{"id":404,"date":"2014-06-04T11:06:50","date_gmt":"2014-06-04T09:06:50","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/?p=404"},"modified":"2014-06-04T11:06:50","modified_gmt":"2014-06-04T09:06:50","slug":"lammet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=404","title":{"rendered":"Lammet"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

I Savoyen i Nord-Italia bodde det en liten gutt med navnet Johannes. Han bodde hos sine foreldre i en liten hytte oppi fjellene. Hans far Michel, var veldig fattig og tjente sitt daglige br\u00f8d fra sm\u00e5 dagsjobber her og der. Men selv om han var fattig, var han likevel rik, for han elsket Gud. Moren Terese, var delvis husmor og delvis til hjelp for fremmede som trengte det. Kunne hun i tillegg gj\u00f8re noen en tjeneste, var det en stor glede for henne. I sin barndom hadde hun g\u00e5tt litt p\u00e5 skole, hvor hun hadde l\u00e6rt mange nyttige ting, blant annet \u00e5 strikke ullundert\u00f8y som alle trengte i denne delen av landet. Hun var en kristen og alltid i godt hum\u00f8r. Hver morgen ba hun om at Gud m\u00e5tte gj\u00f8re Johannes han til en sann kristen.<\/strong><\/p>\n

Johannes var enn\u00e5 ikke s\u00e5 stor, men han kunne ogs\u00e5 be. Han brukte f\u00e5 ord som f.eks.: \u00abHerre Gud, gj\u00f8r meg god og snill.\u00bb Hans mor fortalte han ofte hva Jesus gjorde for oss da han var p\u00e5 jorden, og at v\u00e5r Frelser n\u00e5 er i himmelen, hvor han ber for oss alle.<\/p>\n

I lang tid kom det hvert \u00e5r en hyrde med en stor flokk sauer, som skulle gresse p\u00e5 bergsletten. Hyrden hadde et lite hus der oppe, mens sauene fant nattely i Michels stall. N\u00e5r sauene ble klippet, kj\u00f8pte Terese ull, og i sommerens l\u00f8p strikket hun mange tr\u00f8yer og str\u00f8mper, som hun solgte n\u00e5r vinteren kom.<\/p>\n

Lille Johannes var ogs\u00e5 veldig glad n\u00e5r hyrden om v\u00e5ren kom tilbake. Han ble gjerne med han og gjettet sauene og hjalp til med \u00e5 lage ost og presse den. Hyrden var sv\u00e6rt glad i Johannes, som alltid var lydig og klok. Han ba aldri om noe, men fikk noen ganger en sk\u00e5l med fl\u00f8te eller et lite stykke ost. Da takket han alltid og gikk med det til sin mor. Terese gjemte det og tok det fram n\u00e5r faren kom hjem fra arbeid og s\u00e5 ble gaven delt i tre. Dette ga Johannes en st\u00f8rre glede enn om han skulle ha spist det selv alene.<\/p>\n

\"lite<\/a>En sommer fikk sauene mange sm\u00e5 lam. Hyrden bestemte seg for \u00e5 gi et av lammene til Johannes. Hvilken herlig dag det var for han! Hvilke hopp av glede han gjorde! Han visste ikke hvordan han skulle f\u00e5 uttrykt sin takknemlighet, og fors\u00f8kte \u00e5 gj\u00f8re enda mer nytte for hyrden.<\/p>\n

Vinteren kom. Hyrden hadde for lengst forlatt fjellet, og med han alle sauene. Johannes var blitt stor og Terese sendte han til landsbyens skole. Han var veldig glad for det og takket Gud for at han fikk l\u00e6re \u00e5 lese. Morgen og kveld brakte han mat til det lille lammet og han elsket det nesten som en liten bror. Det trivdes godt og vokste. En dag da Johannes gikk gjennom landsbyen, ropte slakteren til han: \u00abH\u00f8r du, vil du selge lammet ditt til meg? Du f\u00e5r en daler for det.\u00bb<\/p>\n

\u00abSelge lammet mitt? For at det skal bli slaktet? Nei det kan jeg ikke.\u00bb<\/p>\n

Bare tanken p\u00e5 \u00e5 miste lammet gjorde den stakkars gutten helt forvirret. Han l\u00f8p hjem s\u00e5 fort at man skulle tro han hadde vinger.<\/p>\n

Med vinteren kom sn\u00f8en, men det hindret ikke Johannes i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole. Men denne gangen hadde ikke moren v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 solgt sine strikkekl\u00e6r, s\u00e5 n\u00e5 klarte hun ikke \u00e5 betale husleien. Men hun stolte p\u00e5 Gud, at han ville hjelpe n\u00e5 som f\u00f8r, n\u00e5 kom jo v\u00e5ren snart og da kom hyrden og sauene. Men denne v\u00e5ren kom de ikke. Og vanskelighetene ble enn\u00e5 st\u00f8rre da Michel ble syk. Hva skulle hun gj\u00f8re for \u00e5 tjene det daglige br\u00f8d? Hvordan skulle hun skaffe suppe til sin syke ektefelle? Og hvem skulle betale medisinene? Johannes s\u00e5 at moren gr\u00e5t. Han omfavnet henne og gr\u00e5t han ogs\u00e5.<\/p>\n

