I Mens vi Venter redaksjonen har vi i flere \u00e5r fulgt med p\u00e5 temaet som er omtalt i denne artikkelen. Elin har lenge hatt liggende i sin datamaskin linker og rapporter om det vi skal beskrive i dette innlegget. Vi har ventet p\u00e5 at dokumentasjonen skulle bli mer synlig i offentlige media. Selv har vi v\u00e6rt overbeviste om sannhetsgehalten i alle de vitnesbyrdene som etter hvert ble publisert, men vi har valgt \u00e5 vente med \u00e5 skrive om saken.<\/span><\/span><\/strong><\/p>\n Denne katolske skolen var en av de som drev systematisk ondskap<\/p><\/div>\n For noen f\u00e5 dager siden, tirsdag den 9. juni, tok NRK \u00ab<\/span><\/span>bladet fra munnen<\/i><\/span><\/span>\u00bb, og la ut p\u00e5 sine nettsider en artikkel de valgte \u00e5 kalle \u00ab<\/span><\/span>Et kulturelt folkemord<\/i><\/span><\/span>\u00bb. Vi vet at NRK aldri ville omtale en slik sak p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r de hadde hatt grundige konsultasjoner med sine juridiske eksperter, for \u00e5 hindre s\u00f8ksm\u00e5l. Derfor er vi sikre p\u00e5 at dokumentasjonen for denne historien er trygg \u00e5 dele med v\u00e5re lesere.<\/span><\/span><\/p>\n Det har \u00e5 gj\u00f8re med hvordan den Katolske kirke, den Anglikanske og den Presbyterianske kirke i Canada, i mange ti\u00e5r har mishandlet og misbrukt barn med indianer-bakgrunn. Det er snakk om ca. 130.000 barn og det er fra de mellom 70-80.000 som enn\u00e5 lever, at myndighetene har hentet et hav av vitnesbyrd og historier om det som fant sted.<\/span><\/span><\/p>\n Hadde det ikke v\u00e6rt bekjennende kristne som var sentrale akt\u00f8rer i det vi skal rapportere, ville vi ikke ha inkludert denne historien. Mange som ikke har villet tro p\u00e5 det som ble fortalt, har valgt \u00e5 kalle dem konspirasjonshistorier, for da kan man lettere slippe \u00e5 forholde seg til det som sies. Innholdet ble nesten for utrolig til \u00e5 kunne v\u00e6re sant. Det var nok mange konspirat\u00f8rer med i det vi skal nevne, men det dreier seg om konspirasjonssannheter. <\/span><\/span><\/p>\n En av de overlevende, Harriet Nahanee, som var \u00f8yevitne til drapet p\u00e5 Maisie Shaw i 1946<\/p><\/div>\n For 15 \u00e5r siden, i \u00e5r 2000, ventet over 10.000 rettssaker i det kanadiske rettssystemet. Sakens enorme dimensjoner har gjort at myndighetene, i samarbeid med de kirkesamfunnene som var involverte, har arbeidet for minnelige l\u00f8sninger. Begrunnelsen er at b\u00e5de kirkesamfunnene og den kanadiske stat ville g\u00e5tt dundrende konkurs om alle disse sakene ble tilkjent en erstatning som sto i forhold til overgrepene. Det er allerede i skrivende stund utbetalt nesten 12 milliarder norske kroner til dem som enn\u00e5 lever og som har v\u00e6rt ofre for overgrepene. Langt st\u00f8rre bel\u00f8p vil m\u00e5tte bli utbetalt i framtiden. <\/span><\/span><\/p>\n Indianerbarna ble med politi-hjelp og v\u00e5pen i h\u00e5nd, hentet (stj\u00e5let) fra sine hjem og foreldre. Hvis foreldrene fysisk motsatte seg kidnappingen, ble de stanset med vold. Barn helt ned til 5-\u00e5rs- alderen ble tatt.<\/span><\/span><\/p>\n Ideen bak dette prosjektet, som hadde myndighetenes godkjennelse, var at landets opprinnelige urinnbyggere (4% av befolkningen), var undermennesker (som j\u00f8dene ble definert \u00e5 v\u00e6re av naziregimet), og m\u00e5tte frar\u00f8ves sitt spr\u00e5k og sin kultur. I tillegg m\u00e5tte de bli tvangs-kristnet, siden de var \u00e5 regne som hedninger grunnet sin naturreligion. Institusjonenes oppgave var \u00e5 kutte barnas eget b\u00e5nd til b\u00e5de familien, kulturen og deres religion.