Som de fleste evolusjonister, trodde de to forskerne at kjemiske stoffer som reagerer med hverandre, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te hadde i seg muligheten til \u00e5 skape fenomenet vi kaller liv, som i en lang og tilfeldig prosess, kunne utvikle seg til den store variasjonen av levende organismer som vi i dag kan observere. Inklusivt mennesket, med evne til tankeliv, mentalitet, selvbevissthet og \u00e5ndsliv.<\/p>\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/Kilde-storenorskeleksikon.png\")
<\/a>Stanley og Harold visste at aminosyrer var byggesteiner til proteiner. P\u00e5 universitetet i Chicago, utf\u00f8rte de to forskerne i 1953 et eksperiment. Litt informasjon om kjemi kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 forst\u00e5 tankeprosessen bak eksperimentet. Det var kjent at alle aminosyrer har den samme grunnleggende strukturen, og best\u00e5r av fem deler. Hvert molekyl har: (1) Et sentralt karbon atom, som igjen er knyttet til: (2) En aminogruppe (som best\u00e5r av et nitrogen atom bundet til tre hydrogen atomer). (3) En karboksylgruppe, (best\u00e5ende av et karbonatom festet til et oksygenatom). (4) Et hydrogen atom, og: (5) En variabel R gruppe (som er en sidegren p\u00e5 molekylet), og utgj\u00f8r den delen som gj\u00f8r aminosyrene ulike.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 sette sammen disse aminosyrene, var det derfor helt n\u00f8dvendig \u00e5 blande produkter som inneholdt elementene som de var laget av. Det var med andre ord behovet for et milj\u00f8 med det nevnte kjemiske innholdet (for \u00e5 skaffe aminosyrer), som gjorde at forskerne regnet med at den antatte \u2018ur-suppen\u2019 m\u00e5tte inneholde metan (CH4), Ammoniakk (som er Nitrogen og Hydrogen) og H20 (i form av vanndamp), sammen med elektrisitet for \u00e5 motivere kjemiske reaksjoner.<\/p>\n\n\n
<\/a>Forskerne s\u00f8kte \u00e5 gjenskape et slikt milj\u00f8 i en glasskolbe, og oppdaget som forventet at flere aminosyrer ogs\u00e5 ble dannet. Det m\u00e5 presiseres at de to forskerne ikke oppdaget aminosyrer, (de eksisterte allerede), men blandet sammen de eksisterende og kjente kjemiske stoffene som de besto av. P\u00e5 en m\u00e5te begynte Miller og Urey med fasiten, alts\u00e5 sluttresultatet, og la til rette for at prosessen dit kunne gjentas. Hvis de ikke hadde kjent til hvilke atomer aminosyremolekylene inneholdt, ville de heller ikke ha regnet med at den antatte \u2018suppen\u2019 m\u00e5tte tilf\u00f8res de kjemiske stoffene som var n\u00f8dvendig. <\/p>\n\n\n\n
Parallellen kan v\u00e6re at du gis et ferdig bakt br\u00f8d, men \u00f8nsker \u00e5 bake et selv. Du oppdager at br\u00f8dbakingens ingredienser og milj\u00f8, krever en eltet blanding av mel, vann og gj\u00e6r og en varm ovn, og ved \u00e5 f\u00f8lge oppskriften lykkes du med eksperimentet. <\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 respektere logikkens kj\u00f8reregler, dokumenterte ikke de to forskerne, at liv ble til i denne kjemiske blandingen for x-antall \u00e5r siden, for en slik antakelse prosjekterer et n\u00e5v\u00e6rende premiss tilbake i tid. De bekreftet heller ikke at aminosyrer ble dannet p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt, for det er ogs\u00e5 en konklusjon som bygger p\u00e5 evolusjonsteoriens teser. Alt de oppn\u00e5dde, var \u00e5 vise at de allerede eksisterende aminosyremolekylene blir til, n\u00e5r atomene de er satt sammen av er til stede. <\/p>\n\n\n
<\/a>Forskningen til Miller og Urey fant sted flere ti\u00e5r f\u00f8r vitenskapen kjente til det ekstremt kompliserte DNA molekylet, som helt bokstavelig best\u00e5r av milliarder med kjemiske bokstaver, og de kjente heller ikke til at de avanserte kjedene med aminosyrer, m\u00e5 settes sammen i en helt spesiell rekkef\u00f8lge, styrt av et detaljert forh\u00e5ndsbestemt kodesystem, for \u00e5 kunne lage hvert eneste av de n\u00f8dvendige og forskjellige proteinene.<\/p>\n\n\n\n
Med dagens kunnskap, vet vi at denne prosessen umulig kan bli til av seg selv, siden selve utvelgelsen skjer etter en arbeidstegning, som i forveien har i seg oppskriften p\u00e5 det ferdige produktet. Det er n\u00e5 kjent at det ikke er de kjemiske prosessene som danner aminosyrer, som er kilden til verken livet eller utviklingen, slik Miller og Urey h\u00e5pet p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n
Aminosyrene kan egentlig sammenlignes med murstein, som skal brukes til \u00e5 bygge et hus. Den sentrale oppgaven er ikke prosessen med \u00e5 lage mursteinene, alts\u00e5 aminosyrene, for det krever bare at atomer i en kjemisk blanding reagerer med hverandre under spesielle forhold. B\u00e5de atomene og deres innbyrdes reaksjoner, ble ikke oppfunnet av forskere, men oppdaget, siden de allerede eksisterte. <\/p>\n\n\n\n
Men for \u00e5 bygge en uendelighet av ulike kompliserte proteiner, eller \u2018huset av murstein\u2019, kreves en n\u00f8yaktig forh\u00e5ndsbestemt plan, som viser hvordan mursteinene b\u00e5de skal plasseres og festes til hverandre. Aminosyremursteinene er ikke like, som murstein er ved bygging av et hus. De er alle forskjellige, og m\u00e5 plasseres i forhold til hverandre etter et avansert m\u00f8nster\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Vi har 29 bokstaver i v\u00e5rt alfabet. Ei bok p\u00e5 300 sider, bruker bare disse 29 bokstavene, men i forskjellig sammensetning, for \u00e5 produsere ord av ulik betydning og lengde, som til sammen gir bokas budskap. Vi har 20 aminosyrer og de m\u00e5 ogs\u00e5 gjentas i forskjellige kombinasjoner i spr\u00e5kkjeden som lager proteiner. En gal bokstav i en bok, vil ikke \u00f8delegge bokas innhold, men det spesielle proteinet som det er kodet for, krever at alle aminosyrene st\u00e5r n\u00f8yaktig der de skal. Sannsynligheten for at en aminosyrekjede, med 300 aminosyrer, skal v\u00e6re satt sammen sjansestyrt eller tilfeldig, alts\u00e5 uten en forh\u00e5ndsbestemt kode, beskrives som tallet 10 opph\u00f8yet i 77, som betyr tallet 10 med 77 nuller etter seg\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Tallet 1 milliard, er tallet 1 med ni nuller, alts\u00e5 1000.000.000. Tallet 1 billion, er tallet 1, etterfulgt av 12 nuller, alts\u00e5 1000.000.000.000. Da ser vi at en tilfeldig sannsynlighet for 10 med 77, bare m\u00e5 kalles absurd. Hvis du samler s\u00e5 mange av hver bokstav som du benytter i boka p\u00e5 300 sider, blander dem godt, og kaster dem ut p\u00e5 en stor nok flate, kan du vurdere sannsynligheten for at bokstavene vil falle ned og bli den ferdige boka, med rett innhold.<\/p>\n\n\n