Quo vadis – protestant?

Boka med tittelen «Quo vadis, Domine?» (Hvor går du hen, Herre?), ga i 1905 Nobelprisen i litteratur til den polske forfatteren Henryk Sienkiewicez. Vi tillater oss å låne begrepet og stiller spørsmålet til dagens protestant. Hvor går du hen? Hva er ditt mål og din destinasjon? Hvor oppmerksom er du på dine røtter, din hensikt, identitet, oppgave og ikke minst ditt mandat?

Sant nok tilhører du en bevegelse med mange ansikter og du bærer forskjellige navn. Sammen med dine ideologiske brødre, identifiserer du deg likevel med et begrep som røper at du er for noe og imot noe annet, i hvert fall var du det.

Men husker du hva du er for og imot eller har du glemt det? Er du bevisst at du ble tilbudt oppgaven å fullføre den siste etappen i sannhetens stafettløp? Har du tatt imot det du skal føre videre fra dem som løp før deg?

Den religiøse retningen som ble gitt navnet du bærer, var ikke lansert av mennesker. Herren var initiativtager og ærlige, bibelelskende troende kristne ble kalt til å bære navnet. Det hele begynte ikke i moderne tid, som noen antar. Protesten mot det falske og forkynnelsen av det sanne og ekte, hadde en tidligere opprinnelse. Apostlene hørte startskuddet og begynte den første etappen av løpet. Gjennom hver eneste generasjon i hvert århundre og i mange land, var det kristne som bar videre den første menighetens tro og lære. Dette er din arv og din plattform.

Det var så visst ikke via Roma og vestkirkens konsiler, biskopkonferanser, paveerklæringer og tilfeldige tradisjoner, at den første menighetens sannheter ble videresendt ned gjennom historien. Akkurat der ble i stedet Jesu budskap endret og ødelagt, ved at det sanne evangeliet ble byttet ut med dogmer og troserklæringer som hadde de falske religionene som kilde. Det er denne forførelsen som er årsaken til din protest og ditt navn.

Dine røtter er Jesu og apostlenes forkynnelse og pinsedagen la plattformen for ditt engasjement. Dine ideologiske ætlinger måtte rømme fra Jerusalem til Decapolis og videre til Syria. I dette landet var det Antiokia og senere Edessa som var springbrettet til en enestående evangelisering til omtrent alle land i verden. Parolen var å «holde seg urokkelig til apostlenes lære», Ap.gj. 2:42. Disse trofaste Jesu etterfølgere protesterte mot den falske filosofiske og allegoriserende utgaven av kristendommen som ble lansert av teologene i Alexandria og Roma, derfor var de alle protestanter.

Dette er din familie! De sendte ut tusener av misjonærer som forkynte ur-menighetens sannheter til India, Kina, Japan og Filippinene, men også til England, Irland og Skottland og selvfølgelig til Assyria og Persia. De bygde skoler og universiteter i en rekke land og millioner valgte å la sine navn bli skrevet i livets bok hos Lammet. Hvis du fortsetter deres edle gjerning, vil du utvilsomt bli kjent med disse trofaste Jesu vitner når Frelseren snart kommer igjen.

Men gjennom alle disse århundrene ble de forfulgt av Guds fiender og i mange hundre år var det den også den falske kristendommen fra Roma som søkte å utrydde dem. I «Jesu Kristi åpenbaring», Åp. 1:1, forteller Frelseren at han måtte beskytte dem fra pavereligionens forfølgelse, ved å sende dem til øde steder, Åp, 12:6,13-17, hvor de oversatte Bibelen til en rekke språk og vitnet om Guds opprinnelige sannheter.

Og nå nærmer avslutningen av løpet seg. De store og kjente reformatorene fra «nyere» tid løp godt. Har du fortsatt like målrettet og kunnskapsrikt som dine forfedre? Er det lenge siden du sjekket om ditt stafettbudskap faktisk har det samme innholdet som det hadde da Paulus, Peter, Johannes og de andre begynte prosessen du er en del av. Er kanskje tiden er kommet for en siste kalibrering og sikkerhetssjekk, for å garantere at det ekte budskapet er blitt bevart?

Du ble kalt av himmelen til å forkynne et evangelium som bærer Skriftens signatur. Det er uten tvil en krevende oppgave, for i det kristne landskapet du befinner deg, domineres forkynnelsen av mange tilpasninger fra det falske evangeliet som ble lansert av pavemaktens kirkemøter og synoder. Det er visselig vedtakene fra disse politiske samlingene og deres ødeleggelse av Jesu forkynnelse du protesterer mot, hvis du fremdeles identifiserer deg med navnet ditt.

