{"id":1591,"date":"2022-05-11T11:41:10","date_gmt":"2022-05-11T09:41:10","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/?p=1591"},"modified":"2022-05-11T11:58:48","modified_gmt":"2022-05-11T09:58:48","slug":"det-fjerde-bud","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=1591","title":{"rendered":"Det fjerde bud"},"content":{"rendered":"

Gud ga Moses, Israelittene og menneskeheten ti bud, 2. Mosebok 20:1-13. 1. Mosebok 2:1-3. I v\u00e5r tid knytter mange ordene p\u00e5bud, forbud, lov, forskrifter, regler og vedtekter, til restriksjoner og hindringer, som fratar oss frihet og handlingsrom.<\/i><\/b><\/p>\n

I en gitt situasjon \u00e5 kunne gj\u00f8re hva jeg vil, kan oppleves behagelig, men kan dra med seg b\u00e5de konsekvenser og senvirkninger for oss selv, og kan ogs\u00e5 stenger d\u00f8ren for andres prioriteringer. At sammenheng og sosiale hensyn er verd \u00e5 vurdere, h\u00f8rer selvf\u00f8lgelig med, og da mister parolen \u2018gj\u00f8re hva jeg vil\u2019 noe av sin sjarm. Guds ti bud eller lov, kan med fordel m\u00f8tes med en innstilling som skj\u00e6rer klar av nevnte litt primitive holdning. En alternativ assosiasjon er beskyttelse og veiledning, noe som inviterer til b\u00e5de \u00e5 kunne forst\u00e5 og sette pris p\u00e5 prinsippene bak budene eller forskriftene.<\/p>\n

\"sinai2\"<\/a>

” Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hva som gikk ut fra mine lepper (salme 89:34) Gud talte med sin stemme alle budene fra Sinais topp<\/p><\/div>\n

Budet om ikke \u00e5 stjele, myrde eller f\u00f8re falske vitnesbyrd (lyve), har naturlig nok f\u00e5tt en plass i b\u00e5de Guds Ord og Norges lover. Beskyttelsen i disse budene er for alle \u00e5 se, og de har sitt nedslagsfelt p\u00e5 livets sosiale arena. Noen av Guds lover, er retningslinjer for menneskets relasjon til lovgiveren. Som kilden til alt liv, har Skaperguden og Livgiveren, et eierforhold til det skapte. Vi har alle rettigheter knyttet til det som er v\u00e5r eiendom. Andre kan derfor ikke ta det som tilh\u00f8rer oss uten at det leder til konsekvenser.<\/p>\n

Det var for \u00e5 synliggj\u00f8re v\u00e5r tilh\u00f8righet til Skaperen som livskilde og samtidig m\u00f8te v\u00e5rt naturlige behov og n\u00f8dvendighet av \u00e5 ha en relasjon med Ham, at en av ukens dager, den sjuende, som er l\u00f8rdag, ble valgt av Herren selv til \u00e5 v\u00e6re en vedvarende minnedag, som skulle garantere at kunnskap om v\u00e5re r\u00f8tter ble husket og verdsatt.<\/p>\n

Sabbaten ikke bare for j\u00f8der.<\/b><\/p>\n

Siden sabbatsdagens opprinnelse er nevnt i det gamle testamentet, har noen antatt at denne hviledagen bare er for j\u00f8dene. Saken er imidlertid at langt over tusen \u00e5r f\u00f8r det var en j\u00f8de p\u00e5 denne jorden, ved at Jakob fikk navnet Israel, ble sabbatsdagen innstiftet av Gud, noe som inneb\u00e6rer at Israel fikk en allerede eksisterende hviledag n\u00e5r de dukket opp p\u00e5 historiens arena, siden den ble gitt ved skapelsen, 1. Mosebok 2:1-3. At Israel selvf\u00f8lgelig fikk sabbaten som tegn p\u00e5 han som skapte mennesket og som de skulle tilbe, var helt naturlig. Han var selvf\u00f8lgelig den eneste Gud for b\u00e5de Adam, Noah, Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, Israelittene og for oss. Skaperguden begynte ikke p\u00e5 nytt med Israelfolket.<\/p>\n

F\u00f8r Gud skrev ned sine bud p\u00e5 steintavlene, som han ga til Moses og folket, minnet han dem p\u00e5 at han allerede i forveien hadde gitt dem denne helt spesielle dagen, som han plasserte midt i de ti bud, det st\u00e5r i 2. Mosebok 16:28.29. Han konfronterte folket med at noen av dem br\u00f8t sabbatsbudet f\u00f8r det ble skrevet p\u00e5 steintavlene. Da kan vi regne med at det aldri var en tid, etter at Gud skapte verden og det f\u00f8rste menneskeparet, hvor sabbaten som tilbedelses og hviledag, ikke eksisterte. Som slaver i Egypt ble de ikke tillatt \u00e5 holde Guds sabbat, men etter at de ble f\u00f8rt til frihet, m\u00f8tte igjen Gud dem med budskapet om sabbatens betydning.<\/p>\n

