{"id":1584,"date":"2022-04-22T16:31:00","date_gmt":"2022-04-22T14:31:00","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/?p=1584"},"modified":"2022-04-22T16:31:00","modified_gmt":"2022-04-22T14:31:00","slug":"amygdala","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=1584","title":{"rendered":"Amygdala"},"content":{"rendered":"
\"logoV\u00e5r<\/a>

som h\u00f8rer udelelig sammen….<\/p><\/div>\n

AMYGDALA<\/strong><\/p>\n

Amygdala er en del av det limbiske system og befinner seg i enden av hippocampus i hjernen (se bildet). Hippocampus er det generelle hukommelses senteret i hjernen som Amygdala er en del av. <\/b><\/p>\n

Amygdala er f\u00f8rst og fremst viktig for at vi skal huske hva som kan v\u00e6re farlig og derfor unng\u00e5 det. Som \u00e5 brenne seg p\u00e5 en plate eller unng\u00e5 en aggresiv hund. Da vil dette lille organet gi beskjed til hjernen som utvirker handlingen som skal unng\u00e5 faren.<\/p>\n

Dens store oppgave er \u00e5 respondere p\u00e5 og huske ting som er knyttet til sterke f\u00f8lelser, s\u00e6rlig frykt, men ogs\u00e5 sterke, gode opplevelser. Hvorfor er vi skapt med et slikt organ? Er det ikke best om vi glemte alt det vonde s\u00e5 godt vi kan? Vel, dette organ er ansvarlig for at vi frykter det som er utenfor v\u00e5r kontroll.<\/p>\n

\"148px-Amygdala_dorsal_view\"<\/a>Den reagerer ogs\u00e5 p\u00e5 stimuli eller hendelser som tidligere har gitt oss en f\u00f8lelse hvor vi har f\u00f8lt oss truet eller som har v\u00e6rt direkte farlig. Hvis jeg tidligere har falt ned fra stor h\u00f8yde med mye smerte og ubehag, og s\u00e5 f\u00f8lger gjerne en sterk h\u00f8ydeskrekk senere, da er det amygdala som reagerer helt naturlig. Slik vil den varsle kroppen for \u00e5 unng\u00e5 det ubehagelige eller direkte farlige.<\/p>\n

Flerfoldige studier har v\u00e6rt gjort ved \u00e5 forsiktig fjerne amygdala hos rotter. Etter at den var fjernet var ikke rotter redd for noen ting, heller ikke for katter. Med amygdala fjernet hadde rottene ingen minner lenger om frykt.<\/p>\n

Men noen av oss er redd for ting vi aldri har hatt noen negativ opplevelse med, som f.eks \u00e5 snakke i en stor forsamling. Det er visst en \u00e5rsak til dette. Da vi alltid pr\u00f8ver \u00e5 ta vare p\u00e5 oss selv kan vi bli redde for ting som muligens kan skade oss eller v\u00e5r selvrespekt. P\u00e5 den m\u00e5ten kan Amygdala stimulere til \u00f8kt oppmerksomhet.<\/p>\n

Amygdala p\u00e5virker ogs\u00e5 v\u00e5r aggresjon.<\/b> Aggresjon er ofte en reaksjon p\u00e5 frykt.<\/p>\n

Det har vist seg at st\u00f8rrelsen p\u00e5 Amygdala har sammenheng med \u00f8kende aggresjon og adferd.<\/p>\n

\"Copperfield\"<\/a>

I historien om David Copperfield, forteller Charles Dickens om den lille David som ikke klarte \u00e5 konsentrere seg p\u00e5 sin hjemmeskole n\u00e5r stefaren og dennes strenge s\u00f8ster satt i rommet og ventet p\u00e5 at han skulle gj\u00f8re feil.<\/p><\/div>\n

<\/strong>Iblant kan man se en unormal funksjon i Amygdala betinget av angst, depresjon, autisme, post-traumatisk stress eller spesielle fobier. \u00c5rsaken kan v\u00e6re skader, utviklingsproblemer eller ubalanse i neurotransmitterne<\/i> (se egne artikler om disse) P\u00e5 hanrotter har man f.eks sett at hjernen endrer hvordan den lagrer informasjon basert p\u00e5 om omgivelsene der den skal l\u00e6re og utvikle seg, er trygg eller farlig.<\/p>\n

Studier viser ogs\u00e5 at dette gjelder selv om l\u00e6remilj\u00f8et er trygt, men faren kommer like etter. Vi kan derfor godt forst\u00e5 at mobbing f.eks kan \u00f8delegge innl\u00e6ringsevnen.<\/p>\n

En kuriositet er det vel ogs\u00e5 at liten sexlyst har sammenheng med liten Amygdala. Hos kastrerte menn f.eks er Amygdala skrumpet med 30 %.<\/p>\n

