Amygdala

logoVår vidunderlige2

som hører udelelig sammen….

AMYGDALA

Amygdala er en del av det limbiske system og befinner seg i enden av hippocampus i hjernen (se bildet). Hippocampus er det generelle hukommelses senteret i hjernen som Amygdala er en del av.

Amygdala er først og fremst viktig for at vi skal huske hva som kan være farlig og derfor unngå det. Som å brenne seg på en plate eller unngå en aggresiv hund. Da vil dette lille organet gi beskjed til hjernen som utvirker handlingen som skal unngå faren.

Dens store oppgave er å respondere på og huske ting som er knyttet til sterke følelser, særlig frykt, men også sterke, gode opplevelser. Hvorfor er vi skapt med et slikt organ? Er det ikke best om vi glemte alt det vonde så godt vi kan? Vel, dette organ er ansvarlig for at vi frykter det som er utenfor vår kontroll.

148px-Amygdala_dorsal_viewDen reagerer også på stimuli eller hendelser som tidligere har gitt oss en følelse hvor vi har følt oss truet eller som har vært direkte farlig. Hvis jeg tidligere har falt ned fra stor høyde med mye smerte og ubehag, og så følger gjerne en sterk høydeskrekk senere, da er det amygdala som reagerer helt naturlig. Slik vil den varsle kroppen for å unngå det ubehagelige eller direkte farlige.

Flerfoldige studier har vært gjort ved å forsiktig fjerne amygdala hos rotter. Etter at den var fjernet var ikke rotter redd for noen ting, heller ikke for katter. Med amygdala fjernet hadde rottene ingen minner lenger om frykt.

Men noen av oss er redd for ting vi aldri har hatt noen negativ opplevelse med, som f.eks å snakke i en stor forsamling. Det er visst en årsak til dette. Da vi alltid prøver å ta vare på oss selv kan vi bli redde for ting som muligens kan skade oss eller vår selvrespekt. På den måten kan Amygdala stimulere til økt oppmerksomhet.

Amygdala påvirker også vår aggresjon. Aggresjon er ofte en reaksjon på frykt.

Det har vist seg at størrelsen på Amygdala har sammenheng med økende aggresjon og adferd.

Copperfield

I historien om David Copperfield, forteller Charles Dickens om den lille David som ikke klarte å konsentrere seg på sin hjemmeskole når stefaren og dennes strenge søster satt i rommet og ventet på at han skulle gjøre feil.

Iblant kan man se en unormal funksjon i Amygdala betinget av angst, depresjon, autisme, post-traumatisk stress eller spesielle fobier. Årsaken kan være skader, utviklingsproblemer eller ubalanse i neurotransmitterne (se egne artikler om disse) På hanrotter har man f.eks sett at hjernen endrer hvordan den lagrer informasjon basert på om omgivelsene der den skal lære og utvikle seg, er trygg eller farlig.

Studier viser også at dette gjelder selv om læremiljøet er trygt, men faren kommer like etter. Vi kan derfor godt forstå at mobbing f.eks kan ødelegge innlæringsevnen.

En kuriositet er det vel også at liten sexlyst har sammenheng med liten Amygdala. Hos kastrerte menn f.eks er Amygdala skrumpet med 30 %.

Stress kan forandre hjernen

Det er vel neppe noen bombe at stress kan være usunt for oss. Nå sier imidlertid forskere at kronisk stress også kan endre deler av hjernen vår.

Hippocampus og amygdala

Vi har alle stress i livet, og det trenger ikke engang være usunt. Imidlertid kan kronisk stress forandre deler av vår hjerne, ifølge ScienCentral News. Forskere har sett nærmere på en liten bananformet del av hjernen som kalles hippocampus, som er en sentral del for læring og hukommelse. Bruce McEwen, professor ved det endokrinologiske laboratoriet ved Rockefeller University, forklarer mer om hippocampus:

- Det er en struktur som er veldig viktig for å huske hvor du var og hva du gjorde når noe viktig skjedde. Med andre ord: den skaper sammenhenger. For eksempel det å huske hvor du var og hva du gjorde 11. september 2001, det er en hippocampusfunksjon.

- Grunnen til at vi husker selve den forferdelige dagen, skyldes en annen del i hjernen som heter amygdala. Dette er en struktur som reagerer veldig sterkt på emosjonelt ladede hendelser, enten de er veldig positive eller veldig negative, sier McEwen.

 

Stress krymper del av hjernen

McEwen og hans team publiserte sine funn i Nature Neuroscience i februar 2003. De hadde undersøkt både svært stressede og ikke så stressede mus.

dendritter- Nerveceller har disse vidunderlige “trærne”, med grener, som er kalt dendritter, steder hvor andre nerveceller lager kontakt og sender kjemiske signaler, sier McEwen. Forbindelsespunktene kalles synapser.

- Når vi så på disse individuelle nervecellene på et dyr som var stresset eller ikke stresset, så fant vi noen veldig karakteristiske forandringer. For eksempel ble resultatet av gjentatt stress at grenene ble kortere og mindre forgrenet.

