![\"The_mythological_Trinity_or_Triad_Osiris_Horus_Isis\"](\"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/The_mythological_Trinity_or_Triad_Osiris_Horus_Isis.jpg\")
<\/a>Osiris, Horus og Iris<\/p><\/div>\n
Det er kjent at Babylon dyrket de tre gudepersonene Nimrod, Semiramis og Tammuz. I Egypt tilba folket Osiris, Horus og Isis. Grekerne b\u00f8yde seg for Zeus, Apollo og Athema. I India var det Braham, Vishnu og Shiva og for romerne Jupiter, Mars og Venus. Det ber\u00f8mte equilateral triangelet er senere blitt symbolet p\u00e5 l\u00e6ren om tre selvstendige og frittst\u00e5ende gudevesener som til sammen utgj\u00f8r fenomenet \u00abgud\u00bb.<\/b><\/p>\n
Sammen med en rekke andre ideer som har tidligere hedenske religioner som utgangspunkt, aksepterte ogs\u00e5 den politiske pavekirken denne tredelte definisjonen p\u00e5 Gud, men ideen ble tilpasset den utgaven av kristendommen som den katolske kirke representerte. Gud Fader og hans enef\u00f8dte S\u00f8nn, som ble sendt fra himmelen til verden, ble to av de tre som utgjorde den ene Gud. Deres felles usynlige n\u00e6rv\u00e6r, som Guds og Kristi \u00c5nd, ble omdefinert og lansert som det tredje gudevesenet.<\/p>\n
Mystisk filosofi<\/b><\/p>\n
Denne definisjonen p\u00e5 Gud, som f\u00f8rte hovedkonseptet fra de hedenske religionenes tredelte gud inn i kristentroen, fikk mye ideologisk balast fra den dualistiske, filosofiske, allegoriske og metafysiske teologien til de katolske kirkefedrene i Alexandria. Disse teologene la fundamentet for at mye hedensk filosofi fra fortidens ulike religioner, ble flettet sammen med bibelske begreper. Denne ideologiske miksturen, godt iblandet uforklarlig mystikk, dominerer som kjent i katolsk teologi.<\/p>\n
For \u00e5 f\u00f8lge tankespillet som preger gresk filosofi, m\u00e5 du if\u00f8lge religions-filosofene, akseptere det som kalles urasjonelle samspill mellom likestilte og motsettende separate p\u00e5stander. Du m\u00e5 slutte \u00e5 forst\u00e5 og samtidig gi avkall p\u00e5 sammenhengende tenkning. I gresk filosofi er det vanlig (lovlig) \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at noe som er, likevel ikke er, eller motsatt. Ved \u00e5 kalle alt som ikke stemmer med verken helhet, fornuft eller logikk, for uforklarlig mystikk, kan hva som helst gj\u00f8res til et dogme uten at sammenheng vurderes.<\/p>\n Da beh\u00f8ver du heller ikke bry deg med bibeltekster som motsier et vedtatt dogme, siden denne samstemtheten ikke er et n\u00f8dvendig kriterium. Invitasjonen er \u00e5 sette hjernen i fri, la v\u00e6re \u00e5 tenke, lukke igjen Bibelen og akseptere hva enn de Skriftl\u00e6rde p\u00e5byr deg \u00e5 mene, og n\u00e5r du ikke ser verken fornuft eller logikk, aksepterer du at det er mystisk og at teologene vet best.<\/p>\n Protestantismens mulighet<\/b><\/p>\n Da de protestantiske reformatorene foretok en ideologisk opprydding i pavekirkens religionsblanding, avviste de mye l\u00e6re som ikke lot seg bekrefte fra Guds Ord. Det gjaldt ideen at personen og apostelen Peter, av Kristus ble utnevnt til \u00e5 v\u00e6re den kristne kirkes fundament og klippe.<\/p>\n “De forkastet ogs\u00e5 p\u00e5standene om Jesu mor som himmeldronning”. I Bibelen var det bare Astarte som var omtalt som himmeldronning.<\/p><\/div>\n De forkastet ogs\u00e5 p\u00e5standene om Jesu mor som himmeldronningog kirkens eiendommelige og mystiske tolkning av nattverden. Videre nektet reformatorene \u00e5 forholde seg til paven som Jesu vikar og hans absolutte ufeilbarlighet n\u00e5r han uttaler seg om l\u00e6resp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n Som kjent tok ikke de f\u00f8rste reformatorene et oppgj\u00f8r med den katolske kirkes filosofiske og allegoriske teologi relatert til guddommen. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at Bibelens begrep \u00abguddom\u00bb<\/i> ikke p\u00e5 noen m\u00e5te har samme betydning som ordet \u00abtreenighet\u00bb.