<\/span><\/span><\/p>\n Bill Seward var s\u00e5 sin egen s\u00f8ster bli kastet ut av vinduet fra 3 etasje, av en nonne. S\u00f8steren d\u00f8de.<\/p><\/div>\n Som mange av dem sa i etter tid: \u00ab<\/span><\/span>Vi ble sl\u00e5tt, mishandlet og voldtatt, men fikk ingen utdannelse<\/i><\/span><\/span>\u00bb. Myndighetene solte seg i at institusjonene var skoler som ville utdanne barna til gode kristne borgere. For mange var det bare et galehus hvor de kjempet for \u00e5 overleve. Myndighetenes rapport viser til at disse barna hadde mindre sjanser for \u00e5 overleve enn hva kanadiske soldater hadde under andre verdenskrig. Som kan forventes, klarte noen av barna \u00e5 ta sitt eget liv. De orket ikke \u00e5 leve lenger.<\/span><\/span><\/p>\n Det er ogs\u00e5 detaljerte vitnesbyrd og vitner om at barn som ble f\u00f8dt i leirene, fordi prestene hadde voldtatt ten\u00e5ringsjentene, ble pakket i et laken og brent levende i fyrrommet. Lukten av det brente kj\u00f8ttet spredte seg i bygningen slik at alle visste n\u00e5r det skjedde.<\/span><\/span><\/p>\n Dette \u00f8yevitnet s\u00e5 drapet p\u00e5 en gutt, Albert Gray, i 1938<\/p><\/div>\n Barna hadde forbud mot \u00e5 snakke sitt morsm\u00e5l og ble hardt straffet om de v\u00e5get \u00e5 si et eneste \u00ab<\/span><\/span>lokalt<\/i><\/span><\/span>\u00bb ord til en av de andre barna. S\u00f8sken ble skilt og alle ble ogs\u00e5 fratatt sine navn og fikk et nummer som de skulle identifisere seg med og som de ble kalt. Mange av barna ble ogs\u00e5 kraftig underern\u00e6rte, og mange d\u00f8de av sykdommer som kunne v\u00e6rt forhindret med et vanlig kosthold. Nevnte rapport fra myndighetene forteller at de ansatte bevilget seg selv god og rikelig med mat, mens barna fikk et sv\u00e6rt d\u00e5rlig og mangelfullt kosthold.<\/span><\/span><\/p>\n I en av massegravene som er gravd opp i ettertid, ble det funnet rester etter 300 barn, og funnene viser at barna d\u00f8de b\u00e5de av fysisk mishandling og av sykdom. Barna som d\u00f8de ble lagt i umerkede graver. Foreldrene fikk et formelt skriv om at barnet deres hadde d\u00f8dd, men det var skrevet p\u00e5 engelsk og de fleste av urbefolkningen kunne ikke dette \u00ab<\/span><\/span>fremmede<\/i><\/span><\/span>\u00bb spr\u00e5ket. Mange foreldre ventet derfor p\u00e5 sine barn n\u00e5r de var gamle nok til \u00e5 v\u00e6re ferdig med skolen, og visste ikke at de var d\u00f8de.<\/span><\/span><\/p>\n I over seks \u00e5r har en Sannhets- og forsoningskommisjon samlet inn flere enn 6.000 vitnesbyrd fra noen av de gjenlevende av de 154.000 barna som ble kidnappet.<\/span><\/span><\/p>\n N\u00e5r jeg ble voldtatt, gr\u00e5t og skrek jeg, forteller en av dem, men det hjalp ikke. Presten dyttet et t\u00f8rkle inn i munnen min og gjorde med meg det han ville. Andre forteller at prestene tvang dem ned p\u00e5 kn\u00e6rne med en pisk, dro opp kjortlene sine, og forlangte \u00e5 bli tilfredsstilt. Etterp\u00e5 kunne presten lede andakter og forrette under messen. <\/span><\/span><\/p>\n Da en kanadisk dommer la fram og offentliggjorde den rystende rapporten, valgte han \u00e5 benytte uttrykket \u00ab<\/span><\/span>kulturelt folkemord<\/i><\/span><\/span>\u00bb, melder den kanadiske TV-stasjonen CBC. <\/span><\/span><\/p>\n![\"katolsk](\"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2015\/06\/katolsk-skole.jpg\")
<\/a><\/a><\/a><\/a>