H.C. Andersens berømte eventyr om «keiserens nye klær», har fått mange til å trekke på smilebåndet. Min kopi av hans formulering, her knyttet til de religiøse fagpersonene vi kaller teologer, er vel ikke så mye å smile av. Parallellen er ikke motivert av verken behov for humor eller for å være spydig, til det er temaet alt for alvorlig.
Det er relativt kurant å anskaffe seg en doktorgrad innen et tema, ikke minst på den ideologiske arena, hvor ideer blir materien det skal graves i. Ditt interesseområde kan egentlig være så smalt og spesifikt, at 99.9% av befolkningen ikke engang vet at det er noe å vite om den utvalgte fokuseringen. Vedrørende ekspertisen ditt studium gir deg, må du kanskje lete kloden rundt for å finne et miljø eller noen som kan samme smak og interesse.
I tillegg må vi ofte hanskes med et psykologisk fenomen som noen har gitt navnet «expansion of illusion». Det hele er egentlig et selvbedrag, og uttrykker seg hos litt for mange, ved at det de vet mye om, (uansett hvor begrenset det er), lett utvider seg og invaderer områder i sinnet hvor de egentlig har lite eller ingen kunnskap. Denne egenproduserte forførelsen skaper derfor en illusjon om tilført og overført kompetanse til tross for stor uvitenhet. Det innebærer at personer som har en høy faglig ekspertise knyttet til et gitt tema, ofte blir fristet til å regne med at de meninger de har om andre emner, også reflekterer fakta og objektiv kunnskap.
Det nesten absurde knyttet til denne observasjonen, er at alt for mange lederstyrte og autoritetstilbedende mennesker, lett glir inn i denne illusjonen, og faktisk forventer og tilfører den antatt lærde, nettopp den kompetansen vedkommende selv tror seg å være i besittelse av.
Når dette fenomenet overføres til den teologiske arena, er vi overraskende ofte vitne til at pastorer og ledere i kristne organisasjoner, nærmest står i kø for å ha personer med doktorgrader i teologi, som undervisere og forkynnere for samlinger med den kristne grasrota. For det første vil tittel og anseelse trekke folk, og i tillegg vil ideer, lærepreferanser og dogmer kunne lanseres med minst mulig opposisjon. Vår kulturs tilbedelse av ideologiske fagfolk slår til for fullt og kan derfor benyttes av ideprodusenter til å sementere trosprioriteringer.
Vi har selv vært med på grundige analyser av ulike teologers presentasjoner med hensyn til temaer som lett kan etterprøves med kjennskap til innholdet i Guds Ord. Noen ganger har vi omtrent vært målløse av undring over hvor mye svada og synsing som presenteres. Siden dette har å gjøre med personer som etter sigende er i besittelse av kunnskap om den vitenskapelige metode og lovene for logisk resonnering, har vi lov til å forvente kognitiv ryddighet. Likevel har vi dessverre ofte vært vitne til massiv bruk av «stråmenn», udokumenterte antakelse, ignorering av lett tilgjengelig fakta og vilje til å forfalske siterte kilder.
Hensikten med dette innlegget og konklusjonen som naturlig nok ber om å bli inkludert, er selvfølgelig at ingen av oss kan delegere til andre, uansett hvor kunnskapsrike de hevdes å være, det som er viktig for et rett forhold til Gud og hans Ord. Denne kjøreregelen gjelder uansett hvor kunnskapsrike, «salvede» eller gudbenådede de hevdes å være.
Ved sin Ånd, kommuniserer Gud i sitt Ord til alle som søker sannhet. Å finne det som er vesentlig i Skriften, krever ikke kjennskap til verken hebraisk eller gresk. Skulle behovet melde seg for å sjekke eller dobbeltsjekke påstander om grunntekstens «egentlige» budskap, vil internett gi deg øyeblikkelig tilgang til den informasjon du søker. Alle vers i Bibelen er forklart og betydningen av alle ord og uttrykk er gjengitt, i sin sammenheng, fra flere ulike kilder.
Når dette er skrevet, ønsker vi samtidig å vektlegge at kunnskap absolutt er å foretrekke framfør uvitenhet, noe annet er ikke budskapet i dette innlegget. Det er kombinasjonen begrenset ekspertise og ubegrenset ideologisk selvsikkerhet, som oppleves å være problemet. Noen har sagt at et edelt sinn består av ydmykhet og viten. Hvis du i tillegg legger til oppriktighet og holdningen å ville andre vel, har vi å gjøre med en mentalitet som kan gjøre søken etter kunnskap til en god opplevelse.
JB
