{"id":324,"date":"2014-04-23T22:26:16","date_gmt":"2014-04-23T20:26:16","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/?p=324"},"modified":"2014-04-23T22:26:16","modified_gmt":"2014-04-23T20:26:16","slug":"undervisning-fra-himmelen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=324","title":{"rendered":"Undervisning fra himmelen"},"content":{"rendered":"

De s\u00f8rafrikanske buskmennene (SAN) bor i avsidesliggende omr\u00e5der av Kalahari\u00f8rkenen i Botswana, den gang kjent som Bechuanaland. Siden de avviser moderne sivilisasjon, har de hele tiden flyktet fra tilstedev\u00e6relsen av b\u00e5de andre afrikanske stammer og den hvite mann. I dag, drevet ut av store deler av sitt tidligere hjemland, streifer de rundt p\u00e5 den b\u00f8lgende sand\u00f8rkenen p\u00e5 jakt etter mat eller de har blitt fastboende p\u00e5 statens gitte omr\u00e5der. Mange forskere frykter at buskmennene snart vil d\u00f8 ut.<\/strong><\/p>\n

I f\u00f8lge Bantusfolket, en av de st\u00f8rste afrikanske rasene, er buskmenn bare omtrent 1,5 meter h\u00f8ye n\u00e5r de er fullvoksne. Deres gulbrune hud rynker lett, noe som gj\u00f8r at de ser gamle ut i tidlig alder. If\u00f8rt bare enkle plagg av dyrehud, og arrdannelser fra dekorasjoner p\u00e5 kroppen, vandrer de rundt i Kalahari\u00f8rkenen for \u00e5 samle r\u00f8tter, frukt og n\u00f8tter, og jakter p\u00e5 sm\u00e5 dyr som lever i den t\u00f8rre regionen.<\/strong><\/p>\n

\"kalahari-desert\"<\/a>

Kalahari \u00f8rkenen i Botswana<\/p><\/div>\n

Sekuba og de \u200b\u200bandre medlemmene av familien hans kr\u00f8p inn i sine halvsirkelformede hytte av gress og kvister en kald natt i 1953. \u00d8rkenen avkj\u00f8les alltid raskt etter solnedgang, og om vinteren lider buskmenn mye fra kulden. Som Sekuba falt i s\u00f8vn, trakk han sin bue og kogger av forgiftede piler tett opp ved siden av seg. Han sov forberedt p\u00e5 en n\u00f8dsituasjon. Han m\u00e5tte det. Livet i \u00f8rkenen var en konstant kamp for \u00e5 overleve. Buskmenn m\u00e5tte l\u00e6re mye i deres \u00f8de hjem. Bantufolket og den hvite mann kan nok vurdere dem som uvitende villmenn, men de sm\u00e5 \u00f8rkenfolkene har stor intelligens og kunnskap. De visste om \u00f8rkenens mange hemmeligheter som f.eks. \u00e5 finne ville strutseegg, hvordan man skal suge fuktigheten ut av sanden, hvilke planter som vil gi dem best gift til \u00e5 sm\u00f8re p\u00e5 sine jaktpiler, og hvor de v\u00e5te tsama-melonene vokser etter at flom hadde fuktet deres fr\u00f8. Buskmenn visste hvordan de skulle leve i en verden der andre menn ville ha d\u00f8dd.<\/p>\n

Mens han sov under den klare himmelen med vinterstjerner, dr\u00f8mte Sekuba en merkelig dr\u00f8m. Neste morgen fors\u00f8kte han \u00e5 beskrive den for sin kone og familie, men de kunne ikke forklare betydningen av det skinnende vesenet som hadde snakket fra den merkelige brannen som ogs\u00e5 nesten gjemte ham i all sin lysglans. Hvorfor hadde Sekuba blitt fortalt at han skulle reise \u00f8stover og finne folk med en \u00abbok\u00bb? Og de andre b\u00f8kene han snakket om – hva var det? Sekubas familie kunne ikke hjelpe ham \u00e5 forst\u00e5. De visste bare at det var en viktig dr\u00f8m.<\/p>\n