\u00abGr\u00e5t ikke mitt barn,\u00bb sa Terese, \u00abmen be til Gud, og han vil hjelpe oss i v\u00e5r ulykke og b\u00f8nnh\u00f8re deg.\u00bb Johannes ba til Gud og sa: \u00abMin Gud, du som vet alt, gj\u00f8r min far frisk og vis meg hva jeg kan gj\u00f8re for ham.\u00bb<\/p>\n

En morgen mens han ba, fikk han en tanke: \u00abLammet!\u00bb, men han kunne ikke selge det til slakteren! Bare tanken ville sprenge hans hjerte i stykker.<\/p>\n

Han gikk til skolen, men hele tiden datt tanken ned i hans hode. \u00ablammet!\u00bb P\u00e5 hjemveien gikk han forbi slakterens butikk, kastet et blikk p\u00e5 huset og gikk fort vekk. S\u00e5 stoppet han igjen og tenkte: \u00abHvem elsker jeg mest, lammet eller pappan min?\u00bb Dette var nok til at han bestemte seg. Han gikk tilbake til landsbyen for \u00e5 selge lammet. \u00ab\u00c5, n\u00e5 kommer du for \u00e5 selge lammet ditt,\u00bb lo slakteren. Stakkars Johannes. Han brast i gr\u00e5t, skjulte ansiktet i hendene og ropte: \u00abMin stakkars pappa.\u00bb Slakteren var ikke noe d\u00e5rlig menneske. Etter \u00e5 ha tr\u00f8stet gutten med noen kj\u00e6rlige ord, la han 2 daler i h\u00e5nden hans i stedet for en og sa: \u00abI morgen kan du bringe meg lammet.\u00bb Johannes var snart hjemme. Ved synet av de to daler visste Terese nesten ikke hva hun skulle tenke. S\u00f8nnen m\u00e5tte da fortelle hvordan han hadde f\u00e5tt s\u00e5 mange penger.<\/p>\n

\u00abGud velsigne deg, mitt barn,\u00bb sa moren dypt r\u00f8rt. \u00abGud vil gi deg kraft til \u00e5 bringe dette offeret.\u00bb<\/p>\n

Den kvelden gikk Johannes og la seg til \u00e5 sove hos det kj\u00e6re lammet sitt og om morgenen sto han opp ved daggry, og f\u00f8rte det bort uten at moren h\u00f8rte det. Underveis gr\u00e5t han, men han var fast i sin beslutning. Det lille dyret var lett \u00e5 lede, det var lydig og f\u00f8yelig, og etter at han hadde omfavnet det for siste gang sa han til lammet: \u00abMitt kj\u00e6re lam, jeg ser deg aldri mer, deg, som jeg elsker s\u00e5 h\u00f8yt.\u00bb han lot det bli hos slakteren og gikk hjem mens t\u00e5rene rant. Han kunne liksom h\u00f8re moren stemme: \u00abGud velsigne deg!\u00bb, og da ble han glad igjen.<\/p>\n

Pengene gjorde at faren fikk behandling. I landsbyen fikk flere h\u00f8re av slakteren om Johannes og lammet, og mange gode mennesker ga hjelp til den fattige familien. Endelig ble Michel frisk og den tid kom ogs\u00e5 da de kunne betale husleien.<\/p>\n

Da Michel fikk h\u00f8re hva s\u00f8nnen hadde gjort, gr\u00e5t han. Han kalte gutten til seg og sa: \u00ab Johannes, mitt kj\u00e6re barn, n\u00e5 vet du hva et offer betyr. Det kostet deg mye kamp, ikke sant, \u00e5 ofre ditt lam for min skyld?\u00bb<\/p>\n

\u00abDet er sant, pappa, mitt hjerte holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i stykker.\u00bb<\/p>\n

\u00abHvis du ikke hadde elsket meg s\u00e5 mye, Johannes, ville du da klart \u00e5 gj\u00f8re det?\u00bb<\/p>\n

\u00abNei, det hadde jeg nok ikke, kj\u00e6re pappa.\u00bb<\/p>\n

\u00abHusk n\u00e5 alltid p\u00e5, kj\u00e6re barn, at av kj\u00e6rlighet til oss har Gud gitt sin s\u00f8nn, Jesus Kristus, sin enb\u00e5rne s\u00f8nn, og ofret han for \u00e5 redde syndere. Husk ogs\u00e5 at Jesus ga seg selv for \u00e5 redde oss fra den evige d\u00f8d. Som et stumt lam lot han seg f\u00f8re til slakterbenken, lik lammet ditt, uten \u00e5 \u00e5pne sin munn ga han seg i d\u00f8den for deg og meg. Stor er Guds kj\u00e6rlighet til oss. Johannes, hver gang du i livet kommer til \u00e5 tenke p\u00e5 ditt lam, da tenk ogs\u00e5 p\u00e5 Jesus, det Guds lam som bar verdens synd.\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  I Savoyen i Nord-Italia bodde det en liten gutt med navnet Johannes. Han bodde hos sine foreldre i en liten hytte oppi fjellene. Hans far Michel, var veldig fattig og tjente sitt daglige br\u00f8d fra sm\u00e5 dagsjobber her og der. Men selv om han var fattig, var han likevel rik, for han elsket Gud. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[80,81,79,67],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/404"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=404"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/404\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":405,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/404\/revisions\/405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=404"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=404"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=404"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}