Mange av Skriftens begreper er nok benyttet av systemet i Roma, men ble gitt et innhold og en definisjon som hindret at betydningen og hensikten ble ført videre. Har du lagt merke til det, protestant? Hvilke planer har du for å korrigere denne forkynnelsen, slik at søkende mennesker kan finne ut hva som er Guds vilje?

Ikke bare noen få eller mange men de fleste av dine protestantvenner har senket fanen og gitt opp. De ga etter for konformitetspresset. Hva med deg? Læren til kirkemakten dine meningsfeller opprinnelig protesterte imot, har ikke forandret seg et milligram. Både avlat, tilbud om moderasjon på tiden en troende antas å må pines i skjærsilden, pavens rolle som Jesu Kristi vikar, troen på frelsesbringende sakramenter, hyllest og bønn til døde mennesker som er opphøyet til helgener, tilbedelse av en guddom som ikke samstemmer med Bibelens lære om Faderen og Sønnen, Annulleringen av Guds hellige lovs gyldighet og endringen av den, læren om Jesu mor som himmeldronning og med-forsoner, påstanden om at det er kirkesystemet og organisasjon som formidler frelse, osv., er like solide troskriterier for dette kirkesystemet i dag som i middelalderen og på Luthers tid. Samtlige av disse nevnte dogmene ble avvist av dine navnebrødre ned gjennom historien.

Men pavekirken har da forandret seg, hevder noen av dine med-protestanter. Har du reflektert over hva som er forandret når absolutt alle dens sentrale og vesentlige falske dogmer fremdeles er de samme? Hvor er endringen av noe som er uforandret?

Svaret ligger i måten dette kirkesamfunnet nå presenterer seg på. Hvordan det infiltrerer og påvirker protestantiske institusjoner og ledere. Dets enestående effektive sjarmoffensiv. Prosessen med å «selge» paven som kristenhetens guddommelige leder. Den økumeniske prosessens anstrengelser for å samle alle trossamfunn til enhet med Rom. Kirkens massive forfalskning av historien til egen fordel og systemets nære samarbeid med statsledere og protestantiske kirkeledere, er noen av svarene.

Hva vil det lede til? I Åpenbaringsboken forteller Jesus oss noe viktig om dette ideologiske kirkesystemet, som fremdeles burde være mottaker av ekte protestanters protest. Like før Jesus kommer igjen, vil denne kirkemakten være initiativtaker til å forføre (bedra og lure) kristenheten, slik at de fleste vil begynne å tro på, følge og akseptere denne kirkens egen spesielle og falske utgave av kristentroen. Vi omtaler et politisk/religiøst kirkesamfunn, som ned gjennom historien sto bak et ubeskrivelig ideologisk folkemord, med drap på hundretusener av kristne som protesterte mot dens falske tradisjoner.

Mange av de kjente protestantene før deg, forkynte at dette kirkesystemet faktisk var Bibelens antikrist. Det gjorde Martin Luther, John Calvin, John Knox, Philipp Melanchthon og John Wesley og mange flere. Hvis du studerer deres argumenter og påstander, som de hentet fra Bibelen og historien, skal det hardt gjøres å være uenig i deres konklusjoner. De forholdt seg ikke til pavekirken moderne sjarmoffensiv og forførelse, men til hva Jesus forteller i Åpenbaringsboken om dens ideologi og hensikt. De fleste protestanter er blitt forført til å anta at antikrist er blitt kristen. Hva med deg?

Hva kommer snart til å skje med troende som er villige til å forkynne Bibelens sannheter og samtidig fortsette å protestere mot denne falske kristendommen?  Åpenbaringsboken 13:14-17 gir deg svaret. Under bønn burde du studere denne profetien fra Jesu egen munn, slik at du er beredt og kan ta dine forhåndsregler.

Og da er vi tilbake til vårt spørsmål. Hvor er du på vei? Er din destinasjon Roma slik at du blir ufrivillig aktør i Guds oppgjør med omtalte kirkemakt, eller er du på vei til det nye Jerusalem? Quo vadis, protestant?

(NB. Vi tilbyr deg gratis og fritt tilsendt den rikt illustrerte boka «Glemte sannheter i Bibelen». Boka er på 380 sider og vil utdype og utvide temaet belyst i denne artikkelen. Skriv navn og adresse på «Leave a Reply» nederst på siden og be om å få boka tilsendt.)