter til å bidra overfor mange. Samtidig kan de på grunn av sin alder ha mindre fysisk styrke, begrenset evne til fleksibilitet og kanskje redusert både hørsel, syn og fysisk balanse, enn de hadde som yngre. Derfor ga Gud sitt folk en lov som spesifiserte den holdning og omtanke de skulle ha i møte med de eldste. Denne lovens ordlyd er: «Du skal reise deg for de grå hår og vise en gammel mann ære». 3. Mosebok 19:32.
Vi må tro at denne loven strekker seg mye lengre enn bare å reise seg på bussen eller på et overfylt tog, for å gi de gamle et sted å sitte. Det er lett å tolke denne spesielle loven som en utvidelse av innholdet i de ti bud. Det femte bud i Guds evige, hellige og tidløse lov, sier:
Du skal hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg,» 2. Mosebok 29:12.
En annen lov som uten tvil gjelder oss alle, uansett tid, er loven om ikke å baktale noen med ondsinnede holdninger. Denne loven budskap er:
«Du skal ikke fare med slarv blant ditt folk», 3. Mosebok 19:16.
Jeg tror at en av de mest effektive måtene å demonstrere feig ondskap på, er vel nettopp å snakke nedsettende om andre, uten å gå til personen det gjelder, hvis vi mener det er noe viktig som burde påpekes og utfordres. Å fare med «slarv», som faktisk er ordet Gud selv velger å benytte, betyr nettopp å spre rykter og baktale.
Enda en lov som Gud ga både sitt eget folk og selvfølgelig alle som hevder at de tror på ham, er omtalt 3. Mosebok 19:11.
«Dere skal ikke stjele og dere skal ikke lyve. Dere skal heller ikke fare med svik mot hverandre».
Både forbudet mot å ta noe som tilhører andre og loven som forbyr å si noe som ikke er sant, gjenspeiler også som kjent de ti bud, da henholdsvis det åttende og niende bud, i Guds lov. «Å fare med svik», blir på en måte en fellesnevner og selve essensen av også de nevnte to budene. Det er en mentalitet og en holdning som Gud, i denne loven, informerer om at han ikke ønsker å se i sin menighet.
En videre lov som Herren ber oss om å etterleve, er påbudet om ikke å bære nag overfor noen. Ordlyden i loven finner vi i 3. Mosebok 19:16.17. 26.
«Du skal ikke være blodtørstig overfor din neste.» «Du skal ikke ta hevn og du skal ikke bære nag … men du skal elske din neste som deg selv».
Utgangspunktet for denne loven er trolig situasjoner hvor andre har sagt eller gjort noe som går oss imot eller kritiserer noe vi selv står for. Å «ta igjen» eller ønske at det ikke skal gå våre «fiender» vel, representerer en motbydelig mentalitet for Gud. Ingen av oss bare «er» slik og derfor må fungere på denne måten. Absolutt alle karaktertrekk som bryter med Guds prinsipper, som livet erfaringer har utviklet i vår falne natur, kan Gud endre.
Oppskriften er ikke at vi selv, med motivasjon og egeninnsats, skal temme den falne naturen og «prøve» så godt vi kan, å «ikke være slik». Men når Guds Ånd viser oss våre karaktersvakheter, noe som alltid skjer når vi ber om det, må vi likevel bevisst velge å lyde Gud, selv om vi ikke evner det i egen kraft, og deretter straks be Guds Ånd realisere vårt valg. Gud tar aldri dette valget for oss, men han håndhever og gjør alltid der og da vårt valg mulig, når vi ber om det. Denne geniale endringsplanen for et samarbeid med Gud, hvor vi velger og Han gir kraft, er oppskriften for hvordan Gud forandrer vår karakter til å være samstemt med Hans vilje. Det er slik vi kan vandre i Ånden og med Gud.
En lov som alltid er å både minnes og etterleves, til alle tider, er forbudet mot å inngå avtaler med mennesker, ideologier eller systemer som står for ideer som bryter med prinsippene i Guds Ord. Lovens ordlyd i 2. Mosebok 34:15 hvor det står:
«Vokt deg så du ikke slutter noen pakt med dem som bor i landet, for de driver hor.» (avgudsdyrkelse).
