{"id":1557,"date":"2022-04-14T15:08:10","date_gmt":"2022-04-14T13:08:10","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/?p=1557"},"modified":"2022-04-14T15:08:10","modified_gmt":"2022-04-14T13:08:10","slug":"dopamin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=1557","title":{"rendered":"Dopamin"},"content":{"rendered":"

<\/strong>Dopamin \u2013 Skapt for \u00e5 gi oss en lykkerus? \"logoV\u00e5r<\/a>
\n<\/b><\/p>\n

Dopamin er produsert i flere omr\u00e5der av hjernen, inkludert substantia nigra (svart substans midt i hjernen) og det ventral tegmental omr\u00e5det. Det er en neurohormon som frigj\u00f8res av hypothalamus. <\/b><\/p>\n

Kroppen er skapt med et eget lystsenter som heter nucleus accumbens. Der finnes det millioner av neuroner (nerveceller) som tar imot dette signalstoffet som heter Dopamin<\/b><\/em>,<\/i><\/b><\/p>\n

Stoffet dopamin er en signalsubstans, det vil si et stoff som overf\u00f8rer kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, og det dannes naturlig i hjernen<\/span><\/b>.<\/p>\n

Stoffet er viktig for hjernens bel\u00f8nnings- og motivasjonssystem, og spiller en rolle i forhold til avhengighet. Bel\u00f8nningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. H\u00f8yt dopaminniv\u00e5 gir \u00f8kt f\u00f8lelse av glede og velv\u00e6re. \"reach-your-goals\"<\/a><\/p>\n

\u2013 Dopamin utskilles i hjernen og er alts\u00e5 knyttet til f\u00f8lelsen av behag og tilfredshet, ved at det forsterker intensiteten av nerveimpulsene. Ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet.<\/p>\n

Er Dopamin et motivasjonshormon?\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/b>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I allefall sier forskere at mye av dette hormonet gj\u00f8r at du handler for \u00e5 n\u00e5 ditt m\u00e5l, og gir deg en oppstemt glede n\u00e5r du n\u00e5r m\u00e5let. Procrastinasjon (at du utsetter ting), tviler p\u00e5 deg selv og opplever mangel p\u00e5 entusiasme, er forbundet med lave verdier av Dopamin. <\/b><\/p>\n

Studier av rotter med lave Dopamin verdier viser at de valgte \u00a0letteste utveiene og derved fikk mindre bel\u00f8nning (i dette tilfelle mat), enn de med h\u00f8yere dopamin verdier. De sistnevnte gjorde dobbelte anstrengelser for \u00e5 f\u00e5 dobbelt bel\u00f8nning.<\/b><\/p>\n

Derfor viser forskning at: <\/b>Det er lurt \u00e5 dele store m\u00e5l inn i sm\u00e5 doser, delm\u00e5l. Da f\u00e5r man ikke bare bel\u00f8nning n\u00e5r man har n\u00e5dd det store m\u00e5let, men man frigj\u00f8r Dopamin oftere, ved hvert lille delm\u00e5l. N\u00e5r man gir seg selv en liten bel\u00f8nning i form av et restaurantbes\u00f8k, kj\u00f8p av et plagg m.m. frgj\u00f8res dette gledeshormonet i hjernen. Ved siden av at dette stoffet gir oss bel\u00f8nning gir det ogs\u00e5 en sterk motivasjon for gjentakelse og derved motivasjon for \u00e5 fortsette.<\/b><\/p>\n

Det \u00e5 gj\u00f8re ferdig et kunstverk, en artikkel, en strikket genser eller annet man er dyktig p\u00e5 gir den samme dopamingleden. Et m\u00e5l er et m\u00e5l og m\u00e5lbevisste mennesker kan ikke leve uten \u00e5 sette seg et m\u00e5l for den tiden de bruker p\u00e5 noe de senere bel\u00f8nnes for.<\/p>\n

\"smiling<\/a>Omsorg for barn skal ogs\u00e5 frigj\u00f8re dette signalstoffet. Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5, for her vil man oppleve stadige m\u00e5loppn\u00e5elser n\u00e5r barnet mestrer nye ting i sin vekst. Dopaminet vil utskilles hos b\u00e5de barn og voksne n\u00e5r man har mestret det man \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5.<\/p>\n

Er det andre ting som kan utl\u00f8se dette lykkehormonet?\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/b>\u00c5 nyte et godt m\u00e5ltid eller \u00e5 spise i det hele tatt frigj\u00f8r ogs\u00e5 Dopamin. Sex og jakt p\u00e5 nye opplevelser skal visstnok ogs\u00e5 gi disse opplevelsene.<\/b><\/p>\n

Men, selv om vi er skapt med dette vidunderlige virkemiddel, er det mange mennesker som s\u00f8ker \u00e5 oppleve det uten at de har hverken satt seg noen m\u00e5l eller fortjener noen bel\u00f8nning for noe som helst,<\/b> eller kanskje har bel\u00f8nningen uteblitt i deres oppvekst<\/b> eller i deres omgivelser? P\u00e5 den m\u00e5ten har kroppen ikke l\u00e6rt hvordan den skal produsere dopamin.<\/p>\n