Sekuba f\u00f8lte at han m\u00e5tte begynne sin reise \u00f8stover umiddelbart. Hans f\u00f8lelse av at det hastet forbl\u00f8ffet de andre. De kunne bare se problemene han ville m\u00f8te ved \u00e5 reise over den ensomme \u00f8rkenen. \u00abHvordan vil du snakke med disse menneskene med \u2018Boken\u2019?\u00bb utfordret en mann ham da han samlet sammen sine f\u00e5 eiendeler.<\/p>\n

\"bushmen_kalahari_safari_botswana\"<\/a>

Buskmenn i Kalahari \u00f8rkenen<\/p><\/div>\n

Han fortalte sin dr\u00f8m igjen.\u00a0 \u00abJeg snakker spr\u00e5ket deres ,\u00bb svarte han, uten \u00e5 vite hvordan, men bare at det gjorde han. \u00abDen skinnende l\u00e6rte meg ordene i Boken. Jeg forst\u00e5r dem. Jeg vil vite mer om hva det st\u00e5r der som er viktig for meg.\u00bb Den lille familien protesterte ikke mer. Noen de hadde delt dr\u00f8mmen med fulgte han et stykke p\u00e5 veien, og jaktet mat mens de gikk mot den \u00f8stlige grensen av Bechuanaland .<\/p>\n

Etter \u00e5 ha forlatt den mer \u00f8de delen av \u00f8rkenen bak seg, m\u00f8tte Sekuba og hans slektninger noen spredte buskmenn som hadde hatt kontakt med en av bantu stammene. Sekuba bestemte seg for \u00e5 forlate sin familie n\u00e6r de mindre isolerte buskmennene. Han fortalte sin kone at han ville komme tilbake etter at han fant et folk med en \u00abBok\u00bb. N\u00e5 m\u00e5tte han selv b\u00e6re sin kaross (et skinnteppe laget av skinnet til en springbukk), en h\u00e5ndfull biltong (t\u00f8rket kj\u00f8tt) , sin pil og bue , og reise videre alene .<\/p>\n

Buskmannen hadde kommet ca. 150 km fra stedet der han hadde sett sin merkelige dr\u00f8m, da han s\u00e5 en Bantu landsby skimrende i den afrikanske varmen. Det tilh\u00f8rte Bamangwato stammen. Hans frykt for fremmede kjentes som en t\u00f8ff kamp i ham ettersom han n\u00e6rmet seg de spredte hyttene.<\/p>\n

En Bantu mann s\u00e5 Sekuba , og ansiktet hans ble fylt med overraskelse og frykt da han s\u00e5 den lille mannen kommer over den st\u00f8vete sletten . Den sene ettermiddagssolen tonet alt i en r\u00f8dlig fargetone. Han visste at Buskmenn kunne v\u00e6re farlig til tider, men han r\u00f8rte ikke sine piler eller viste andre tegn p\u00e5 fiendtlighet. Faktisk virket han ganske sky, selv om han hadde mot til \u00e5 komme inn i en Bantu landsby. Bantumannen bestemte seg for ikke \u00e5 hente hjelp.<\/p>\n

\"kart<\/a>Sekuba stanset foran landsbyboeren og ventet p\u00e5 at han skulle snakke.<\/p>\n

\u00abJeg ser deg,\u00bb sa Bantumannen, en hilsen if\u00f8lge afrikansk skikk.<\/p>\n

I det han returnerte hilsenen, spurte Sekuba ,\u00a0 \u00abHvor kan jeg finne et folk med \u00abBoken\u00bb ?<\/p>\n

Den andre mannen sto forbauset stille et \u00f8yeblikk. Da han ikke svarte, fortsatte Bushmannen: \u00abJeg har kommet for \u00e5 finne folket som tilber Gud .\u00bb<\/p>\n

