«For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning… Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer… De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen framfor Skaperen...» Rom. 1:19.20.22.25.
Det var bare snakk om tid før det måtte skje. Alt lå til rette for at fenomenet skulle dukke opp, og flere kristne observatører har faktisk ventet på det. Nå er det her: «The godless church, eller «The Sunday Assembly» som er bevegelsens offisielle navn.
De to britiske komikerne (det var nesten forventet at initiativet ville komme fra denne bransjen) Sandersen Jones og Pippa Evans, fikk ideen i fjor, da det gikk opp for dem at mere enn 90% av det som foregår i Englands mange bibelliberale kristne menigheter, ikke hadde noe som helst med Gud å gjøre. De observerte at kirkenes primære selvgitte oppgave var å møte menneskers sosiale behov, og at godt over halvparten av engelske kirkegjengere ikke har noe som helst forhold til en Gud, men kommer til kirken nettopp for å tilfredsstille sine sosiale behov og oppleve tilhørighet.
I den økumeniske utvanningsprosessen, hvor minste fellesnevner av alles kollektive trosmessige enhet vektlegges, er det nesten ikke noe igjen å forkynne, utenom et søtt og allment sosialt evangelium, hvor elementær medmenneskelighet er fokus.
Grunnleggerne av bevegelsen benekter ikke at det er et snev av ironi i lanseringen av den gudløse kirken, men de går ikke med på å kalle den en ateistkirke. Ideen er heller at mennesker kan tro hva de vil, men det er ikke noe fokus på Gud i kirkens ulike arrangementer.
De annonserte i media at en menighet skulle starte opp i London og de var optimistiske nok til å sette fram 50 stoler. Det kom 200. Ikke mange uker etterpå møtte over 600 mennesker opp til de regelmessige samlingene. De måtte snart finne seg et større lokale og må nok flytte på seg opptil flere ganger i framtiden på grunn av den stadige veksten.
Komikerparet dro på en turne med sin ide, både til ulike engelske byer, og til USA, Canada og Australia. Snart var gudløse mega-kirker etablert i en rekke byer, blant annet i Los Angeles, San Francisco, Vancouver og New York. Også i Australia vokser de populære gudløse menighetene.
De to britiske komikerne Sandersen Jones og Pippa Evans startet denne kirken.
Et av kirkens mottoer er: «I believe in life befor death». (Jeg tror på livet før døden). Et annet motto er: «Lev bedre. Hjelp ofte. Undre mer». Kanskje ikke en veldig avansert formulering, men kirkens «evangelium» er klart nok.
De synger «lovsanger» ledet av egne lovsangsteam. Blant favorittene er: «Lean on Me» og «Here comes the Sun.» Blant de mange andre fengende pop-inspirerte «lovsangene», bli nok de fleste av dem, av og til, sunget i noen vanlige bibelliberale kristne menigheter også. De har korte inspirerende taler om positiv psykologi og ofte litt stand-up-humor. I tillegg snakker de om kjærlighet, vennlighet og klapper, svaier med armene og danser litt for å uttrykke glede og tilfredshet. Og det er uten tvil sundt og behovsmettende.
Flere ulike sosiale aktiviteter er også med i kirkeprogrammet, deriblant lek og sportsaktiviteter. Søndagsskolen for barna er heller ikke uteglemt, hvor sanger med kroppsbevegelse og litt larmende tromming hører med. Konserter er det mange av og kirkekaffen er selvfølgelig god.
Som rimelig er tar menigheten opp kollekt og anbefaler sine trofaste medlemmer om å betale tiende, siden det koster å drive et «kirkesamfunn». Arrangørene regner med å komme på TV snart med sitt budskap og slikt koster jo penger.
Observatører hevder at mange som kommer til møtene vil finne at de er så like de tilbudene de er vant til i en vanlig liberal kristen menighet, at de omtrent ikke vil merke forskjellen. Det gud-relaterte elementet i forhold til det sosiale, i tradisjonelle bibelliberale forsamlinger, er såpass marginalt at det nesten ikke er å legge merke til. Noen seremonier, ritualer, fraser og klisjeer, som betyr svært lite for mange, representerer ofte det eneste som assosieres med kristennavnet i en rekke vanlige kirkesamfunn.
Over 20% av befolkningen i USA tror ikke på Gud, men mange mennesker i denne kategorien går likevel regelmessig i en menighet i dette landet. De går ikke for å høre Guds ord, men det slipper de også å bli pådyttet i mange forsamlinger. Et golf-klubb eller Country klubb medlemskap koster såpass mye, at de gudløse kirkene lett vil oppleves som et bedre alternativ.