\"1200px-Tissot_The_Gathering_of_the_Manna_(color)\"<\/a>

F\u00f8r budene ble gitt p\u00e5 Sinai, fikk israelittene beskjed om \u00e5 ikke samle inn manna p\u00e5 sabbaten. De skulle samle dobbelt p\u00e5 fredag.<\/p><\/div>\n

\u00abEn observasjon fra den hebraiske grunnteksten kan v\u00e6re interessant. N\u00e5r det st\u00e5r at Gud \u2018hvilte\u2019 p\u00e5 den sjuende dagen, etter at han hadde skapt alt, er ordet \u2018hvile\u2019 utledet fra et hebraisk ord som nettopp betyr \u2018sabbat\u2019. Det st\u00e5r egentlig at Gud \u2018sabbaterte\u2019. Videre leser vi at Gud b\u00e5de velsignet og helliget denne dagen. Betydningen av uttrykket \u2018\u00e5 velsigne\u2019 er \u2018nedkallelse av guddommelig kraft, n\u00e5de og beskyttelse\u2019.<\/p>\n

Sabbatsl\u00f8ftene<\/b><\/p>\n

Flere steder i det gamle testamentet, blir vi minnet p\u00e5 denne dagens betydning. I 2. Mosebok 31: 13 leser vi: \u2018Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal v\u00e6re hellig for dere\u00bb.<\/p>\n

Jesajas bok 58:13.14 forteller: \u2018N\u00e5r du holder din fot tilbake p\u00e5 sabbaten, s\u00e5 du ikke driver ditt yrke p\u00e5 min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag \u00e6rverdig og du \u00e6rer den, s\u00e5 du ikke g\u00e5r dine egne veier, ikke gj\u00f8r din gjerning eller f\u00f8rer tomt snakk, da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets h\u00f8yder og la deg nyte Jakobs, din fars arv. For Herrens munn har talt\u2019. Dette verset gir flere detaljer med hensyn til hvordan Gud ber oss helligholde sabbaten. Dagen \u00e6res ved at vi ikke g\u00e5r v\u00e5re egne veier, ikke gj\u00f8r v\u00e5rt vanlige arbeid og ikke er opptatte av tomme, uvesentlige ting. Ogs\u00e5 i Esekiels bok, 20:12, leser vi: \u2018Hold mine sabbater hellige! De skal v\u00e6re et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg, Herren, er deres Gud\u2019.<\/p>\n

Jesus og sabbaten<\/b><\/p>\n

Det er mange beretninger i evangeliene som forteller at Jesus helligholdt sabbaten. I Lukas ev. 4:16 st\u00e5r det at da Jesus \u2018kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, gikk han som han pleide inn i synagogen p\u00e5 sabbatsdagen\u2019. Med uttrykket \u2018som han pleide\u2019, indikeres det at det var en vane for Jesus, og sannsynligvis for hele familien hans, \u00e5 g\u00e5 til Guds hus nettopp p\u00e5 sabbaten.<\/p>\n

\"heavenEarth\"<\/a>

Siden himmel og jord fortsatt st\u00e5r….gjelder loven, sa Jesus<\/p><\/div>\n

I Markus evangelium 7:7-9 sier han rett ut: \u2018Forgjeves dyrker de meg, for de l\u00e6rer fra seg l\u00e6rdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast p\u00e5 menneskers forskrifter. Vakkert setter dere Guds bud til side for \u00e5 holde deres egne forskrifter\u2019. Siden Jesus valgte \u00e5 helbrede syke mennesker p\u00e5 sabbatsdagen, kan vi naturlig nok regne med at han ikke gikk p\u00e5 akkord med det Skriften tidligere hadde gitt av undervisning.<\/p>\n

I Matteus evangelium 5:17 sier han rett ut: \u2018Dere m\u00e5 ikke tro at jeg er kommet for \u00e5 oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for \u00e5 oppheve, men for \u00e5 oppfylle\u2019. Sabbaten skulle v\u00e6re et evigvarende tegn og merke p\u00e5 menneskers lojalitet til Skaperguden, og Jesus sier \u2018f\u00f8r himmel og jord forg\u00e5r, skal ikke den minste bokstav eller en eneste t\u00f8ddel i loven forg\u00e5\u2019. Ordet \u2018oppfylle\u2019 er p\u00e5 gresk ordet \u2018plero\u2019 og betyr \u2018\u00e5 fylle opp, komplettere\u2019 eller egentlig \u2018\u00e5 fylle til randen\u2019. Budskapet er at Jesus kom for \u00e5 leve hundre prosent i samsvar med Guds lov. Han kom alts\u00e5 for \u00e5 verifisere, bekrefte og stadfeste lovens gyldighet, ikke for \u00e5 degradere og ignorere den.<\/p>\n