Stress kan forandre hjernen<\/b><\/p>\n

Det er vel neppe noen bombe at stress kan v\u00e6re usunt for oss. N\u00e5 sier imidlertid forskere at kronisk stress ogs\u00e5 kan endre deler av hjernen v\u00e5r.<\/h3>\n

Hippocampus og amygdala<\/p>\n

Vi har alle stress i livet, og det trenger ikke engang v\u00e6re usunt. Imidlertid kan kronisk stress forandre deler av v\u00e5r hjerne, if\u00f8lge ScienCentral News. Forskere har sett n\u00e6rmere p\u00e5 en liten bananformet del av hjernen som kalles hippocampus, som er en sentral del for l\u00e6ring og hukommelse. Bruce McEwen, professor ved det endokrinologiske laboratoriet ved Rockefeller University, forklarer mer om hippocampus:<\/p>\n

– Det er en struktur som er veldig viktig for \u00e5 huske hvor du var og hva du gjorde n\u00e5r noe viktig skjedde. Med andre ord: den skaper sammenhenger. For eksempel det \u00e5 huske hvor du var og hva du gjorde 11. september 2001, det er en hippocampusfunksjon.<\/p>\n

– Grunnen til at vi husker selve den forferdelige dagen, skyldes en annen del i hjernen som heter amygdala. Dette er en struktur som reagerer veldig sterkt p\u00e5 emosjonelt ladede hendelser, enten de er veldig positive eller veldig negative, sier McEwen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Stress krymper del av hjernen<\/h2>\n

McEwen og hans team publiserte sine funn i Nature Neuroscience i februar 2003. De hadde unders\u00f8kt b\u00e5de sv\u00e6rt stressede og ikke s\u00e5 stressede mus.<\/p>\n

\"dendritter\"<\/a>– Nerveceller har disse vidunderlige \u201ctr\u00e6rne\u201d, med grener, som er kalt dendritter, steder hvor andre nerveceller lager kontakt og sender kjemiske signaler, sier McEwen. Forbindelsespunktene kalles synapser.<\/i><\/p>\n

– N\u00e5r vi s\u00e5 p\u00e5 disse individuelle nervecellene p\u00e5 et dyr som var stresset eller ikke stresset, s\u00e5 fant vi noen veldig karakteristiske forandringer. For eksempel ble resultatet av gjentatt stress at grenene ble kortere og mindre forgrenet.<\/i><\/p>\n

– Dette betyr f\u00e6rre forbindelser mellom synapsene, og det betyr at cellene ikke f\u00e5r s\u00e5 mye informasjon som de normalt ville gjort. N\u00e5r du ser p\u00e5 mange av disse cellene innser du at mange av cellene i den delen av hjernen som kalles hippocampus viser innskrumping etter gjentatt stress.<\/i><\/p>\n

<\/h2>\n

Frykt og f\u00f8lelser<\/h2>\n

McEwens team fant at det motsatte skjedde i amygdala, den delen av hjernen som regulerer frykt og f\u00f8lelser.<\/p>\n

– Med kronisk stress vokser neuronene i amygdala og blir st\u00f8rre, sier McEwen.<\/p>\n

– Det er p\u00e5vist at amygdala kan bli enda st\u00f8rre ved depresjoner, og det er helt sikkert at den blir mer aktiv.<\/p>\n

<\/h2>\n

Angst<\/h2>\n

Med andre ord: ved kronisk stress krymper dine celler i hippocampus, og cellene i din amygdala vokser.<\/p>\n

Da kan det f.eks se slik ut: Du kan ha alle typer bekymringer, sinne og frykt, og s\u00e5 har du ikke hippocampus til \u00e5 hjelpe deg til \u00e5 forbinde det til hvor du var og hva du gjorde, slik at du kan gj\u00f8re det hele mer spesifikt. Som et resultat av dette kan du f\u00e5 generell angst som man ikke kan peke p\u00e5 en spesiell \u00e5rsak til.<\/i><\/p>\n

Dette kan ogs\u00e5 unders\u00f8kes ved \u00e5 se p\u00e5 hjernen ved hjelp av s\u00e5kalt magnetic resonance imaging (MRI). Ved hjelp av MRI kan en lage bilder av hjernen til levende personer mens de er v\u00e5kne og bevisste.<\/p>\n

St\u00f8rrelsen p\u00e5 amygdala endres ogs\u00e5 ved post traumatisk stress disorder, viser en stor kontrollert unders\u00f8kelse blant krigsveteraner i USA. Hyppocampus var mindre enn normal.\u00a0 Amygdala var tilsvarende st\u00f8rre.<\/em><\/h1>\n

\"index\"<\/a>\u00a0Amygdala virker alts\u00e5 som en fare detector i hjernen som skal regulere angst og sosiale interaksjoner.<\/b><\/p>\n