<\/i> Guddom betyr noe som er gudlikt. Treenighet betyr tre individuelle enheter (uansett hva det er) som til sammen blir ansett \u00e5 h\u00f8re sammen. (Eksempel: tre ingredienser i en matrett eller tre sangere i en trio.) Dogmet om treenigheten definerer pavekirken selv som det teologiske fundamentet og selve hj\u00f8rnesteinen for alle kirkens trospunkter. Kirken hevder faktisk at alle kristne bevegelser som ikke aksepterer denne \u00abtre-i-\u00e8n\u00bb eller \u00ab\u00e8n-i-tre\u00bb gudel\u00e6ren, blir erkl\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re antikristne sekter.<\/p>\n Personlig eller kollektiv tro<\/b><\/p>\n I anstrengelsen med \u00e5 gi denne l\u00e6ren en \u00abbibelsk\u00bb profil, har noen protestanter foresl\u00e5tt at de nevnte hedenske religionene kan ha l\u00e6rt \u00absannheten\u00bb om en treenig guddom fra Israels religion eller fra Bibelens patriarker. \u00c5 faktisk mene at Israels \u00abShema – Herren er \u00e8n\u00bb (5. Mos. 6:4), bekrefter l\u00e6ren om treenigheten, er altfor historiel\u00f8st til \u00e5 tas p\u00e5 alvor. Selv i dag kan du risikere \u00e5 bli utvist fra en synagoge hvis du bare nevner ordet treenigheten.<\/p>\n Det er uten tvil nyttig for alle som har valgt \u00e5 v\u00e6re kristne p\u00e5 en personlig og individuell m\u00e5te, og ikke bare v\u00e6re kollektivt tilpasset en gruppe- eller systemtro, men \u00e5 tenke gjennom hvorfor og hvordan den gudstro vi allierer oss med, har et solid bibelsk fundament.<\/p>\n For \u00e5 gi temaet mer dybde, har jeg hentet noen teologiske vurderinger fra ulike kilder. Vi m\u00e5 faktisk forholde oss til noen historiske hendelser. Det er allment akseptert at treenighetsl\u00e6ren hadde sitt opprinnelige utspring i Babylon, og senere ble overf\u00f8rt til de aller fleste av verdens religioner. Sist av alt ble den introdusert til den kristne religion og gradvis dogmefestet gjennom fire katolske kirkekonsiler. Det f\u00f8rste av disse var ledet av soltilbederen keiser Konstantin, i Nikea i \u00e5r 325 e.Kr. Siden ble l\u00e6ren videreutviklet gjennom kirkem\u00f8tene i Konstantinopel i \u00e5r 381, Efesus i \u00e5r 431 og Kalkedon i \u00e5r 451.<\/p>\n Kristenlitteraturens vitnesbyrd<\/b><\/p>\n Boken: \u00abThe Church of the First Three Centuries\u00bb, 1865, av Alvan Lamson sier: \u201d\u2026den moderne treenighetsl\u00e6ren kan ikke finnes i noe dokument fra de tre f\u00f8rste \u00e5rhundrers kirker\u2026s\u00e5 langt som noe dokument er bevart fra de f\u00f8rste tider, er de absolutt fri for denne l\u00e6ren. Det er ikke noe i dette om en sameksisterende treenighet, det er en ide som tiden enn\u00e5 ikke var moden for. Den har en senere opprinnelse<\/i>.\u00bb<\/p>\n \u00abNew Bible Dictionary\u00bb, 1982: \u00abOrdet treenighet finnes ikke i Bibelen \u2026\u00bb. \u00abdet fant ingen formell plass i kirkenes teologi f\u00f8r i det 4. \u00e5rhundre.\u00bb \u00abdet er ikke en bibelsk l\u00e6re, for det er ingen antydning til den i Bibelen<\/i>\u00bb.<\/p>\n<\/a>De framtredende gresk-filosofiske kontrastelementene i pavekirkens teologi, bl.a. i sakramentforklaringene, men ogs\u00e5 i kirkens l\u00e6re om guddommen, produserer det som kalles ulogiske mot-hevdelser. Dette er ikke lett \u00e5 forst\u00e5 med v\u00e5r vestlige m\u00e5te \u00e5 resonnere p\u00e5. Gresk filosofi f\u00f8lger nemlig ikke en parallell tenkemodus og det er mange eksempler i katolsk teologi p\u00e5 det: (1) Gud er \u00e8n og likevel ikke \u00e8n, men tre individuelle enheter, som likevel ikke er tre, men p\u00e5 en mystisk m\u00e5te,<\/i> er \u00e8n. (2) Nattverdhostien (br\u00f8det) er kun en bakt kjeks, men blir samtidig, p\u00e5 en mystisk m\u00e5te<\/i>, Jesu reelle fysiske legeme av kj\u00f8tt og ikke kun en kjeks, selv om det likevel er en kjeks som kan bakes i en ovn. (3) D\u00e5pen hevdes \u00e5 frelse kun ved sin utf\u00f8relse og passive mottakelse, men personlig tro m\u00e5 likevel inkluderes, enda et spedbarn som ikke kan tro, likevel frelses, p\u00e5 en mystisk m\u00e5te<\/i>, ved d\u00e5pen alene, uten personlig tro, osv.<\/p>\n<\/a>