Gudskj\u00e6rlighet og lydighet<\/b><\/p>\n

\"Krenides-River-possible-place-of-Lydia-tb031206062-bibleplaces\"<\/a>

I Filippi var det ingen synagoge. Da gikk Paulus p\u00e5 sabbatsdagen ned til elven for \u00e5 be. Bildet viser en elv n\u00e6r byen.<\/p><\/div>\n

Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med til dette temaet \u00e5 nevne relasjonen mellom kj\u00e6rlighet og lydighet. Apostelen Johannes skriver i 1. Johannes brev 5:3: \u2018For dette er kj\u00e6rligheten til Gud at vi holder hans bud, og hans bud er ikke tunge\u2019. I sitt andre brev, vers 6, er budskapet: \u2018Og dette er kj\u00e6rligheten at vi vandrer etter hans bud\u2019. Koblingen mellom lydighet og kj\u00e6rlighet, er egentlig et ekko av det Jesu selv sier i Johannes evangelium 14:15: \u2018Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg\u2019, og i kapittel 15 vers 10: \u2018Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kj\u00e6rlighet\u2019.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Siden sabbatsbudet er s\u00e5 sentralt i Guds hellige og evige lov, m\u00e5 trolig aksept og lydighet ogs\u00e5 mot dette budet demonstrere en kj\u00e6rlighet til Jesus. P\u00e5 samme m\u00e5te kan valget \u00e5 forkaste det fjerde budet i Guds hellige lov, oppleves som en demonstrasjon p\u00e5 redusert kj\u00e6rlighet til Jesus.<\/p>\n

I Apostlenes gjerninger fortelles vi at disiplene fortsatte \u00e5 helligholde sabbatsdagen. Et eksempel er fra versene 14-15 i kapittel 13. Der st\u00e5r det at Paulus og de som var med han, gikk alle inn i den lokale synagogen p\u00e5 sabbatsdagen. Det st\u00e5r ogs\u00e5 i kapittel 17 vers 1, at det samme skjedde i Tessaloniki, hvor Paulus gikk til byens synagoge tre etterf\u00f8lgende sabbatsdager, og talte med dem som kom dit. Da han kom til Korint, gikk han ogs\u00e5 der til synagogen og samtalte med medlemmene.<\/p>\n

Fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag.<\/b><\/p>\n

\"laodikea\"<\/a>

Laodikea i dag<\/p><\/div>\n

Noe m\u00e5 inkluderes om endringen av hviledagen fra Bibelens sabbet, l\u00f8rdag, til ukens f\u00f8rste dag, s\u00f8ndag. P\u00e5 det katolske kirkem\u00f8tet i Laodikea, (364-365) forb\u00f8d pavekirken helligholdelse av Bibelens sabbat. Tilhengerne av noen hedenske religioner, hadde lenge tilbedt solguden p\u00e5 \u2018solens \u00e6rverdige dag\u2019, om var s\u00f8ndag (sun-day), og pavekirken \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re overgangen til katolisismen lett for soltilbederne. Det gjorde kirken ved\u00a0 \u00e5 tillate at de tok med seg sin guds soltilbedelse inn i kirken, og sol-gudens dag ble i en prosess til den nye \u2018kristne\u2019 hviledagen. At noen protestantiske kristne hevder at s\u00f8ndagshelligholdelse er for \u00e5 minnes Jesu oppstandelse, er et lite holdbart argument for kristne som tar sitt gudsforhold p\u00e5 alvor. Denne ideen ble oppfunnet lenge etter Jesu og apostlenes tid, nettopp i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 knytte pavekirkens endring til en bibelsk hendelse.<\/p>\n

Hviledagen og antisemittisme.<\/b><\/p>\n

Et annet motiv som drev den katolske kirke til \u00e5 \u00f8delegge Guds og Bibelens sanne sabbat, var kirkens hat mot j\u00f8dene. P\u00e5 kirkem\u00f8tet i Nikea (325) ble j\u00f8dene kalt \u2018de motbydelige sabbatsholderne\u2019. Den f\u00f8rste s\u00f8ndagsloven, hvor ukens f\u00f8rste dag offisielt ble vedtatt \u00e5 v\u00e6re den nye hviledagen, i kontrast til Bibelens sabbat, fant sted i \u00e5ret 321 og det var den hedenske keiseren Konstantin som var drivkraften. Han var opptatt av \u00e5 skape politisk og ideologisk fred i riket, og av \u00f8kumeniske hensyn erkl\u00e6rte han seg som katolsk \u2018kristen\u2019, selv om han samtidig tilba solen og definerte seg som soltilbeder. For videre \u00e5 gj\u00f8re Guds sabbatsdag upopul\u00e6r, gjorde kirken sabbaten til fastedag, slik at solens dag skulle framst\u00e5 mer attraktiv.<\/p>\n