- Dette betyr færre forbindelser mellom synapsene, og det betyr at cellene ikke får så mye informasjon som de normalt ville gjort. Når du ser på mange av disse cellene innser du at mange av cellene i den delen av hjernen som kalles hippocampus viser innskrumping etter gjentatt stress.

Frykt og følelser

McEwens team fant at det motsatte skjedde i amygdala, den delen av hjernen som regulerer frykt og følelser.

- Med kronisk stress vokser neuronene i amygdala og blir større, sier McEwen.

- Det er påvist at amygdala kan bli enda større ved depresjoner, og det er helt sikkert at den blir mer aktiv.

Angst

Med andre ord: ved kronisk stress krymper dine celler i hippocampus, og cellene i din amygdala vokser.

Da kan det f.eks se slik ut: Du kan ha alle typer bekymringer, sinne og frykt, og så har du ikke hippocampus til å hjelpe deg til å forbinde det til hvor du var og hva du gjorde, slik at du kan gjøre det hele mer spesifikt. Som et resultat av dette kan du få generell angst som man ikke kan peke på en spesiell årsak til.

Dette kan også undersøkes ved å se på hjernen ved hjelp av såkalt magnetic resonance imaging (MRI). Ved hjelp av MRI kan en lage bilder av hjernen til levende personer mens de er våkne og bevisste.

Størrelsen på amygdala endres også ved post traumatisk stress disorder, viser en stor kontrollert undersøkelse blant krigsveteraner i USA. Hyppocampus var mindre enn normal.  Amygdala var tilsvarende større.

index Amygdala virker altså som en fare detector i hjernen som skal regulere angst og sosiale interaksjoner.

Dysfunksjon i Amygdala har blitt knyttet til mange psykiatriske og nerveutviklings problemer, inkludert ASD, schizofreni, bipolar forstyrrelse og depresjon.

Ved Rockefeller Universitet undersøkte de flere mus og fant ut at mus som opplevde kronisk stress, mistet nerveceller. Motsatt utprøvde de også hva som kunne hjelpe mus som ble utsatt for kronisk stress. Forandringene kunne altså ungås!    Neuronene i musenes amygdala mistet sine forgreininger etter 21 dager med stressfulle opplevelser. Men hvis nevroner i stressed mus ble behandlet med acetyl carnitine behold de sine forgreininger!

Så da finnes det løsninger?

McEven sier vi kan forsøke å takle stresset ved å gå ut og slappe av, nyte en hobby, være sammen med gode venner, dra på ferie, trimme, gjøre gode ting som dytter kroppen vår i riktig retning (øke de gode transmitterne). Forskere mener ellers at om du kommer ut for en situasjon du ikke kan kontrollere, så bør du ikke holde det inne i deg. Snakk med venner, familie, eller oppsøk en profesjonell.

Noen mennesker er mer sårbare enn andre, likevel er de sikre på at middelet som hjalp mus også kan hjelpe mennesker. Acetyl Carnitine blir naturlig produsert i kroppen hos både dyr og mennesker under normale forhold. Men undersøkelser viser at mange har for lite av det i kroppen.

Forskerne gjentok eksperimentet med mus og denne gangen behandlet de mus mot slutten av 21 dager med kronisk stress med acetyl carnitine. Effekten uteble ikke.

Hva er Acetyl -L karnitin?

I kosten kan den best fås ved å spise kjøtt og melkeprodukter. Vegetarianere kan best få det ved å spise bønner og avocado. Men det kan også kjøpes i form av piller. Her bør det i midlertid vises forsiktighet ved inntak.

Acetyl-L-karnitin er laget av L-karnitin i kroppen. L-karnitin og acetyl-L-karnitin brukes også for å hjelpe kroppen til å gjøre fett om til energi.

Acetyl-L-karnitin er viktig for mange kroppsprosesser. L-karnitin lages i menneskets hjerne, lever og nyrer. Kroppen kan omdanne L-karnitin til acetyl-L-karnitin og omvendt. Det er ikke klart om effekten av acetyl-L-karnitin er fra selve kjemikaliet, fra L-karnitin det kan lage, eller fra et annet kjemikalie.

Acetyl-L-karnitin brukes noen ganger for Alzheimers sykdom. Det forbedrer hukommelse og tenkeferdigheter, behandler symptomer på depresjon og reduserer nervesmerter hos personer med diabetes. Det brukes til mange andre forhold, men det er ingen gode vitenskapelige bevis som støtter mange av disse bruksområdene.

KILDER:

Bruce McEwen, professor ved det endokrinologiske laboratoriet ved Rockefeller University
Nature Neuroscience i februar 2003.
Cynthia Schumann, associate professor in the Department of Psychiatry and Behavioral Sciences at the UC Davis MIND Institute
The National Center for Biotechnology
 Harald Aastorp  2003   FRILANSJOURNALIST                                                                                                                                                                                                National Institute of Mental Health of the National Institutes of Health (R01MH097236).

 

 

Tags: , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply