{"id":339,"date":"2014-04-30T20:24:20","date_gmt":"2014-04-30T18:24:20","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/?p=339"},"modified":"2014-04-30T20:24:20","modified_gmt":"2014-04-30T18:24:20","slug":"tjenende-mektige-engler-fra-gud","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=339","title":{"rendered":"Tjenende mektige engler fra Gud"},"content":{"rendered":"

Denne hendelsen fant sted like etter at Kongo ble selvstendig. De nye makthaverne i Kongo var kommunistvennlige, og den rikeste delen av Kongo, Katanga, br\u00f8t seg l\u00f8s. I denne tiden var det mye kaos og stammekriger i hele Kongo og FN ble satt inn. Denne striden, som ogs\u00e5 FN ble involvert i, er det skrevet mye om i ettertid.<\/strong><\/p>\n

Av Leonard Robinson<\/p>\n

Boken \u00abEngler over Elisabethville\u00bb av Robert Pierson, begynner sin historie med denne teksten fra boken \u00abMy life today\u00bb, side 367. \u00abPass dere for \u00e5 forakte en eneste av disse sm\u00e5! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt,\u00bb Matt. 18:10.<\/p>\n

\"protective<\/a>\u00abF\u00f8rst n\u00e5r vi ser Guds forsyn i lys av evigheten, vil vi forst\u00e5 i hvor stor grad hans engler har grepet inn og beskyttet oss. Himmelske vesener har tatt aktivt del i menneskenes liv og virke. De har kledd seg i kl\u00e6r som str\u00e5lte som lynet. De har kommet som mennesker, kledt som veifarende. De har tatt imot v\u00e5r gjestfrihet. De har veiledet reisende som har g\u00e5tt seg bort. De har forpurret ransmannens hensikter og avverget \u00f8deleggerens slag.<\/p>\n

Denne verdens herskere vet det ikke, men engler har ofte v\u00e6rt talsmenn ved deres r\u00e5dslagninger. Mennesker har sett og h\u00f8rt dem. I r\u00e5dsm\u00f8ter og rettsaler har de talt de forfulgte og undertryktes sak. De har forpurret planer og holdt tilbake onder som ville ha f\u00f8rt urett og lidelser over Guds barn.<\/p>\n

Alle de frelste vil f\u00e5 se hva englene har gjort for dem. De f\u00e5r samtale med den engelen som vernet dem fra f\u00f8rste stund, voktet deres skritt og holdt sin h\u00e5nd over dem n\u00e5r farer truet, og som gikk med dem ned i d\u00f8dsskyggens dal, merket seg deres siste hvilested og var den f\u00f8rste de m\u00f8tte i oppstandelsen. Tenk s\u00e5 stort det blir \u00e5 f\u00e5 snakke med han og l\u00e6re om Guds inngrep i v\u00e5rt liv og hvordan himmelen i alle ting arbeidet for menneskene!<\/p>\n

Da skal alt vi har opplevd, men ikke kunne begripe, bli forklart for oss. Der vi bare s\u00e5 forvirring og skuffelse, knuste dr\u00f8mmer og planer som ble lagt i grus, vil vi f\u00e5 se en stor, seierrik hensikt, en guddommelig harmoni\u00bb. (Livet sammen med Gud, 29 des. E.G.White)<\/p>\n

En av de f\u00f8rste tekster jeg som liten l\u00e6rte utenat, er Salme 34:7. \u00abHerrens engler leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem\u00bb.<\/p>\n

For et privilegium det er \u00e5 arbeide for Gud, \u00e5 tjene en Gud som er s\u00e5 interessert i det minste som skjer i v\u00e5re liv. Vi i leser ogs\u00e5 fra boken \u00abMot Historiens Klimaks\u00bb kap. 31: \u00abAlle Kristi etterf\u00f8lgere har en skytsengel. Disse himmelske vektere verner de rettferdige mot den ondes makt.\u00bb\u00a0 Hvis vi virkelig kunne forst\u00e5r hva dette betyr, ville ikke da v\u00e5re liv bli annerledes enn hva de n\u00e5 er?<\/p>\n

Jeg har h\u00f8rt stemmen til min engel. Ettersom krigen i Katanga kom og gikk, hadde vi ansvaret for 600.000 flykninger som trengte n\u00f8dhjelp. FN, som skulle komme og beskytte befolkningen i Katanga, hadde selv gjort det enn\u00e5 verre for innbyggerne der. Jeg hadde f\u00e5tt et nytt fly til disposisjon som n\u00e5 var lastet opp med kl\u00e6r og mat. I det jeg setter foten p\u00e5 nederste trinn for \u00e5 g\u00e5 inn i flyet, h\u00f8rer jeg stemmen, like klar og tydelig som min egen n\u00e5r jeg forteller dette. Stemmen sa: \u00abNei, ikke g\u00e5 om bord i dette flyet\u00bb. Jeg adl\u00f8d straks stemmen, og ba om et annet fly. Alt m\u00e5tte lastes p\u00e5 nytt, og det gamle flyet jeg n\u00e5 fikk m\u00e5tte repareres i nesten en time f\u00f8r det var i stand til \u00e5 ta av. Senere fikk jeg vite at flyet jeg skulle ha v\u00e6rt med, hadde styrtet og alle om bord ble drept.<\/p>\n

\"baluba<\/a>

Baluba kriger fra nord i Katanga, Kongo<\/p><\/div>\n

Malisawa var leder for en gruppe banditter. Han var en mektig og bemerkelsesverdig leder. Malasawi var et vanlig navn. Mange afrikanere het det. Da vi h\u00f8rte navnet Malisawa tenkte vi ikke s\u00e5 mye over det. Jeg hadde kjent en god del Malisawaer. Men erfaringen med denne spesielle Malisawa, har betydd enormt mye i mitt liv. Regjeringen hadde utlovet en bel\u00f8nning p\u00e5 5 millioner Franc til den som kunne ta denne banditten, d\u00f8d eller levende. Men Gud tok ledelsen i denne hendelsen. FN pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 bringe han under kontroll. FN hadde bev\u00e6pnet andre stammer for \u00e5 ta han. Malisawas m\u00e5l var bare \u00e5 \u00f8delegge alt han ikke brydde seg om, inkludert FN. P\u00e5 sin side sendte FN inn en delegasjon med irske tropper for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange denne forbryterlederen. Malisawa fulgte sine egne regler i den nordlige delen av Katanga. Han stjal fra andre som ikke var medlem av hans egen stamme, \u00f8dela og drepte til en slik grad at regjeringen gjorde alt den kunne for \u00e5 f\u00e5 han drept. Vi hadde to misjonsstasjoner i det omr\u00e5det, som l\u00e5 under terrorregimet til Maliwa. President Tshombe som hadde ansvaret i Katanga p\u00e5 denne tiden, var en n\u00e6r venn av meg men det var ogs\u00e5\u00a0 innenriksministeren, som hadde radiokontakt med sine tropper som var p\u00e5 vei inn i dette farlige omr\u00e5det. De hadde gitt beskjed om at kampene der n\u00e5 var s\u00e5 intense at medisiner, som befolkningen s\u00e5 desperat trengte, ikke kunne leveres lenger. Hvem kan g\u00e5 inn der, hvem kan levere medisinene, spurte de milit\u00e6re lederne.<\/p>\n

Landsbyboerne trengte hjelp! Men under de forholdene som r\u00e5dde, s\u00e5 det ikke ut til at noen kunne dra dit. Jo, FNs tropper fra Irland dro inn sammen med soldater fra India. De var de to mest fryktede gruppene som sl\u00e5ss for FN, men Malisawa ble fort kvitt dem ved \u00e5 sette opp en felle. Midt i jungelen gravde han et stort hull, lenger enn ett forsamlingslokale. I bunnen plasserte han jernstenger og s\u00e5 kamuflerte han det hele slik at ingen kunne oppdage at det var en felle. All jorden de hadde gravd opp var flyttet vekk. Da FN troppene kom med sine landrovere, tanks og alt utstyr, hadde de ingen ide om at de ville havne i dette store hullet. Malisawas grupper hadde plassert seg godt kamuflert p\u00e5 en vei i n\u00e6rheten, og ettersom de irske soldatene landet opp\u00e5 hverandre i hullet tok de alles liv unntatt to som klarte \u00e5 r\u00f8mme. (Han snakker trolig om aksjonen som ble kjent som \u00abthe Niemba Ambush\u00bb). P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk Malisawa og hans menn enn\u00e5 flere v\u00e5pen, slik at de kunne fortsette sitt terrorregime.<\/p>\n

President Tshombe ringte meg en dag og spurte om jeg kunne v\u00e6re s\u00e5 snill og bringe noen medisiner til dette omr\u00e5det. Han visste at det var vanskelig, ja n\u00e6rmest umulig. Han var ogs\u00e5 kjent med det som hadde skjedd der de siste m\u00e5nedene med FN troppene. Men ettersom vi ba over denne vanskelige avgj\u00f8relsen, kom disse verdifulle l\u00f8ftene til oss: \u00abFor han skal gi sine engler befaling om \u00e5 bevare deg p\u00e5 alle dine veier,\u00bb Salme 91. Vi var en liten gruppe der i Elisabethville som pr\u00f8vde \u00e5 ta en avgj\u00f8relse om vi skulle ta imot utfordringen fra presidenten i landet. Hele tiden gjentok vi l\u00f8ftene: \u00abDe skal b\u00e6re deg p\u00e5 hendene s\u00e5 du ikke st\u00f8ter foten mot noen stein\u00bb. Vi trodde p\u00e5 l\u00f8ftene om hva englene, disse Guds tjenere kan gj\u00f8re. Vi kjente at vi s\u00e5 gjerne ville hjelpe den desperate situasjonen disse menneskene var i.<\/p>\n

President Tshombe ga meg 3 eller 4 fly lastet med forskjellig utstyr; mat, kl\u00e6r og medisiner. Dette ble s\u00e5 fl\u00f8yet opp til den lille byen Albertville, p\u00e5 vestsiden av sj\u00f8en Tanganika. Dette var det n\u00e6rmeste vi kunne komme det omr\u00e5det hvor Malisawa regelrett herjet. I tillegg til det som ble fl\u00f8yet dit opp, ca. 100 tonn, kom det ogs\u00e5 17 lastebiler og 2-3 landrover jeeps som ble sendt opp dit for \u00e5 eskortere alt dette inn i det farlige omr\u00e5det. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne vi gi noe hjelp, ikke bare til v\u00e5re jungelklinikker der, men til hele befolkningen.<\/p>\n

\"Kalemie_0050-300x200\"<\/a>

Den lille byen Kalemie tidligere Albertville, hvor de m\u00e5tte vente i flere dager.<\/p><\/div>\n

I det jeg dro fra Elisabethville sa presidenten til meg: \u00abVenn, v\u00e6r forsiktig, ta ikke noen un\u00f8dvendige sjanser, men Gud er med deg.\u00bb Han fortalte at jeg m\u00e5tte jobbe n\u00e6rt med colonel Mwana, som var hans kommand\u00f8r i den nordlige sektoren. Da jeg kom til Albertville traff jeg Colonel Mwana som jeg kjente fra f\u00f8r. Han sa mens han ristet p\u00e5 hodet: “det er umulig for deg \u00e5 dra inn i det omr\u00e5det.” Alle forsyningene hadde kommet og vi hadde pakket dem forsiktig opp p\u00e5 alle bilene, men han sa det er umulig. Deretter sa han: \u00abVent litt til. Jeg har noen soldater ved utkanten av dette omr\u00e5det og de rapporterer til meg hver dag kl. 12.00 for \u00e5 fortelle hvor Malisawa og hans menn befinner seg. Den f\u00f8rste dag var rapporten nedsl\u00e5ende, den neste dag var det ikke noe h\u00e5p. Den tredje dagen det samme. Den femte dagen colonel Mwana og jeg satt der og h\u00f8rte p\u00e5 de innkomne radiobeskjedene, fikk vi vite at Malisawa og hans gjeng hadde flyttet seg s\u00f8rover og at hovedveien fra Albertville (Kalemie i dag) til den lille byen Niemba n\u00e5 var trygg. Der hadde jeg reist ett \u00e5r tidligere og alle minner ble brakt s\u00e5 klart i mitt sinn. Colonel Mwana snudde seg i mot meg og sa: \u00abVil du pr\u00f8ve \u00e5 dra inn i morgen tidlig?\u00bb Jeg svarte: \u00abJa, vi drar inn i morgen tidlig\u00bb.<\/p>\n

\"Kalemie.10\"<\/a>

“D\u00f8dskyggens dal” – veien fra Kalemie mot den lillebyen, Niemba, i vest.<\/p><\/div>\n

Konvoyen ble ferdigstilt fra lagerhusene den natten. Det var en sj\u00e5f\u00f8r der fra regjeringen som jeg hadde brukt n\u00e5 og da, hans navn var Samson. Han var en god kristen og han var ogs\u00e5 en flink sj\u00e5f\u00f8r. Han tilh\u00f8rte tilfeldigvis den samme stammen som Malisawa. Jeg skulle kj\u00f8re med han, det hadde han bedt om!\u00a0 I det vi skulle dra fikk vi instruksjoner om at de femti f\u00f8rste kilometerne, gjennom en dal, ville bli de farligste. Da vi dro gjennom dalen denne dagen, ble jeg minnet p\u00e5 Davids ord i Salmene 23, om d\u00f8dskyggens dal. Dette var virkelig d\u00f8dskyggens dal. I denne dalen l\u00e5 likene etter soldater som Malisawas menn hadde drept, men ogs\u00e5 alle likene av de drepte landsbyfolkene som ikke tilh\u00f8rte Malisawas stamme. Langs med veien vi kj\u00f8rte sto det stokker som de hadde tredd kvinnene ned p\u00e5. De var blitt drept p\u00e5 grusomt vis. Det var et syn som jeg aldri hadde trodd at mine \u00f8yne skulle se. Ettersom vi kom lenger inn i Malisawas omr\u00e5de, var veien full av d\u00f8de kropper. Vi pr\u00f8vde \u00e5 stoppe og skyve dem vekk, men vi klarte det ikke. Det ville tatt altfor lang tid og vi m\u00e5tte rekke frem innen kvelden for v\u00e5r egen sikkerhet. Derfor m\u00e5tte vi bare sette p\u00e5 firehjulsdriften og kj\u00f8re over alle de d\u00f8de.\u00a0
\n<\/a><\/p>\n

Vi kom til slutt ut av denne dalen. Mwana hadde sagt at n\u00e5r vi kj\u00f8rte opp den bratte bakken til h\u00f8yden over, ville vi v\u00e6re s\u00e5 godt som trygge og utenfor den farlige sonen. Hvilken takk vi ga da vi kom opp til toppen av den bratte bakken! Samson og jeg ba og takket Gud for beskyttelsen. Vi var p\u00e5 toppen n\u00e5 og kunne h\u00f8re de tunge lastebilene komme opp bakken etter oss. Det ville ta dem en god stund \u00e5 komme opp, s\u00e5 tungt lastet som de var, s\u00e5 vi bestemte oss for, Samson og jeg, at vi ville dra i forveien til en landsby ikke langt borte. Vi startet opp for f\u00f8rste gang denne morgenen lysere til sinns, og med litt st\u00f8rre fart. Det var et langt flatt plat\u00e5 med tett jungel som vi m\u00e5tte passere. Vi var nesten ferdig med \u00e5 kj\u00f8re igjennom en slik uoversiktlig del av jungelen, da Samson plutselig grep rattet til land roveren, snudde br\u00e5tt til venstre og kj\u00f8rte oss rett ned i den v\u00e5te gr\u00f8fta og tippet bilen over p\u00e5 siden. Der l\u00e5 vi med armene tett rundt hverandre og jeg sa: \u00abHva er i veien? Hva skjedde?\u00bb<\/p>\n

\"jungelvei\"<\/a>

Jeg sa til tr\u00e6rne og jungelen rundt meg. \u00abVi har kommet som venner.\u00bb<\/p><\/div>\n

\u00abVi kommer til \u00e5 d\u00f8, pastor! De kommer til \u00e5 drepe oss.\u00bb Jeg sa: \u00abHva er det som er i veien?\u00bb \u00ab\u00c5, sa han, jeg har sett Malisawas tegn! Det er et ambush. Jeg har sett hans tegn!\u00bb Bare til sin egen stamme hadde han \u00e5penbart sitt tegn, tre lange tynne jungelblader, som han la utover veien p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te. Men bare de som var medlemmer av hans stamme ville vite at foran dem ville det v\u00e6re et overraskelsesangrep. En annen av disse store gr\u00f8ftene kanskje, som vi alle ville kj\u00f8re rett ned i og blitt drept. Der l\u00e5 jeg i gr\u00f8ften mens to hjul p\u00e5 bilen snurret rundt og en livredd sj\u00e5f\u00f8r. Det gikk 2 minutter, 3-4\u00a0 kanskje eller 5 minutter. Ingenting skjedde. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 roe han og sa: \u00abSamson, alt ser ut til \u00e5 v\u00e6re greit. Kanskje er dette en forlatt felle. Kanskje brukte de dette som en d\u00f8delig felle tidligere, men colonel Kmwanda sa at Malisawa hadde reist s\u00f8rover.\u00bb\u00a0 Han st\u00f8nnet, \u00abNei, nei, nei. Tegnet var helt tydelig. Dette er en felle.\u00bb Det gikk enn\u00e5 flere minutter. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 ut av bilen med en ropert vi hadde liggende, men Samson skj\u00f8v meg tilbake og sa: \u00abDu m\u00e5 ikke g\u00e5 ut.\u00bb \u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Det gikk enn\u00e5 flere minutter. Ingenting skjedde. Alt var rolig. Men endelig kom jeg meg ut, ved \u00e5 klatre gjennom vinduet. Jeg stilte meg p\u00e5 kanten av veien og s\u00e5 meg rundt. Vi var som i en tunnel gjennom jungelen. Jeg s\u00e5 ingenting. Jeg var mistenksom. P\u00e5 veien s\u00e5 jeg friske spor. Jeg fikk en merkelig f\u00f8lelse. En f\u00f8lelse av at jeg ble iakttatt. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, Jeg hadde ikke v\u00e6rt i en slik situasjon f\u00f8r. Som jeg sto der ved veikanten ble jeg inspirert av Guds hellige \u00c5nd til \u00e5 si et eller annet. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Jeg tok roperten til munnen og snakket stammespr\u00e5ket til de som bodde i dette omr\u00e5det. Jeg hadde l\u00e6rt spr\u00e5ket som liten. Jeg sa til tr\u00e6rne og jungelen rundt meg. \u00abVi har kommet som venner.\u00bb En fullstendig uforberedt tale selvf\u00f8lgelig. \u00abJeg er pastor i syvende dags adventist menigheten. Jeg er her for \u00e5 hjelpe dere. Hvis det er noen i dette omr\u00e5det som trenger hjelp s\u00e5 er vi her for \u00e5 hjelpe dere. Vi er ikke her som deres fiender, men venner.\u00bb Ingenting skjedde. Alt var stille. Jeg hadde sett noen apekatter da jeg steg ut av bilen. Selv de var stille. Men ut av denne stillheten kommer det plutselig to lyder: Knips, knips. Det var signalet. Et signal jeg hadde l\u00e6rt som gutt. Et utfordrende signal, som forventet et svar! Men svaret p\u00e5 signalet hadde jeg glemt. Jeg visste at noen der ute i jungelen ville ha et svar som beviste at jeg var en venn. Hvis jeg kunne komme p\u00e5 det riktige ordet ville alt g\u00e5 bra. Men det hadde g\u00e5tt 12-14 \u00e5r siden jeg hadde brukt det ordet. Det var et slikt ord som Shibolet i Bibelen. Husket du \u00e5 si det riktig ville alt g\u00e5 bra, du ville bli akseptert og respektert. Jeg sendte en hurtig b\u00f8nn opp til himmelen og som p\u00e5 et flash kom ordet p\u00e5 tungespissen. Jeg ropte ordet! Det var det riktige! Det var stammens tegn p\u00e5 vennskap. Gud hadde gitt meg det rette ordet.<\/p>\n

\"baluba\"<\/a>Jeg tok igjen roperten til munnen og sa: \u00abVenn, hvem enn du er der ute, kom og la oss ta hverandre i h\u00e5nden.\u00bb Og jeg ga den respektfulle hilsenen i deres lokale spr\u00e5k, som bare de store sjefer vanligvis mottar. Ingenting skjedde. Alt var helt stille i flere minutter. Mens den intense situasjonen ble enn\u00e5 mer intens, h\u00f8rte jeg p\u00e5 min h\u00f8yre side en raslende lyd i jungelen, bladene r\u00f8rte seg, og ved enden av veien s\u00e5 jeg en h\u00f8y, godt utseende kriger med et automatv\u00e5pen i h\u00e5nden som pekte rett p\u00e5 meg. Jeg sa: \u00abVenn, ta vekk v\u00e5penet er du snill. Du ser jeg har ikke noe v\u00e5pen. Jeg er her som en venn\u00bb Han fortsatte \u00e5 g\u00e5 langsomt mot meg, med v\u00e5penet som pekte rett p\u00e5 meg. Ettersom han kom n\u00e6rmere ga jeg han en respektfull hilsen ettersom jeg kunne se ut fra symbolene p\u00e5 kl\u00e6rne og malingen, at han var en stor leder. Igjen ga jeg han en respektfull hilsen og gjentok: \u00abTa ned v\u00e5penet. La oss m\u00f8tes som venner.\u00bb S\u00e5 adl\u00f8d han meg plutselig. Han satte v\u00e5penet mot en tre. Han gikk ikke p\u00e5 veien, men kom mot meg fra siden av den, mistenksom og oppmerksom. Ettersom han kom n\u00e6rmere og jeg gikk mot han, rakte jeg ut h\u00e5nden i enn\u00e5 en respektfull hilsen. Han s\u00e5 p\u00e5 meg, grep h\u00e5nden min og sa: \u00abPastor Robinson. Hva er det du gj\u00f8r her?\u00bb Han hadde krigsmaling overalt i ansiktet, p\u00e5 pannen og kinnene. Jeg kjente han ikke igjen? Jeg sa: \u00abKjenner du meg?\u00bb \u00abJa, selvf\u00f8lgelig kjenner jeg deg. Kjenner du ikke meg?\u00bb Jeg sa: \u00abhvem er du?\u00bb \u00abJeg er Malisawa\u00bb Plutselig kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 at jeg sto foran en mann det var lovet en dus\u00f8r p\u00e5 5 millioner Francs for, og denne fryktede banditten kjente meg!<\/p>\n

\u00abHusker du ikke? Jeg er Malisawa fra landsbyen Lengwe. Du pleide \u00e5 undervise oss i sabbatskolen for 14-15 \u00e5r siden, Husker du meg ikke pastor Robinson?\u00bb Selvf\u00f8lgelig husket jeg, den Malisawa. Men jeg hadde ikke hatt noen ide om at den Malisawa var n\u00e5 den fryktede banditten! Mens jeg holdt hans h\u00e5nd begynte han \u00e5 skjelve, som et blad i vinden, han skalv over hele kroppen. Han sa: \u00abN\u00e5 forst\u00e5r jeg! N\u00e5 forst\u00e5r jeg! For f\u00f8rste gang i mitt liv opplevde jeg at stemmen min forsvant. Stemmen min ble tatt ifra meg. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 gi en ordre da landroveren kj\u00f8rte ned i gr\u00f8ften, ordre om at mine menn skulle drepe dere, men stemmen min var borte. Stemmen ble tatt fra meg og mens jeg s\u00e5 p\u00e5 hjulene som spant p\u00e5 din landrover, kunne jeg se soldater st\u00e5 rundt dere. Tungt bev\u00e6pnet. En mengde soldater sto utenfor p\u00e5 veien bak dere. Jeg visste ikke hva de var. \u00abJeg s\u00e5 at de ikke var FN tropper, vi hadde drept noen av dem bare en uke i forveien. N\u00e5 forst\u00e5r jeg! De historiene du pleide \u00e5 fortelle oss, de bilderullene p\u00e5 sabbatskolen, du pleide \u00e5 vise oss! Han skalv fortsatt, men fortsatte. Du fortalte oss om din Gud og de englene han sender! N\u00e5 forst\u00e5r jeg hvorfor jeg mistet stemmen! Hvorfor jeg ikke kunne gi ordre til \u00e5 drepe og \u00f8delegge. N\u00e5 forst\u00e5r jeg at soldatene som jeg s\u00e5, var engler fra din Gud! Men pastor Robinson hva gj\u00f8r du her?\u00bb For en opplevelse!\u00a0 Jeg fortalte han hva jeg gjorde der. Jeg forsto at Guds mektige engler enn\u00e5 sto der ved v\u00e5r side, for denne fryktede terroristen s\u00e5 bort p\u00e5 dem og skalv fortsatt. Mens jeg holdt han i h\u00e5nden snakket vi sammen i 2-3 minutter. S\u00e5 h\u00f8rte han lastebilene i det fjerne. Han sa til meg: \u00abPastor Robinsom, er det soldater? Er det regjeringssoldater i de lastebilene du har med?\u00bb Jeg svarte: \u00abJa, Malisawa, men de er under min kontroll. De adlyder min ordre.\u00bb \u00abMen de vil drepe meg.\u00bb Han visste at en stor pris var satt for hans hode. Jeg sa: \u00abDet vil ikke bli noen drap her i dag. Gud og Hans engler er her. Det vil ikke bli noen drap her i dag.\u00bb Jeg snakket med han og sa: \u00abVenn, du har i dag sett et vidunderlig eksempel p\u00e5 Guds kj\u00e6rlighet til deg. Gud sendte disse englene som du fikk se, men jeg s\u00e5 dem ikke. Bare en av dem kunne ha \u00f8delagt deg og dine menn, men Gud elsker deg. Den samme Jesus som du h\u00f8rte om under mangotr\u00e6rne i landsbyen Longve for 15 \u00e5r siden taler fortsatt til deg.\u00bb Han fortsatte \u00e5 skjelve. Jeg sa: \u00abLov meg min venn. Lov meg Malisawa, at du vil slutte med dette \u00f8deleggende livet, at du vil respektere og \u00e6re den Jesus som har frelst ditt liv og vil gi deg evig liv sammen med han.\u00bb Han n\u00f8lte og s\u00e5 seg omkring. Jeg sa: \u00abHvor mange tropper har du med deg i jungelen bak der?\u00bb \u00abKall p\u00e5 dem, la oss snakke med dem. La meg snakke med dem.\u00bb Han ga en ordre. 52 tungt bev\u00e6pnete menn kom ut fra begge sider av jungelen. De kunne ikke forst\u00e5 hva som hadde skjedd med deres stolte, t\u00f8ffe leder. Han holdt h\u00e5nden til en hvit mann. Den rasen de hadde sverget p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge. De s\u00e5 p\u00e5 han med ondskap og d\u00f8d i blikket. I det de n\u00e6rmet seg snudde Malisawa seg rundt til dem og sa: \u00abDenne mannens hud er hvit, men hans hjerte er som v\u00e5re hjerter. Han er v\u00e5r venn. Han er ikke en hvit mann slik de andre hvite menn dere kjenner.\u00bb De samlet seg rundt han. Han fortalte dem om stemmen hans som hadde blitt borte, om soldatene fra himmelen som hadde kommet og som jeg hadde forsikret han fortsatt var der og v\u00e5ket over v\u00e5rt m\u00f8te her denne dagen. Jeg spurte han igjen: \u00abVil du love \u00e5 gi opp dette forferdelige \u00f8deleggende livet og nedslaktingen du har drevet med i s\u00e5 mange \u00e5r?\u00bb I n\u00e6rv\u00e6r av sine menn, som senere kom til \u00e5 drepe han, lovet han meg et endret liv.<\/p>\n