Fordi opplevelsen av denne transmitteren er s\u00e5 god, er det mange som vil innta den p\u00e5 kunstig m\u00e5te. <\/b><\/p>\n

En liten sjokolade kan gi litt dopamin, kaffe gir enda mere, men den st\u00f8rste dopamindosen f\u00e5r man ved et skudd heroin. Det er sv\u00e6rt lett \u00e5 bli avhengig av dette bel\u00f8nningshormonet, men i stedet for at det skulle virke motiverende og derved \u00f8ke innsats for ting man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 i livet, kan en heroinavhengig oppleve ruin og arbeidsudyktighet.<\/p>\n

P\u00e5 Gaustad sykehus i Oslo satte man i gang et prosjekt for \u00e5 hjelpe rusavhengige med arbeidsglede. Et av mottoene er \u00ab\u00e5 styrke arbeidsh\u00e5p og mestringstro\u201d.<\/p>\n

Men det er ikke bare heroin som kan gi denne sterke bel\u00f8nningsf\u00f8lelsen vi f\u00e5r av dopamin. Det kan ogs\u00e5 dataspill og da spesielt voldelige spill. Hjerneforskere ved \u00c5rhus universitet fant ut at dopaminniv\u00e5et steg tre ganger mer n\u00e5r man spiller voldelige dataspill enn n\u00e5r man tar\u00a0en gatedose med kokain!<\/b><\/p>\n

Har man brukt kunstige stimulanser for \u00e5 f\u00e5 dopamin, slutter kroppen selv \u00e5 produsere det. Abstinensene fra Dopamin<\/b>, kan gi stor depresjon. Derfor er de menneskene som pr\u00f8ver \u00e5 slutte med heroin etc, sv\u00e6rt deprimerte og det gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 slutte med det. Depresjonen vil v\u00e6re der til man p\u00e5nytt gir seg selv en kunstig boost med Dopamin, eller s\u00f8ker \u00e5 oppbygge kroppens evne til \u00e5 lage det selv.<\/p>\n

Dopamin og ADHD\u00a0 <\/b>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/b>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Forskning viser at b\u00e5de barn og voksne med ADHD har lavere mengder med dopamin i hjernen. Noen voksne med ADHD har sv\u00e6rt lave verdier av det enzymet som lager dopamin (dopa decarboxylase). Andre mennesker med ADHD synes \u00e5 ha for mange stoffer som fjerner dopamin straks det er laget. Det kan v\u00e6re en stor forklaring p\u00e5 at mange som vokser opp med ADHD starter med rus n\u00e5r de blir st\u00f8rre. En slags selvmedisinering for kroppens manglende dopamin.<\/p>\n

Total mangel p\u00e5 Dopamin\u00a0\u00a0 <\/b>Parkinsons sykdom skyldes nedbrytning av nerveceller i hjernen. Det er spesielt nerveceller, som nettopp produserer signalstoffet dopamin, som \u00f8delegges. Da Dopamin ogs\u00e5 er en viktig faktor i forbindelse med kroppens bevegelser, vil det oppst\u00e5 motoriske symptomer, slik som skjelving, langsomme bevegelser, muskelstivhet, d\u00e5rlig balance og nedsatt mimik i ansiktet. \u00a0Folk med Parkinson opplever s\u00e5vel ogs\u00e5 depresjon, apati og noen ganger demens pga av at hjerneceller d\u00f8r.<\/p>\n

Parkinson behandles derfor med medisiner som skal gi bedre utnyttig av den dopamine man har og medisin for \u00e5 tilf\u00f8ye dopamine.<\/b><\/p>\n

Kilde: <\/b>Sosiolog Knut T. Rein\u00e5s ved Klinikk for rus og avhengighet, Aker Universitetssykehus. Netdoctor.dk, dagensmedisin.no, NHI.no<\/p>\n

Overgi dine gjerninger til Herren, s\u00e5 skal dine planer bli virkelighet. Sal.Ord.16:3<\/strong><\/em><\/p>\n

Kan vi ha en sjel uten en kropp? En sjel uten hypothalamus eller substantia nigra? Sjelen og kroppen er sammenfiltret i kroppen. Slik er vi skapt.<\/b><\/p>\n

Dualisme som skille kropp og sjel er ikke bibelsk.<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dopamin \u2013 Skapt for \u00e5 gi oss en lykkerus? Dopamin er produsert i flere omr\u00e5der av hjernen, inkludert substantia nigra (svart substans midt i hjernen) og det ventral tegmental omr\u00e5det. Det er en neurohormon som frigj\u00f8res av hypothalamus. Kroppen er skapt med et eget lystsenter som heter nucleus accumbens. Der finnes det millioner av neuroner […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[5],"tags":[809,811,808,812,810],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1557"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1557"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1557\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1564,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1557\/revisions\/1564"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1557"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1557"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1557"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}