\u00abDu snakker v\u00e5rt spr\u00e5k!\u00bb ropte Bantu bonden endelig. Buskmenn snakket et annet spr\u00e5k enn Bantufolket.<\/p>\n

\u00abDen skinnende har l\u00e6rt meg,\u00bb svarte Sekuba kort . \u00c5 se ansiktet til Bantumannen, da han raskt ble fortalt om den visjonen som var kommet til Sekuba i \u00f8rkenen, var fasinerende . \u00abKan du ta meg til en som kan l\u00e6re meg mer om Boken?\u00bb la Sekuba til.<\/p>\n

\u00abDette er fantastisk.\u00bb Bantumannen fortsatte \u00e5 stirre p\u00e5 den brun- skinnende mannen. \u00abJeg vil ta deg med til v\u00e5r pastor.\u00bb<\/p>\n

Lenge etter i sin egen hytte, fortalte Bantumannen sin familie om den merkelige lille mannen som hadde kommet ut av \u00f8rkenen for \u00e5 s\u00f8ke en som kunne l\u00e6re han mer. De kom selv ut for \u00e5 se buskmannen som hevdet \u00e5 ha l\u00e6rt setswanaspr\u00e5ket fra et overnaturlig vesen.<\/p>\n

Bantumannen og Sekuba fulgte en st\u00f8vete vei mot noen mer spredte hytter. Landsbyboere dukket opp og grupperte seg om dem, nysgjerrige p\u00e5 Buskmannen. Sekuba stoppet for \u00e5 fortelle dem hvordan \u00f8rkenfolket snakker sitt eget spr\u00e5k. Noen av Bantufolket fulgte de to mot prestehuset. Flere personer pr\u00f8vde \u00e5 fortelle Sekubas historie p\u00e5 samme tid.<\/p>\n

Den innf\u00f8dte presten l\u00f8ftet h\u00e5nden for \u00e5 f\u00e5 stillhet. \u00abDisse fors\u00f8ker \u00e5 fortelle din historie, \u00absa han til den lille mannen, \u00abmen jeg vil gjerne at du skal fortelle meg det selv.\u00bb<\/p>\n

Bantupresten tok stoler ut av huset, og satte seg foran de andre. Hans svarte dress og hvite prestekrage ga ham verdighet og respekt i \u00f8ynene til de fremm\u00f8tte landsbyboere, som satte seg p\u00e5 bakken foran ham.<\/p>\n

Stolt og lykkelig sto Sekuba foran den innf\u00f8dte pastoren. Hans lange reisen over Kalahari hadde tydeligvis endt i suksess. I flytende setswana forteller han s\u00e5 om det lyse vesenet som hadde kommet til ham i en dr\u00f8m og fortalte at han skulle s\u00f8ke et folk med en \u00abBok\u00bb. Landsbyboerne lyttet i h\u00f8ytidelig \u00e6refrykt. Da han avsluttet sin historie, spurte han: \u00abHar jeg funnet et folk som tilber Gud som har en Bok ?\u00bb<\/p>\n

Som svar, gikk presten inn i det lille huset sitt og kom tilbake med en bibel.<\/p>\n

Sekuba gjenkjente den umiddelbart. \u00abDen er det!\u00bb utbr\u00f8t han, b\u00f8yde hodet og klappet i hendene. \u00abDet er den Boken\u00bb.<\/p>\n

\u00abReisen er avsluttet,\u00bb utbr\u00f8t den innf\u00f8dte pastoren, \u00abdu skal bo hos meg i kveld.\u00bb<\/p>\n

Etter at pastoren ledet gruppen i b\u00f8nn, undret afrikanerne seg fortsatt over Sekubas merkelig historie mens de vandret bort til sine hytter.<\/p>\n

Pastoren l\u00e5nte Bushman et liggeunderlag og sa han kunne sove p\u00e5 gulvet i den lille hytta som brukes til matlaging. Han beordret sin tjener til \u00e5 tilberede et m\u00e5ltid for Sekuba . Magen hans var tom etter de magre dager med \u00f8rkenreise. Sekuba gikk deretter for \u00e5 sove, mett av dagens innhold ettersom han hadde funnet m\u00e5let for sitt s\u00f8k. I l\u00f8pet av noen dager kunne han g\u00e5 tilbake til familien sin.<\/p>\n

