![\"two](\"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/sladder.jpeg\")
<\/a>Selv om vi alle har muligheter b\u00e5de til \u00e5 ta nutidsvalg og l\u00e6re av erfaringer og opplevelser, kan vi samtidig v\u00e6re s\u00e5rbare og p\u00e5virket av erfaringer livet ga oss. Tidlige hendelser fra omr\u00e5dene aksept og avvisning, n\u00e6rhet og avstand, trygghet og trusler, kan lett sette dype spor i v\u00e5re tankem\u00f8nstre, og senere utrykke seg p\u00e5 ulike omr\u00e5der i livet. Disse psykologiske arrene kan kle seg ut som ideologiske preferanser som ogs\u00e5 gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 forholdet vi har til innholdet i det kristne budskapet. Verken sympatier, antipatier eller ulike trosprioriteringer, er genetisk bestemte, men tilh\u00f8rer holdninger som formes av innholdet i v\u00e5re livserfaringer. <\/b><\/p>\nDet kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor noen mennesker synes \u00e5 v\u00e6re naturlig engstelige og overforsiktige, mens andre demonstrerer et livsmot og har en modig nysgjerrig mentalitet, som er sulten p\u00e5 b\u00e5de kunnskap og opplevelser, og heller ikke f\u00f8ler usikkerhet ved \u00e5 unders\u00f8ke og evaluere nye tanker og ideer.<\/p>\n
Enkelte kristne synes p\u00e5 en psykologisk m\u00e5te \u00e5 ha en tradisjonsstyrt og konservativ livsanskuelse, uten at deres mentale preferanse, legning eller holdning n\u00f8dvendigvis er ankret i en teologisk overbevisning. De gir inntrykk av \u00e5 ha et behov for \u00e5 fungere i samsvar med regler og vedtekter, som n\u00f8dvendigvis ikke er hentet fra Bibelen, men som har r\u00f8tter i deres psyke og gir et ekko i subkulturen de senere velger \u00e5 tilh\u00f8re. De er hele tiden opptatte og styrt av hvilke konsekvenser de kan p\u00e5f\u00f8res hvis reglene ikke etterf\u00f8lges. Denne murrende frykten skaper et behov for teknisk og detaljert tilpasning, og kan lett p\u00e5virke personlige valg og prioritering, ogs\u00e5 p\u00e5 det kristne trosomr\u00e5det, selv om reglene det gjelder kan v\u00e6re objektivt uvesentlige.<\/p>\n
Lengselen etter enhet.<\/b><\/p>\n
Dette tilpasningsbehovet kan nesten fungere som tvangstanker som leder til handlinger det kan oppleves vanskelig \u00e5 bryte ut av. I mer ekstreme tilfeller brukes det popul\u00e6re uttrykket \u00absekterisk hjernevask\u00bb, men det er riktigere \u00e5 betegne fenomenet som selvp\u00e5f\u00f8rt tankekontroll, som kan komme fra opplevelser og livserfaringer som bekreftes av milj\u00f8et de befinner seg i.<\/p>\n
Det kan uttrykke seg i et sterkt behov for samstemthet og enhet, og en barriere mot \u00e5 unders\u00f8ke om det som hevdes av andre er korrekt. Blind akseptering av det best\u00e5ende kan dempe frykten for usikkerhet, og det oppleves trygt \u00e5 overgi seg til autorit\u00e6re menneskers eller flertallets dikterte meninger. Det som er annerledes oppleves skummelt uten at innhold vurderes. I slike kristne subkulturer er det vanlig at medlemmer, som respons p\u00e5 andres tanker og ideer, svarer: \u00abJeg vet ikke hva jeg skal mene f\u00f8r jeg finner ut hva ledelsen eller pastoren sier.\u00bb<\/i><\/p>\n