Bibellesere som er kjent med Skriftens symboler, vet at ordet «hor», altså utukt, i både Bibelens profetier og omtale av ideologiske preferanser i Skriften, illustrerer troløshet mot Guds lover og prinsipper. Denne loven sier ganske enkelt at vi ikke skal slutte pakt med eller inngå gjensidige avtaler med noen som selv ignorerer Guds prinsipper og innholdet i Hans lover. Hvis en slik samarbeidsavtale i tillegg innebærer at vi selv må nedtone, kamuflere, tie om eller kanskje helt ignorere budskap og sannhet som Gud vil vi skal stå for og forkynne, da blir denne loven spesielt viktig.
Andre måter Bibelen formidler denne loven på, er fra 2. Mosebok 23:25 og 33. «Du skal ikke slutte noen pakt med dem eller med gudene deres. For hvis du tjener gudene deres, vil det sannelig bli en snare for deg».
Det er umulig å omtale denne viktige loven fra Gud, uten å minne om at en avtale med et økumenisk og felleskirkelig system, om bare å forkynne en «teologisk minste fellesnevner», som alle er enige om, uten tvil kan representerer å ignorere dette påbudet fra Herren. Vi må være villige til både å advare mot falsk og ubibelsk lære og samtidig forkynne Bibelens sannheter.
En lov som uten tvil kan oppleves like aktuell i dag som på Israels tid, er loven som gjelder de holdningene vi har til behandlingen vi gir mennesker som kommer til oss fra andre miljøer og kulturer. Denne loven, som er omtalt i 3. Mosebok 19:33.34, har følgende ordlyd:
«Hvis en fremmed bor sammen med dere i landet, da skal dere ikke undertrykke ham. En fremmed som bor blant dere, skal regnes som en innfødt, og du skal elske ham som deg selv».
Det kan til og med tenkes at Gud bringer medmennesker til oss, fra andre kulturer og livsforhold, slik at vi kan være talspersoner og eksempler på himmelens prinsipper. Ved dette vitnesbyrdet kan vi lede andre til å kjenne den sanne Gud.
Et oppslag i en av de største avisene i Norge for en tid tilbake, inneholdt en påstand fra en av landets mest kjente og erfarne rettsadvokater. Han hevdet at det ikke er noe sted hvor det lyves mer enn i en rettsal. Han inkluderte både aktoratet, forsvarerne og til og med dommerne, i denne kvasse anklagen. Neste dag kommenterte flere andre advokater hans kommentar i media og støttet påstanden.
Guds appell er: «Dere skal ikke gjøre noe urett i dommen». «Du skal ikke favorisere den fattige og du skal ikke vise den mektige ære. I rettferd skal du dømme din neste». 3. Mosebok 19:15 og 35-37.
Denne loven gjelder selvfølgelig ikke bare hvordan rettferdighet respekteres i en rettsal, men er vel like aktuell når vi privat dømmer våre medmennesker. Ingen av oss vet alt om andres liv og vi kjenner ikke til hvilken bakgrunn andre har, og de «slag og arr» ulike erfaringer kan ha tilført mennesker. Med stor varsomhet må vi vurdere vår neste.
En Guds lov som uten tvil oversees av mange som driver landbruk, er loven om å gi jorden en sabbatshvile. Budskapet er fra 3. Mosebok 25:3.4. 20-22
«I seks år skal du så åkeren din, … men det sjuende året skal det være sabbat med høytidelig hvile for landet. Hvis du sier: Hva skal vi spise i det sjuende året, siden vi ikke skal så eller høste? Da skal jeg befale min velsignelse å komme over dere i det sjette året, og det skal gi avling som rekker for tre år».
Dette er et utrolig løfte. Vi som skriver dette er kjent med en norsk bonde som valgte å følge denne loven fra Gud, og han vitnet om at Gud holdt det han lover. Alle hans jordlapper fikk hver for seg hvile hvert sjuende år og han fortalte om både volum og kvalitet på det han dyrket som ikke på noen måte kunne være tilfeldig. Når de andre bøndene i samme område savnet regn eller sol, fikk hans jorder det de trengte til rette tid
Alle som forholder seg til innholdet i Bibelen, kjenner til at Gud også har gitt lover som forbyr noen dyr og fugler som føde for mennesker.