I l\u00f8pet av natten fikk han et annet syn. Den \u00abskinnende\u00bb – engelen – kom igjen. \u00abDette er ikke den sanne kirke,\u00bb sa han, til Sekuba overraskelse. \u00abDu m\u00e5 fortsette s\u00f8ket. Du m\u00e5 finne den Sabbatsholdene kirken og sp\u00f8rre etter Pastor Moyo. Han vil ikke bare ha en \u00abBook\u00bb, men ogs\u00e5 de fire brune b\u00f8ker som i egentlig er ni.\u00bb Sekuba hadde glemt \u00e5 sp\u00f8rre presten om dem.<\/p>\n

Neste morgen sto Sekuba opp tidlig og ventet t\u00e5lmodig til Bantuprestens skygge dukket opp fra interi\u00f8ret i huset hans. \u00abJeg m\u00e5 forlate deg,\u00bb sa buskmannen h\u00f8flig. \u00abJeg kan ikke bli her. Den skinnende kom i natt og fortalte meg at jeg m\u00e5tte finne et folk som holder den syvende dag som sabbat.\u00bb<\/p>\n

Forskrekket visste pastoren ikke helt hva han skulle si. \u00abDette er den viktigste kirken,\u00bb klarte han endelig \u00e5 frese fra seg.<\/p>\n

\u00abVille v\u00e5r politimester gj\u00f8re noe galt? Du har ikke forst\u00e5tt den skinnende. Han mente ikke \u00e5 fortelle deg at du skulle opps\u00f8ke en annen kirke,\u00bb hevdet presten irritert.<\/p>\n

\u00abSir, jeg forsto den skinnende korrekt. Han viste meg tydelig hva jeg m\u00e5 gj\u00f8re. Det er folk som tilber Gud p\u00e5 den syvende dagen. Kan du fortelle meg hvor jeg kan finne dem?\u00bb<\/p>\n

\"serowe2<\/a>

Byen Serowe, der de fraktet Sekuba.<\/p><\/div>\n

Presten ble rasende. Han truet h\u00f8yt den lille mannen. Ved lyden av sinte stemmer, begynte naboene \u00e5 str\u00f8mme fra sine hjem for \u00e5 se hva som foregikk. Ved \u00e5 argumentere til landsbyboerne, vendte presten dem mot buskmannen. Fiendtlighet vellet opp i folks sinn og ansikter. De f\u00f8lte seg forn\u00e6rmet fordi en villmann fra \u00f8rkenen hadde avvist deres kirke. \u00abDen skinnende fortalte meg at jeg skulle finne syvende dags kirken,\u00bb gjentok Sekuba hver gang han hadde en sjanse til \u00e5 snakke til sitt eget forsvar. Men de sinte menneskene ignorerte hans ord.<\/p>\n

Argumentene rundt Sekuba fortsatte, Bantusfolkene ble forn\u00e6rmet. De fryktet buskmennene, men s\u00e5 ned p\u00e5 dem som mindreverdige. De tok Sekubas \u00f8nske om \u00e5 finne en annen kirke som en skade mot deres h\u00f8vdings \u00e6re. P\u00e5 en eller annen m\u00e5te m\u00e5tte de hevne skaden p\u00e5 sin stammes stolthet. De latterliggjorde han. N\u00e5r Sekuba fortsatte \u00e5 sp\u00f8rre hvor han kunne finne dem som holdt sabbaten, satte mobben han i arrest for \u00e5 ha trosset myndigheten til h\u00f8vdingens kirke. De sinte landsbyboere kastet til slutt sin fange p\u00e5 en lastebil, og kj\u00f8rte 64 km til Serowe, hovedstaden for Bamangwato stammen. Der drog de \u200b\u200bden forsvarsl\u00f8se mannen framfor politimesteren.<\/p>\n

I Kalahari ville Sekuba \u00f8yeblikkelig ha drept alle som truet ham. N\u00e5 sto han foran den uvennlige stammelederen i den opprinnelige domstolen utenfor Serowe, og lyttet til anklagene mot seg. \u00c6refrykten og kraften fra hans to visjoner styrte fremdeles livet hans. N\u00e5r stammelederen forlangte \u00e5 f\u00e5 vite om den innf\u00f8dte prestens p\u00e5stander var sanne, svarte han at han bare hadde bedt om hjelp til \u00e5 finne kirken som tilba p\u00e5 den syvende dagen. Han visste ikke mye om den Gud som hadde sendt den skinnende for \u00e5 snakke med ham, fortsatte Sekuba, men han visste at s\u00e5 lenge han levde ville han gj\u00f8re det som utsendingen i dr\u00f8mmen hadde fortalt ham.<\/p>\n

Sjefen forsto at buskmannen \u00f8nsket \u00e5 finne Syvendedags Adventistsamfunnet. Bantu herskerens kone var en av dem, s\u00e5 han visste om deres tro. Fordi han ikke \u00f8nsket at \u00f8rkenmannens historie skulle spres og derved stjele folks oppmerksomhet til adventistene p\u00e5 bekostning av sin egen kirke, befalte sjefen Sekuba om \u00e5 v\u00e6re stille. Sekuba nektet. Igjen uttalte han at han ville adlyde og fortelle om sine dr\u00f8mmer, s\u00e5 lenge han levde.<\/p>\n

En betydelig folkemengde hadde n\u00e5 samlet seg rundt friluftsdomstolen. Landsbyboerne som hadde brakt Sekuba til Serowe, hadde sirkulert blant afrikanere, for \u00e5 snu folk imot buskmannen. De fryktet de merkelige, hemmelighetsfulle buskmennene og s\u00e5 en sjanse til \u00e5 f\u00e5 hevn. Snart begynte mobben \u00e5 komme ut av kontroll. Sjefen \u00f8nsket \u00e5 ta en avgj\u00f8relse om hvordan de skulle straffe Sekuba . Hvis mobben angrep Sekuba , ville sjefen miste prestisje . Han \u00f8nsket ikke at det skulle skje. For \u00e5 hindre det, bestemte han seg for \u00e5 ta saken til distriktkommis\u00e6ren. Da slapp han selv \u00e5 ta en beslutning. Det ville v\u00e6re bedre enn \u00e5 la mobben ta over.<\/p>\n

Distriktkommis\u00e6ren, en europeisk ansatt i kolonistyret, h\u00f8rte t\u00e5lmodig p\u00e5 detaljene. Han forstod \u00e5rsakene bak Bantus handlinger. Han kunne ikke se noe behov for \u00e5 forn\u00e6rme dem, f\u00f8rst truet han Sekuba og advarte han om at han ville bli straffet for \u00e5 forstyrre freden. Buskmannen endret ikke sin historie under press. Han gjentok stadig sitt \u00f8nske om \u00e5 adlyde de visjoner han hadde f\u00e5tt og finne sabbatsholderne. Det faktum at Sekuba kunne snakke et annet spr\u00e5k enn sitt eget spr\u00e5k overrasket distriktkommis\u00e6ren, men at den innf\u00f8dte, uten noen form for utdannelse, kunne klynge seg s\u00e5 standhaftig til sin fortelling om engelens bes\u00f8k, forbl\u00f8ffet ham enda mer. Han fikk en f\u00f8lelse av \u00e6refrykt.<\/p>\n

Kommiss\u00e6ren funderte en stund over saken. Sekuba hadde ikke beg\u00e5tt noen forbrytelse. Faktisk, respekterte han h\u00f8fligheten og motet til den lille Buskmannen som hadde en sjelden evne blant sin rase, ved at han snakket flytende setswana. Han studerte de sinte anklagerne et \u00f8yeblikk. Blikket hans flyttet seg til Sekubas ansikt. Publikum ble stille som om de ante at kommis\u00e6ren var i ferd med \u00e5 avsi en dom.<\/p>\n