\"piedmont\"<\/a>

I omr\u00e5dene i og rundt den vakre Piedmontdalen i Nord Italia, holdt de fleste menneskene sabbat i flere \u00e5rhundre. De ble forfulgt av den katolske kirke for dette.<\/p><\/div>\n

Det er et underlig paradoks, at mange kristne er opptatte av \u00e5 st\u00f8tte Israel, men de holder fast p\u00e5 historiens mest effektive middel til antisemittisme, nemlig helligholdelsen av den hedenske solgudens dag.<\/p>\n

Gjennom hele historien var det bibeltro kristne som holdt fast p\u00e5 innholdet i Guds hellige bud, inklusivt sabbaten. I tiden f\u00f8r og etter Jerusalems \u00f8deleggelse av romerne i \u00e5r 70, flyktet n\u00e6r 100.000 messiastroende j\u00f8der til ulike land, og de hadde alle med seg sabbaten, men de som holdt fast p\u00e5 Bibelens hviledag, b\u00e5de j\u00f8der og kristne uten hebraisk tilknytning, ble i mange hundre \u00e5r forfulgt og s\u00f8kt utryddet av den politiske katolske kirkemakten.<\/p>\n

I perioden fra det 12 til 16 \u00e5rhundre, var det store grupper sabbatsholdere i land som Bulgaria, Frankrike, Ungarn, Tyskland, England, Irland, Nederland, \u00d8steriket, B\u00f8hmen og Lombardi. Det finnes notater i gamle kirkeb\u00f8ker, som forteller at i Norge ble sabbatholdere forfulgt i 1435 og i Sverige og Finland holdt mange sabbaten i 1544. Ogs\u00e5 i Kina var det store grupper kristne som helligholdt sabbaten i \u00e5r 1900. I England har vi dokumentasjon p\u00e5 at sabbatholdere kunne f\u00e5 opptil 16 \u00e5rs fengselsstraff, likevel var det mange som valgte \u00e5 f\u00f8lge Bibelens l\u00e6re.<\/p>\n

\"Norway-stave-church-768x576\"<\/a>

Ogs\u00e5 i Norge ble det p\u00e5 1400 tallet rapportert om troende som holdt sabbat. Det ble ikke t\u00e5lt av den offisielle kirke.<\/p><\/div>\n

En<\/strong> konklusjon<\/b><\/p>\n

Hvis observasjonene fra Bibelen og historien skal summeres, kan vi hevde at helligholdelse av den ekte sabbaten, hadde en hensikt i Guds plan. Dagen skulle minne mennesket p\u00e5 sitt opphav og til alle tider v\u00e6re et tegn eller merke p\u00e5 troende som viste lojalitet til Han Skriften definerer som den eneste og sanne Gud. Gjennom historien, i alle \u00e5rhundrer, helt fra den f\u00f8rste apostelmenigheten til v\u00e5r tid, finner vi kristne som holder seg til Guds undervisning. Pavesystemet, som omtrent alle de store protestantiske reformatorene, inklusivt Martin Luther, definerte som Antikristmakten Bibelen omtaler, valgte \u00e5 \u00f8delegge Guds sabbat og i stedet innf\u00f8re helligholdelse av den hedenske dagen innviet til solguden. Alle bibeltro kristne m\u00e5 n\u00e5 som de m\u00e5tte f\u00f8r, foreta et personlig valg med hensyn til hvem de skal f\u00f8lge og vise lojalitet.<\/p>\n

JB<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gud ga Moses, Israelittene og menneskeheten ti bud, 2. Mosebok 20:1-13. 1. Mosebok 2:1-3. I v\u00e5r tid knytter mange ordene p\u00e5bud, forbud, lov, forskrifter, regler og vedtekter, til restriksjoner og hindringer, som fratar oss frihet og handlingsrom. I en gitt situasjon \u00e5 kunne gj\u00f8re hva jeg vil, kan oppleves behagelig, men kan dra med seg […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1,9],"tags":[479,270,837,928,480,722,723,838,841,419,840,839,842,606,294],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1591"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1591"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1591\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1600,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1591\/revisions\/1600"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1591"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1591"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1591"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}