I 3. Mosebok 11:47 leser vi: «Dere skal skjelne mellom det urene og det rene, og mellom dyr som kan etes og dyr som ikke kan etes».
Deretter gir Gud gjennom sin tjener Moses, en detaljert liste over dyr, fugler og fisker som kan benyttes som menneskeføde og hvilke dyr som ikke skal spises.
I det gamle testamentet, visste nok ikke folket så mye om hvorfor Gud lagde et skille mellom spiselige og uspiselige dyr. I dag vet vitenskapen en god del mere om hvorfor Bibelens «urene» dyr ikke er godt egnet som menneskeføde. Kanskje både individuelle sykdommer og noen av historiens store epidemier, pandemier og smittsomme plager, kunne vært unngått, om Guds spiseseddel var tatt til følge. Selv om det ennå er noe vi ikke forstår, knyttet til dette påbudet fra Gud, kan vi likevel velge å lyde Herren og vite at lovene er gitt fordi han elsker oss og vil beskytte oss fra sykdom og lidelse.
Det er forresten kjent gjennom solide helseundersøkelser, inklusivt den store Loma Linda undersøkelsen i California, hvor hundretusener av mennesker var med over veldig mange år, at personer som følger Bibelens spiseseddel, rammes av færre alvorlige sykdommer enn dem i den generelle befolkningen, som ikke forholder seg til Guds råd.
En Guds lov som har å gjøre med spiritisme og kontakt med en åndeverden som ikke representerer Guds Ånd, kan vi også inkludere. Spiritisme er blitt så vanlig i vår tid, at fenomenet er å finne i aviser, i filmer, TV-programmer, ukeblader, men også i tegneserier. Spøkelser, okkulte fenomener, gjengangere og kontakt med det mange tror er åndene til de døde, florerer over alt. Det mange ikke forstår, er at det er djevelen selv og onde ånder som lar seg nå og som forfører mange til å tro at de er de avdøde.
Forbudet fra Gud sier: «Vend dere ikke til åndemanere og dem som driver med spiritisme. Søk dem ikke, så dere ikke blir urene ved dem. Dere skal ikke søke overnaturlige varsler eller drive med spådomskunst. Jeg er Herren deres Gud», 3. Mosebok 19:26.31.
En Guds lov som dagens tidsånd ignorerer grovt, er forbudet mot nakenhet utenfor en ekteskapsrelasjon. Loven er nevnt i 3. Mosebok 18:6.7 og gjelder både mellom familiemedlemmer og ovenfor fremmede. Gud forholder seg til menneskets falne natur, og vet at mye umoral og hor har blotting som utgangspunkt. Også denne loven er gitt som beskyttelse.
Ulydigheten mot Guds styresett og all den lovløshet, vold, ondskap og nød som denne opposisjonen forårsaker, skal ikke vare evig. Gud skal til slutt gjøre ende på all ulydighet og hans plan er å ta med seg til himmelen alle dem som respekterer Guds prinsipper. Samtidig vil han måtte ødelegge denne verden og alle som valgte å fortsette med sin motstand mot Gud.
Den gamle jorden og menneskene som valgte å ikke samarbeide med Gud, vil bli ødelagt.
«Jeg skal fullstendig rydde bort alt fra jordoverflaten, sier Herren. Jeg skal rydde bort mennesker og dyr. Jeg skal rydde bort fuglene under himmelen, fisken i havet og alle anstøtsteiner (avgudsdyrkelse) sammen med de ugudelige. Jeg skal utrydde menneskene fra jordoverflaten, sier Herren,» Sefanias 1:3.4. Også i Bibelens siste bok, i Johannes åpenbaring, møter vi budskapet: «Du (Gud) skal ødelegge dem som ødelegger jorden», Åpenbaringen 11:18.
Ifølge Bibelen vil Gud til slutt skape en ny jord, hvor innbyggerne er dem som til alle tider frivillig valgte å ta imot Guds kraft til å leve etter Herrens lover. Alle mennesker som har levd på denne kloden, og som fulgte Guds vilje, og alle som med den samme mentalitet lever når Jesus kommer igjen, vil til slutt bli med Jesus til himmelen og etterpå bli borgere på den nyskapte jorden.