\u00abDu har ikke beg\u00e5tt noen forbrytelse,\u00bb sa han adressert til Sekuba. \u00abDu er fri til \u00e5 g\u00e5 fortelle hvem du vil om din tro.\u00bb Den hvite mann signaliserte til publikum at de skulle vende tilbake til sine hjem, og Sekuba kunne gjenoppta sitt s\u00f8k uforstyrret.<\/p>\n

\"kalahari_sunset\"<\/a>Buskmannen var plutselig alene i m\u00f8rket i den t\u00f8rre \u00f8rkenen utenfor Serowe. Han hvilte en stund, og lurte p\u00e5 hva han skal gj\u00f8re videre. Engelen i dr\u00f8mmen hadde fortalt ham at han skulle finne pastor Moyo. Men hvor bodde denne mannen? Sekuba hadde ingen anelse om hvilken vei han skulle g\u00e5. S\u00e5 langt hadde han ikke lyktes altfor godt. Han hadde bare f\u00e5tt vanskeligheter. Han m\u00e5tte finne noen til \u00e5 hjelpe seg. Kanskje, tenkte buskmannen, ville den skinnende komme igjen hvis han ba ham?\u00a0 Han hadde aldri snakket med den store Gud f\u00f8r, men han ville pr\u00f8ve. Alene i \u00f8rkenen snakket han til Gud, som han visste lite om, og som han ikke kunne se, i motsetning til m\u00e5nen og stjernene hans folk normalt hadde tilbedt. Sekuba ba om at Gud ville lede ham, og at han ville sende han et tegn. Etter \u00e5 ha avsluttet sin b\u00f8nn, kr\u00f8llet han seg opp under en busk og falt i s\u00f8vn.<\/p>\n

I lys av daggry s\u00e5 han i horisonten en liten sky. Slikt er sjelden i den t\u00f8rre, klare luften av steppeland ved grensen til Kalahari. Han aksepterte det som sitt tegn, og mens han samlet opp sine f\u00e5 eiendeler, bestemte han seg for \u00e5 f\u00f8lge skyen. Han kastet et blikk p\u00e5 himmelen. Solen ville snart v\u00e6re h\u00f8yt p\u00e5 himmelen. Det var vanskelig for alle som v\u00e5get \u00e5 g\u00e5 i dette omr\u00e5de, men varmen virket ikke til \u00e5 bry Sekuba. Han var vant til det, og dessuten, hadde han ikke lenger bare sitt lendeklede. I Serowe hadde han plukket opp noen kl\u00e6r i europeisk stil.<\/p>\n

Hver dag svevde skyen i nord\u00f8st. I syv dager og over 190 km. brukte han den som en veiviser. P\u00e5 slutten av sin reiseuke, la han merke til bygninger i det fjerne. De tilh\u00f8rte Tshesebe, et lite tettsted langs jernbanen som den gang gikk fra Kongo til byen Cape Town. Grensen til Bechuanaland og S\u00f8r-Rhodesia var ikke langt unna.<\/p>\n

Skyen forsvant, og Sekuba visste at han ville finne sitt m\u00e5l i jernbanebyen. Siden det var sent p\u00e5 dagen, nesten solnedgang, bestemte han seg for \u00e5 tilbringe natten utenfor byen heller enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 n\u00e5 den etter m\u00f8rkets frembrudd. Han f\u00f8lte seg mer sikker og komfortabel i halv\u00f8rkenen rundt byen.<\/p>\n

\"Tshesebe.8\"<\/a>

Tshesebe n\u00e6r grensen til Zimbabwe<\/p><\/div>\n

Da han vandret mot Tshesebe, m\u00f8tte Sekuba en Bantu. Sekuba hadde sin kaross drapert over sine kogger av piler, og han hadde p\u00e5 seg europeiske kl\u00e6r. Bantuen gjenkjente ikke at den lille brune mannen var en Buskmann, spesielt ikke siden Sekuba snakket setswana. Bantumannen ga han retningen og fortsatte p\u00e5 sin vei. Hadde han kjent Sekubas identitet, ville han f\u00f8lt frykt og mistillit.<\/p>\n

