At pastor Ulf selv i flere \u00e5r har hyllet og beundret den katolske kirke, er godt kjent. Mange regner med at det er store muligheter for at Ulf snart f\u00f8lger i Benjamins fotspor. Ikke alle har imidlertid registrert de mange broene og teologiske b\u00e5ndene som binder pinsevennene og katolikkene sammen. Avstanden mellom disse to bevegelsene er faktisk \u00f8rliten.<\/strong><\/p>\n I en annen artikkel i Keryx, nr. 3-2013, i artikkelen \u00abSpelar kyrkosyn n\u00e5gon roll<\/i>\u00bb, skriver Ulf Ekmann at ideen om det individuelle og personlige troslivet er en felle, siden n\u00e5den blir formidlet gjennom kirkens system og myndighet. Han p\u00e5peker problemet som oppsto da reformasjonen vektla Skriften alene, Troen alene og Kristus alene, og hevder at kirkesystemets sakramentale funksjon ble taperen. Det er kirken som system som formidler Guds n\u00e5de, skriver Ulf Ekman. Han p\u00e5st\u00e5r at Gud kommuniserer gjennom Apostolisk lederskap. Disse teologiske refleksjonene og filosofien bak dem, h\u00f8rer hjemme hos en rendyrket katolikk og er utenkelig tankegods for en ekte protestant.<\/p>\n Benjamin Ekmans overgang til den katolske kirke, blir av mange ansett \u00e5 v\u00e6re en konsekvens av at Ulf Ekman selv har foretatt en markant dreining i retning av katolisismen. Livets Ords medlemmer har i mange \u00e5r m\u00e5ttet h\u00f8re smigrende ord om paven fra representanter for menighetens ledelse. Paven er blant annet blitt kalt \u00abHerrens ydmyke tjener<\/i>\u00bb og en mann som \u00abHerren ans\u00e5 \u00e5 v\u00e6re fullkommen og uten flekk eller lyte<\/i>\u00bb.<\/p>\n Ogs\u00e5 redakt\u00f8ren for Livets Ords menighetsblad, har konvertert til katolisismen, noe som naturlig nok farger innholdet i en rekke av bladets artikler. Det hele er et naturlig resultat av den \u00f8kumeniske prosessen Ulf Ekmans menighet og en rekke andre pinsemenigheter er involvert i. En gang gikk protestantene ut av den katolske kirken, n\u00e5 er de p\u00e5 vei inn igjen. Det er min p\u00e5stand at absolutt alle kirkesamfunn som drar til seg og benytter \u00f8kumenisk holdningsverkt\u00f8y, inviterer Guds store fiende til \u00e5 begynne en indre og dyp p\u00e5virkning av medlemmenes mentalitet.<\/p>\n Konsekvensen er at sann Bibelsk kristendom begynner \u00e5 smuldre opp i v\u00e5re tanker og holdninger n\u00e5r grensene mellom Bibelsk sannhet og den falske profets l\u00e6re viskes ut. Det er nesten umulig \u00e5 oppdage de sm\u00e5 trinnene i denne forf\u00f8relsen, men resultatet uteblir ikke. I en langsom prosess blir \u00abdogmer<\/i>\u00bb (Bibelens sannheter slik Jesus og apostlene definerer dem), nedtonet og mer og mer omtalt som en barriere til et n\u00e6rt forhold til Jesus.<\/p>\n \u00abDogmer eller relasjon<\/i>\u00bb blir framsatt som motpoler og i den s\u00e5kalte postmoderne kristendommen, og det er relasjonen som vektlegges p\u00e5 bekostning av Bibelens sannheter. Sluttresultatet av denne falske framstillingen er at relasjonen, n\u00e5r det er l\u00f8srevet fra Jesu sanne l\u00e6re, i en gradvis prosess flytter seg fra Kristus til Satan, men den troende oppdager ikke forf\u00f8relsen. Matt. 7:xx viser hvordan denne prosessen til slutt ender.<\/p>\n Lewi Pethrus<\/p><\/div>\n I oktober 2011 reiste Ulf Ekman sammen med en rekke svenske og norske pinsevennpastorer p\u00e5 studiebes\u00f8k til Vatikanet. Temaet for reisen var \u00aben reise i enhetens tegn<\/i>\u00bb. I et intervju med Vatikanradioen ble pavekirken skrytt opp i skyene. Ulf skrev senere om sin begeistring over at han og hans pinsevenngruppe fikk VIP behandling av pavekirken og at de fikk sitte bare 12 meter fra \u00abDen Hellige Far<\/i>\u00bb da han talte p\u00e5 Petersplassen. Vatikanets r\u00f8de l\u00f8per var rullet ut for disse pinsevennpastorene. De \u00f8kumeniske strategene i Roma m\u00e5 ha humret tilfreds ved \u00e5 se resultatet av sin m\u00e5lrettede innsats. De mente vel at suksessen med \u00e5 vinne atskilte br\u00f8dre tilbake til \u00abmoderkirken<\/i>\u00bb, var verd \u00e5 markere. Ekman hevdet ved hjemkomsten fra Roma, at den \u00f8kumeniske veien mot global \u00e5ndelig enhet, er den eneste farbare vei for alle kirkesamfunn. Det er ikke mange igjen som sier seg uenig.<\/p>\n Pastor Lewi Petrus er kjent som en av pinsebevegelsens n\u00f8kkelpersoner den gang dette kirkesamfunnet etablerte seg i Skandinavia. Hans budskap om pavemakten var like klart som bibelens. \u00abKatolisismen er skj\u00f8gen hvis hender drypper av martyrenes blod og denne kirken har mange millioner kvinner og menns blod p\u00e5 sin samvittighet<\/i>\u00bb. Han skrev ogs\u00e5 at \u00abdette kirkesamfunnet er n\u00e5 p\u00e5 vei til \u00e5 f\u00e5 fotfeste i Sverige<\/i>\u00bb. At \u00abskj\u00f8gens<\/i>\u00bb tro og l\u00e6re ogs\u00e5 i framtiden skulle oppleves attraktiv for Sveriges mest framtredende pinsemenighet, ville v\u00e6rt utenkelig p\u00e5 pastor Lewi Petrus tid. For mange pinsevenner er den katolske kirkes sterke emosjonelle karismatikk og mystisisme s\u00e5 lik deres egen fokusering, at det er vanskelig \u00e5 se forskjellen. Ulf Ekman skrev mye i menighetens blad om hvor imponert han var da han s\u00e5 at katolikker ble \u00e5ndsd\u00f8pte og talte i tunger. Han konkluderte med at Guds \u00c5nd ikke br\u00f8d seg noe om hvilket kirkesamfunn man tilh\u00f8rte eller hva slags trosl\u00e6re man fulgte.<\/p>\n![\"OLYMPUS](\"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/ekman1.jpg\")
<\/a>Ulf Ekmans kj\u00e6rlighetsforhold til den katolske kirke har egentlig p\u00e5g\u00e5tt lenge. Mange av menighetens medlemmer fikk et signal om hva som ville komme, da de i 2003 ble informert om at deres pastor, i det teologiske tidsskriftet \u00abKeryx<\/i>\u00bb, hadde skrevet en artikkel om betydningen av \u00e5 hylle jomfru Maria. Innholdet i denne artikkelen kunne like gjerne v\u00e6rt forfattet av en katolsk prest. Formuleringer i artikkelen var fullstendig fremmed for mennesker som bekjente seg til \u00e5 v\u00e6re protestanter.<\/p>\n<\/a>
\nLikhetstegn.<\/b><\/p>\n