Han har etter hvert blitt s\u00e5 popul\u00e6r, at noen snakker om den ideologiske tidsepoken fra Darwin til Dawkins. Et av hans mest kjente illustrasjoner, til forsvar for evolusjonsteorien, er hans eksempel med 1 million fiktive apekatter.<\/p>\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/ev1million.jpg\")
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\nHensikten med eksemplet, er \u00e5 synliggj\u00f8re evolusjonens grunnpremiss, at tilfeldighet m\u00e5 v\u00e6re mekanismen til b\u00e5de fenomenet liv og til utvikling av alle de ulike artene av levende organismer.<\/p>\n\n\n\n
Illustrasjonen tar utgangspunkt i det tenkte scenariet at en million ud\u00f8delige apekatter er samlet i et enorm rom, og de har en oppgave \u00e5 utf\u00f8re i l\u00f8pet av en million \u00e5r. De er alle oppl\u00e6rte til \u00e5 hamre l\u00f8s p\u00e5 hver sin skrivemaskin, men uten \u00e5 bli trette og uten \u00e5 beh\u00f8ve pauser for hvile, mat eller s\u00f8vn.<\/p>\n\n\n\n
Dawkins hypotese er at hvis tilf\u00f8rselen av papir og sverte til skrivemaskinene er ubegrenset, vil en av disse million apekattene, i l\u00f8pet av tidsperioden p\u00e5 en million \u00e5r, lykkes med \u00e5 skrive Shakespeares samlede verker feilfritt. Til tross for at ingen av apekattene kan lese eller kjenner innholdet i den litteratur de skal gjengi. Selve prosessen som Dawkins hevder er mekanismen til hans antakelse, er det som kalles sjansestyrt naturlig utvelgelse, som over ubegrenset tid, har for\u00e5rsaket produksjon av liv og alle nye arter. Budskapet hans er at usannsynlighet, alltid til slutt vil kunne overvinnes av tilstrekkelig med tid\u00bb.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\nRichard Dawkins er det hans \u2018trosfeller\u2019 kaller en \u2018gammelevolusjonist\u2019, som har hatt vansker med \u00e5 f\u00f8lge med i evolusjonsforskningens nyere funn fra de siste f\u00e5 \u00e5rene. Det tok noe tid f\u00f8r Dawkins klarte \u00e5 ta til seg innholdet i ferske vitenskapelige oppdagelser om DNA molekylets enorme kompleksitet, og at forh\u00e5ndsbestemt kodeinformasjon m\u00e5tte v\u00e6re til stede, f\u00f8r aminosyrer kunne sette sammen ulike proteiner. Da f\u00f8rst forsto han at illustrasjonen med apekattene var absurd. Dawkins justerte derfor sitt eksperiment, og sa at det m\u00e5tte v\u00e6re en overordnet sjefsapekatt, som kjente innholdet i Shakespeares verker. Straks en av apekattene skrev en bokstav som var riktig, m\u00e5tte sjefen \u2018fryse\u2019 denne bokstaven, og vente p\u00e5 neste riktige bokstav fra samme apekatt\u00bb.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n
<\/a>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Dawkins fikk som forst\u00e5elig er, mye \u2018pepper\u2019 fra ideologisk likesinnede, n\u00e5r han m\u00e5tte innr\u00f8mme at intelligens og systematisk informasjon og et forh\u00e5ndsbestemt kodesystem, n\u00e5 var bevist \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re en del av evolusjonsprosessen\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
En dataprogrammerer fra Nevada, Jesse Anderson, tok faktisk p\u00e5 seg jobben med \u00e5 lage et program p\u00e5 bakgrunn av Dawkins illustrasjon med en million apekatter. Med viten om dagens biologiske og kjemiske forskning, som viser hvordan bare ett eneste korrekt protein kan lages fra aminosyrer, m\u00e5tte den antatte \u2018sjefsapekatten\u2019, f\u00f8lge noen prosedyrer. Etter at en riktig bokstav var registrert, m\u00e5tte \u2018sjefen\u2019 straks avbryte prosessen hver gang neste bokstav, alts\u00e5 bokstav nummer to, ikke var den rette for et ord, for bare det ville illustrere hvordan sammensetningen av aminosyrer skjedde for \u00e5 produsere proteiner\u00bb. <\/p>\n\n\n