Sekuba fant Pastor Moyos hus og banket p\u00e5 d\u00f8ren. Da pastoren kom til d\u00f8ren, hilste han ham med\u00a0 \u00abDumelong,\u00bb setswanaspr\u00e5kets uttrykk for \u00abgod morgen.\u00bb Sekubas kaross gled av skulderen, og avsl\u00f8rte hans kogger med piler og overrasket adventistsamfunnets pastor. Han inviterte Buskmannen inn. Ved hjelp av sin evne til \u00e5 snakke flytende setswana, fortalte Sekuba igjen om sine dr\u00f8mmer og l\u00e6ren til den skinnende. \u00abHan befalte meg \u00e5 finne folk med den ‘Boken’ og som tilber den syvende dag sabbat ,\u00bb konkluderte han .<\/p>\n

Moyo gikk til en hylle p\u00e5 den ene veggen og kom tilbake med sin egen Bibel. \u00abDen er det ,\u00bb nikket hans bes\u00f8kende, men han husket noe annet engelen hadde fortalt ham \u00e5 se etter. \u00abHvor er de fire b\u00f8kene som egentlig er ni?\u00bb Instinktivt rekte pastoren h\u00e5nden ut etter de fire brune bind av sitt sett \u00abVitnesbyrd for menigheten\u00bb. Lykke gled over Buskmannens rynkete ansikt . \u00abJa,\u00bb utbr\u00f8t han, \u00abdu tilh\u00f8rer folket.\u00bb<\/p>\n

Hele dagen snakket de to sammen. Pastor Moyo forklarte Sekuba de store temaene og sannhetene i Bibelen. Han hjalp buskmannen \u00e5 forst\u00e5 litt mer om den Gud som hadde sendt sin engel for \u00e5 l\u00e6re ham \u00e5 lese og skrive i Tswana spr\u00e5ket og be ham om \u00e5 finne Syvendedags Adventistsamfunnet . Pastoren leste for ham om Kristus, hvordan han kom for \u00e5 redde verden, og hvordan han ville komme en gang til for \u00e5 ta sine tilhengere til et fjerntliggende sted som heter himmelen.<\/p>\n

Selv om Sekubamiraklet overveldet adventistsamfunnet pastor, hadde han i sitt sinn frykt og mistro til alle buskmenn. Han hadde vokst opp med deler av holdningen nesten alle Bantus som hadde m\u00f8tt eller som visste om det merkelige folket i Kalahari\u00f8rkenen. Gud visste at han m\u00e5 hjelpe Moyo med \u00e5 overvinne sin mistro. Han sendte presten en dr\u00f8m. I den s\u00e5 han en bibeltekst, Esekiel 36:8. Han v\u00e5knet, sto opp i en fart, tente et stearinlys, og vippet opp sin bibel. Han fant verset og pastor Moyo leste : \u00abMen dere, Israels fjell, dere skal skyte eders grener og b\u00e6re eders frukt for mitt folk Israel; for de er p\u00e5 h\u00e5nden for \u00e5 komme.\u00bb\u00a0 Han forsto hva Gud ville at han skulle vite. Hans frykt for buskmenn forsvant. Gud visste at buskmenn var klare til \u00e5 ta imot Bibelen, og Han ville at pastor Moyo skulle hjelpe dem.<\/p>\n

Sekuba studerte Bibelen med Syvendedags Adventistsamfunnets pastor noen uker. S\u00e5 bestemte han seg for at han m\u00e5tte vende tilbake til sitt eget folk og fortelle dem hva han hadde l\u00e6rt. F\u00f8r han dro, fikk han Moyo til \u00e5 love at han skulle komme og undervise buskmennene mere.<\/p>\n

