{"id":128,"date":"2014-03-02T18:16:07","date_gmt":"2014-03-02T18:16:07","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/?p=128"},"modified":"2014-03-06T20:58:38","modified_gmt":"2014-03-06T19:58:38","slug":"hvordan-skulle-jeg-begynne-a-vitne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=128","title":{"rendered":"Hvordan skulle jeg begynne \u00e5 vitne?"},"content":{"rendered":"

Jeg hadde \u00e9n gang et kortere vikariat p\u00e5 et sykehjem. Tre ganger i uka gikk jeg inn til en pasient med en nevrologisk sykdom, som gav henne gradvis \u00f8kende lammelser. Hvor raskt denne sykdommen utvikler seg, varierer. I gjennomsnitt lever pasientene omkring 3 \u00e5r etter at diagnosen er stilt. Etter hvert lammes som regel respirasjonsmuskulaturen slik at pasientene slutter \u00e5 puste. Evnen til \u00e5 f\u00f8le (ber\u00f8ringssans) og pasientens mentale kapasitet blir imidlertid ikke p\u00e5virket av sykdommen.<\/strong><\/p>\n

Da jeg ble kjent med denne pasienten, var hun blitt lam i begge armer og ben. Hun hadde i tillegg store problemer med \u00e5 hoste og svelge, og klarte ikke \u00e5 snakke p\u00e5 grunn av lammelser i munn og svelg. I et par m\u00e5neder var jeg inne hos henne circa tre ganger i uka og hjalp henne med \u00e5 bevege armer og ben. Noen ganger hostet hun, og jeg m\u00e5tte hjelpe henne med \u00e5 bli kvitt spytt og slim. Jeg snakket mye om hvilke bevegelser jeg kom til \u00e5 gj\u00f8re med henne,og spurte om det kjentes greit. Det var viktig for at hun skulle oppleve trygghet n\u00e5 som hun ikke lenger hadde kontroll over egen kropp. Hun nikket og smilte ofte. Innimellom kunne jeg sp\u00f8rre litt om de f\u00e5 bildene hun hadde p\u00e5 hylla, kommentere det vakre v\u00e6ret, eller etterhvert ogs\u00e5 enkelte aktuelle samfunnssaker.<\/p>\n

Det n\u00e6rmet seg slutten av vikariatet, som hadde v\u00e6rt fint, men noe stressende. Plutselig slo det meg igjen at jeg ikke hadde snakket noe s\u00e6rlig om Gud eller evige ting med noen av pasientene. Tanken sa meg at det burde jeg egentlig gj\u00f8re noe med, f\u00f8r det var for sent. Av en eller annen grunn var det denne pasienten som kom til mine tanker. Jeg sa til Gud at jeg verken visste noe om hennes interesser for religion eller om jeg f\u00f8lte meg i stand til \u00e5 snakke med henne om det. Men jeg fikk en sterk f\u00f8lelse av at jeg ikke ville f\u00e5 \u201dsove godt om natta\u201d hvis jeg ikke gjorde noe med dette som plutselig hadde begynt \u00e5 dukke opp i tankene mine til stadighet. Jeg sa til Gud som det var, at jeg f\u00f8lte meg usikker p\u00e5 \u00e5 ta opp temaet og at jeg ikke trodde jeg ville klare \u00e5 formulere noe vettugt. Hvordan skulle jeg begynne? Jeg kjente henne tross alt ikke s\u00e5 godt, og vi hadde ikke snakket s\u00e5 mye sammen. Ville hun bli sint? Eller s\u00e5ret? Eller ville hun bli glad?<\/p>\n

Ok, tenkte jeg, hvis Gud har noe \u00e5 si henne og Han \u00f8nsker at jeg skal gj\u00f8re det, s\u00e5 skal jeg det. Ut ifra sin diagnose kunne pasienten ha alt fra noen f\u00e5 uker til m\u00e5neder igjen \u00e5 leve. Det var i grunn ikke noe \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 ta opp temaet, men det var en evighet \u00e5 vinne. Men jeg grudde meg. Jeg ba Gud for det f\u00f8rste om \u00e5 minne meg p\u00e5 \u00e5 be for denne pasienten hver kveld, hvis<\/i> Han ville jeg skulle si noe. Det gjorde Han. Jeg ba for henne, og jeg ba Gud om \u00e5 legge forholdene til rette for at jeg skulle f\u00e5 snakket med henne f\u00f8r jeg sluttet. Det var kun noen f\u00e5 dager igjen, og jeg bestemte meg for \u00e5 gj\u00f8re det siste dagen jeg var der. I tillegg ba jeg Gud om hjelp til hva jeg skulle si \u2013 hvordan jeg skulle begynne, og hvordan jeg skulle fortsette. Og hvis det ikke var rett \u00e5 gj\u00f8re dette, m\u00e5tte Han gj\u00f8re slik at jeg ikke fikk anledning til det. Men hvis det var riktig, m\u00e5tte Han legge forholdene til rette…<\/p>\n