\"luba<\/a>

Baluba tilh\u00f8rer Lubafolket som var et mektig konged\u00f8mme i mange hundre \u00e5r, f\u00f8r Belgia tok makten p\u00e5 slutten av 1800-tallet.<\/p><\/div>\n

Det tok meg omtrent 2 m\u00e5neder \u00e5 overbevise president Tshombe og hans ministre at Malisawa n\u00e5 var en omvendt mann. De ble ikke overbeviste f\u00f8r det fryktelige terrorregimet som hadde herjet s\u00e5 lenge i nordlige deler av Katanga, opph\u00f8rte. Men en annen bekjentgj\u00f8relse ble gitt av president Tshombe til nasjonen, at Malisawa n\u00e5 var blitt en kristen og at de 5 millioner Franc som var utlovet for hans hode ikke lenger gjaldt. Radio Katanga offentliggjorde denne nyheten. For avisene var dette hovedoverskriften.<\/p>\n

Mine venner. N\u00e5r vi snakker om englene og deres tjeneste i v\u00e5re liv, s\u00e5 er de like virkelige som personen som sitter ved siden av deg. Og n\u00e5r vi forst\u00e5r at disse vesener fra v\u00e5r far i himmelen alltid er ved v\u00e5r side for \u00e5 hjelpe oss, ettersom vi kjemper kampen mot den onde i disse siste dagene av denne jordens historie, hvorfor skulle vi noen gang bli motl\u00f8se? Vi er lovet seier, fordi v\u00e5r Far i himmelen elsker oss og har sendt sin engel og alt vil bli bra til slutt for dem som elsker og lar seg lede av Gud.<\/strong><\/p>\n

Oversettelse ved ETHB<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne hendelsen fant sted like etter at Kongo ble selvstendig. De nye makthaverne i Kongo var kommunistvennlige, og den rikeste delen av Kongo, Katanga, br\u00f8t seg l\u00f8s. I denne tiden var det mye kaos og stammekriger i hele Kongo og FN ble satt inn. Denne striden, som ogs\u00e5 FN ble involvert i, er det skrevet […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[52,57,56,46,54,55,50,53],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/339"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=339"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/339\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":357,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/339\/revisions\/357"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=339"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=339"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=339"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}