I stedet for \u00e5 vende tilbake til sitt nomadiske liv i Kalahari\u00f8rkenen, bestemte Sekuba \u00e5 leve i Nata statsallmenning, et statseid omr\u00e5de utenfor de omr\u00e5dene hvor de ulike bantustammene levde. Han var lei av det farlige livet til \u00f8rkenjegerne. Med alle av sine egne som var villige til \u00e5 bli med ham, ville han starte ett nytt og mer sivilisert liv, et liv der de ikke ville v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 flytte om noen f\u00e5 dager eller uker for \u00e5 finne mat og vann.<\/p>\n

\"images\"<\/a>

Botswana er et land med mange ville dyr i det fri. I buskmannens nye hjem ville de dyrke jorden og bo fast et sted.<\/p><\/div>\n

Etter at Sekuba og hans familie hadde sl\u00e5tt seg ned som b\u00f8nder, reiste pastor Moyo til hans nye hjem p\u00e5 sykkel. Hans f\u00f8rste bes\u00f8k varte en uke til tross for at han m\u00e5tte g\u00e5 til et n\u00e6rliggende handelssted for \u00e5 kj\u00f8pe sin mat. Foruten Sekubas familie, l\u00e6rte han opp en rekke buskmenn som ogs\u00e5 hadde tatt opp jordbruk og som bodde i n\u00e6rheten Sekuba.<\/p>\n

Sekuba hadde forst\u00e5tt Bibelens l\u00e6re. Et par m\u00e5neder senere, i 1954, d\u00f8pte pastor Daniel Mogegeh ham. \u00c5ret etter, var hans kone, bror og s\u00f8ster klare for d\u00e5p. Mange buskmenn l\u00e6rte om Bibelen. Deres tradisjon hadde best\u00e5tt av inn\u00f8vde historier og myter om sine guder og forfedre, ned fra generasjon til generasjon. N\u00e5 ble den tradisjonen erstattet ved at de nye kristne l\u00e6rte skriftsteder utenat. Buskmenn er intelligente mennesker. De m\u00e5 v\u00e6re det for \u00e5 overleve i det barske milj\u00f8et i Kalahari\u00f8rkenen. Deres ivrige sinn har l\u00e6rt dem \u00e5 kjenne hver kilde til mat og vann.<\/p>\n

Sekuba mistet aldri evnen til \u00e5 snakke, lese og skrive i Tswana spr\u00e5k. Syvendedags Adventistsamfunnet ordinert ham senere til eldste, evangelist og pastor i den f\u00f8rste Buskmann kirken. P\u00e5 grunn av deres harde liv, lever ikke buskmenn lenge. Sekuba d\u00f8de i 1957, bare fire \u00e5r etter sine dr\u00f8mmer. Men f\u00f8r han d\u00f8de s\u00e5 han flere medlemmer av sin stamme d\u00f8pt inn i adventistsamfunnet.\u00a0 N\u00e5r dette ble skrevet hadde minst femti buskmenn sluttet seg til kirken .<\/p>\n

I sin s\u00f8ken etter mennesker med de fire b\u00f8kene som egentlig var ni, hadde Sekuba ubevisst anerkjent en av de viktigste trekk ved Syvendedags Adventistsamfunnet. Gud har gitt den profetisk gave, som inviterer alle mennesker til \u00e5 ta imot Jesus og f\u00f8lge ham til himmelen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De s\u00f8rafrikanske buskmennene (SAN) bor i avsidesliggende omr\u00e5der av Kalahari\u00f8rkenen i Botswana, den gang kjent som Bechuanaland. Siden de avviser moderne sivilisasjon, har de hele tiden flyktet fra tilstedev\u00e6relsen av b\u00e5de andre afrikanske stammer og den hvite mann. I dag, drevet ut av store deler av sitt tidligere hjemland, streifer de rundt p\u00e5 den b\u00f8lgende […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[39,40,35,37,38,36],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/324"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=324"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/324\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":334,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/324\/revisions\/334"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=324"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=324"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=324"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}