\"4160894_l\"<\/a>S\u00e5 kom den siste dagen p\u00e5 jobb. Jeg knelte ned og ba en stille b\u00f8nn til Gud om hjelp f\u00f8r jeg gikk inn til pasienten til avtalt tid. Hun satt oppe i rullestolen, slik hun av og til gjorde n\u00e5r jeg kom. Som regel hadde jeg begynt behandlingen da, men et par ganger hadde hun gitt uttrykk for at det ikke passet, og da hadde jeg g\u00e5tt igjen. Denne gangen s\u00e5 hun p\u00e5 meg, ristet p\u00e5 hodet og nikket opp mot klokka som hang p\u00e5 veggen. Jeg spurte henne om hun \u00f8nsket at jeg skulle komme senere. Hun nikket, og jeg gikk ut. \u201dHva n\u00e5?\u201d spurte jeg Gud mens jeg gikk tilbake til kontoret. Jeg var usikker p\u00e5 hva som kom til \u00e5 skje, men hadde alt lovet Ham at jeg skulle f\u00f8lge planen. Jeg ba Gud om \u00e5 ta seg av det hele, og gjorde noe annet arbeid.<\/p>\n

\u00c9n time senere knelte jeg igjen, ba og gikk p\u00e5 nytt inn til pasienten. Da jeg kom inn denne gangen, satt hun og gr\u00e5t! I l\u00f8pet av de m\u00e5nedene jeg jevnlig hadde v\u00e6rt inne hos henne, hadde hun aldri gr\u00e5tt mens jeg hadde v\u00e6rt i n\u00e6rheten. Jeg f\u00f8lte meg enda mer forvirret i forhold til hva som skulle skje, helt til det slo meg at det kanskje var dette som var \u201danledningen jeg ventet p\u00e5\u201d? Jeg brukte litt tid til \u00e5 tr\u00f8ste henne. Hun gr\u00e5t kraftig, men p\u00e5 grunn av lammelser i buk- og brystmuskulaturen, hadde hun store problemer med \u00e5 gr\u00e5te ordentlig. Det var trist \u00e5 se henne. Da hun s\u00e5 ut til \u00e5 ha det bedre, spurte jeg om hun ville ha behandling i dag. Det ville hun. Jeg behandlet henne som vanlig<\/p>\n

Hun visste at det var min siste dag p\u00e5 jobb, og da behandlingen var ferdig, tok vi farvel. For \u00e5 oppmuntre henne, fortalte jeg henne som sant var at jeg ba for henne i mine aftenb\u00f8nner. Igjen begynte hun \u00e5 gr\u00e5te. Kraftig. Jeg tr\u00f8stet henne igjen, ga henne en klem og fortalte at det ikke hadde v\u00e6rt meningen \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 gr\u00e5te, men at jeg brydde meg om henne og at jeg trodde p\u00e5 en Gud som brydde seg. Til min \u201doverraskelse\u201d nikket hun med store bevegelser. Det ble helt naturlig \u00e5 si litt mer om Guds omsorg og kj\u00e6rlighet, og om l\u00f8ftene om at det en gang vil komme noe som er bedre. Hun ga uttrykk for at hun satte pris p\u00e5 det som ble sagt, selv om hun fortsatte \u00e5 gr\u00e5te. Da jeg sa at jeg h\u00e5pet \u00e5 se henne igjen, om ikke her, s\u00e5 der, nikket hun igjen p\u00e5 samme m\u00e5te. Da hun hadde sluttet \u00e5 gr\u00e5te, fortalte jeg at jeg ville fortsette \u00e5 be for henne, ga henne enda en klem, og gikk ut av rommet.<\/p>\n

Det er alltid en glede \u00e5 kunne glede eller tr\u00f8ste andre. Men det f\u00f8ltes litt spesielt da jeg gikk bortover korridoren. Jeg var takknemlig til Gud for at jeg hadde f\u00e5tt gitt henne noen f\u00e5 tr\u00f8stende ord, for at Han hadde lagt forholdene til rette slik at jeg bare kunne \u201dskli inn i det\u201d, og for at hun hadde tatt imot det som ble sagt med glede \u2013 og ikke minst var jeg takknemlig for at jeg faktisk gjorde<\/i> det. Jeg tenkte, hva ville ha skjedd dersom jeg ikke <\/i>hadde gjort det?<\/p>\n

Jeg er ikke prototypen p\u00e5 et godt eksempel n\u00e5r det gjelder \u00e5 fortelle andre om Guds \u00f8nske om \u00e5 tr\u00f8ste og frelse, men det jeg har erfart \u2013 ogs\u00e5 andre ganger enn dette \u2013 er at Gud b\u00e5de kan og vil hjelpe og guide oss \u201dstep by step\u201d dersom det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig. Vi m\u00e5 bare v\u00e6re oppmerksomme og villige. S\u00e5 vil Gud ta seg av resten.<\/p>\n

\u201dLovet v\u00e6re v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all tr\u00f8sts Gud, Han som tr\u00f8ster oss i all v\u00e5r trengsel, s\u00e5 vi kan v\u00e6re i stand til \u00e5 tr\u00f8ste dem som er i all slags trengsel, med den tr\u00f8st vi selv blir tr\u00f8stet med av Gud.\u201d <\/i>(2. Kor. 1, 3-4).<\/p>\n

C. Andreassen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg hadde \u00e9n gang et kortere vikariat p\u00e5 et sykehjem. Tre ganger i uka gikk jeg inn til en pasient med en nevrologisk sykdom, som gav henne gradvis \u00f8kende lammelser. Hvor raskt denne sykdommen utvikler seg, varierer. I gjennomsnitt lever pasientene omkring 3 \u00e5r etter at diagnosen er stilt. Etter hvert lammes som regel respirasjonsmuskulaturen […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/128"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=128"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/128\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":252,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/128\/revisions\/252"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=128"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=128"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=128"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}