Dysfunksjon i Amygdala har blitt knyttet til mange psykiatriske og nerveutviklings problemer, inkludert ASD, schizofreni, bipolar forstyrrelse og depresjon.<\/p>\n

Ved Rockefeller Universitet unders\u00f8kte de flere mus og fant ut at mus som opplevde kronisk stress, mistet nerveceller. Motsatt utpr\u00f8vde de ogs\u00e5 hva som kunne hjelpe mus som ble utsatt for kronisk stress. Forandringene kunne alts\u00e5 ung\u00e5s!\u00a0\u00a0\u00a0 Neuronene i musenes amygdala mistet sine forgreininger etter 21 dager med stressfulle opplevelser. Men hvis nevroner i stressed mus ble behandlet med acetyl carnitine<\/i><\/b> behold de sine forgreininger!<\/p>\n

S\u00e5 da finnes det l\u00f8sninger?<\/b><\/p>\n

McEven sier vi kan fors\u00f8ke \u00e5 takle stresset ved \u00e5 g\u00e5 ut og slappe av, nyte en hobby, v\u00e6re sammen med gode venner, dra p\u00e5 ferie, trimme, gj\u00f8re gode ting som dytter kroppen v\u00e5r i riktig retning (\u00f8ke de gode transmitterne).<\/i> Forskere mener ellers at om du kommer ut for en situasjon du ikke kan kontrollere, s\u00e5 b\u00f8r du ikke<\/b> holde det inne i deg. Snakk med venner, familie, eller opps\u00f8k en profesjonell.<\/i><\/p>\n

Noen mennesker er mer s\u00e5rbare enn andre, likevel er de sikre p\u00e5 at middelet som hjalp mus ogs\u00e5 kan hjelpe mennesker. Acetyl Carnitine blir naturlig produsert i kroppen hos b\u00e5de dyr og mennesker under normale forhold. Men unders\u00f8kelser viser at mange har for lite av det i kroppen.<\/p>\n

Forskerne gjentok eksperimentet med mus og denne gangen behandlet de mus mot slutten av 21 dager med kronisk stress med acetyl carnitine. Effekten uteble ikke.<\/strong><\/p>\n

Hva er Acetyl -L karnitin?<\/strong><\/p>\n

I kosten kan den best f\u00e5s ved \u00e5 spise kj\u00f8tt og melkeprodukter. Vegetarianere kan best f\u00e5 det ved \u00e5 spise b\u00f8nner og avocado. Men det kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes i form av piller. Her b\u00f8r det <\/strong>i midlertid<\/strong> vises forsiktighet ved inntak.<\/strong><\/strong><\/p>\n

Acetyl-L-karnitin er laget av L-karnitin i kroppen. L-karnitin og acetyl-L-karnitin brukes ogs\u00e5 for \u00e5 hjelpe kroppen til \u00e5 gj\u00f8re fett om til energi.<\/p>\n

Acetyl-L-karnitin er viktig for mange kroppsprosesser. L-karnitin lages i menneskets hjerne, lever og nyrer. Kroppen kan omdanne L-karnitin til acetyl-L-karnitin og omvendt. Det er ikke klart om effekten av acetyl-L-karnitin er fra selve kjemikaliet, fra L-karnitin det kan lage, eller fra et annet kjemikalie.<\/p>\n

Acetyl-L-karnitin brukes noen ganger for Alzheimers sykdom. Det forbedrer hukommelse og tenkeferdigheter, behandler symptomer p\u00e5 depresjon og reduserer nervesmerter hos personer med diabetes. Det brukes til mange andre forhold, men det er ingen gode vitenskapelige bevis som st\u00f8tter mange av disse bruksomr\u00e5dene.<\/p>\n

KILDER:<\/p>\n

Bruce McEwen, professor ved det endokrinologiske laboratoriet ved Rockefeller University<\/address>\n
Nature Neuroscience i februar 2003.<\/address>\n
Cynthia Schumann, associate professor in the Department of Psychiatry and Behavioral Sciences at the UC Davis MIND Institute<\/address>\n
The National Center for Biotechnology<\/address>\n
\u00a0Harald\u00a0Aastorp<\/a>\u00a0 2003\u00a0\u00a0 FRILANSJOURNALIST\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 National Institute of Mental Health of the National Institutes of Health (R01MH097236).<\/address>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

AMYGDALA Amygdala er en del av det limbiske system og befinner seg i enden av hippocampus i hjernen (se bildet). Hippocampus er det generelle hukommelses senteret i hjernen som Amygdala er en del av. Amygdala er f\u00f8rst og fremst viktig for at vi skal huske hva som kan v\u00e6re farlig og derfor unng\u00e5 det. Som […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1,5],"tags":[833,831,818,834,84,836,835,832,820],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1584"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1584"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1584\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1590,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1584\/revisions\/1590"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1584"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1584"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1584"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}