{"id":125,"date":"2014-03-02T18:00:21","date_gmt":"2014-03-02T18:00:21","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/?p=125"},"modified":"2014-03-06T20:59:23","modified_gmt":"2014-03-06T19:59:23","slug":"jeg-ba-om-den-rette-anledning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=125","title":{"rendered":"Jeg ba om den rette anledning"},"content":{"rendered":"

Noen ganger n\u00e5r jeg har v\u00e6rt hos pasienter, har jeg f\u00f8lt det litt trist at jeg ikke har kunnet gi dem noe mer enn litt hjelp med deres problemer her og n\u00e5. Mange opplever mye smerter og stor sorg i forbindelse med skaden, sykdommen eller de forhold som gjerne f\u00f8lger med pasientrollen, slik som tap av funksjon, arbeid, sosial omgangskrets osv. Selv har jeg ofte funnet tr\u00f8st hos Gud n\u00e5r ting ikke har v\u00e6rt helt greie.\u00a0 Jeg skulle ofte \u00f8nske at jeg kunne la pasientene f\u00e5 del i denne<\/i> tr\u00f8sten. Det er en tr\u00f8st som kan lege alle situasjoner, hvor vanskelige de enn m\u00e5tte v\u00e6re. Av og til har jeg ogs\u00e5 f\u00f8lt at det er noe \u201duetisk\u201d av meg ikke \u00e5 hjelpe pasientene til \u00e5 finne denne tr\u00f8sten. Bibelen fremstiller det jo ogs\u00e5 som v\u00e5r plikt \u00e5 la andre mennesker f\u00e5r del i de goder vi selv har f\u00e5tt del i…<\/p>\n

Jeg har ingenting imot \u00e5 snakke om tro eller religion, og hvis en pasient tar opp temaet, samtaler jeg gjerne om det. Men det er ikke ofte jeg har snakket med pasienter om Gud og frelsen. Det blir heller pratet om sykehistorier, v\u00e6r og vind, gode og mindre gode helsearbeidere, og andre slike ting \u2013 ting som gjelder her og n\u00e5. Men hva med det som handler om evigheten? Skal jeg ta det opp, eller skal jeg vente… Vente og se om pasienten sp\u00f8r meg \u2013 og helst i form av ja- og nei-sp\u00f8rsm\u00e5l…<\/p>\n

Det er s\u00e6rlig n\u00e5r jeg har truffet alvorlig syke og mennesker med d\u00f8delige diagnoser, at jeg har hatt lyst til \u00e5 fortelle dem om Guds \u00f8nske om \u00e5 tr\u00f8ste og frelse. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt for pasientens hint, og stiller gjerne noen sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 finne ut om vedkommende er interessert i \u00e5 snakke om temaet… Men man kan aldri vite hva en annen person tenker og f\u00f8ler hvis han eller hun ikke sier noe. Og selv om vedkommende skulle si noe, beh\u00f8ver det ikke n\u00f8dvendigvis representere hva han eller hun tenker innerst inne. Bare Gud kjenner hjertet. Han vet hva personen lengter etter og trenger. Han vet ogs\u00e5 hvordan vi kan bidra til \u00e5 hjelpe p\u00e5 den beste m\u00e5ten. Derfor snakker jeg alltid med Gud f\u00f8r jeg snakker med pasienten… i alle fall de gangene jeg er oppmerksom p\u00e5 min plikt til \u00e5 hjelpe og er villig til \u00e5 gj\u00f8re det…<\/p>\n

\"13966076_l\"<\/a>

Bildet er arrangert.<\/p><\/div>\n

Jeg var en gang hos en eldre dame. Som en f\u00f8lge av et hjerneslag, var hun blitt lam i h\u00f8yre kroppshalvdel og tilbrakte mesteparten av dagen i en rullestol. I tillegg hadde hun f\u00e5tt afasi, dvs. mistet evnen til \u00e5 tale. Hennes forst\u00e5else av ting som ble sagt, var som f\u00f8r, men selv klarte hun ikke si stort annet enn \u201dja\u201d, \u201dnei\u201d og \u201dhuffa-meg\u201d. En sjelden gang, og da ganske uventet, kunne hun si en helt grei setning, men det var sv\u00e6rt vanskelig for henne \u00e5 gjenta den.<\/p>\n

Jeg hadde kjent henne en stund, og var blitt glad i henne. Jeg visste ogs\u00e5 at hun satte pris p\u00e5 at jeg kom. Likevel \u00f8nsket jeg at jeg kunne gi henne noe mer. Jeg \u00f8nsket at jeg kunne gi henne tr\u00f8st og et h\u00e5p om en bedre fremtid. Men jeg var usikker p\u00e5 hvordan. For det f\u00f8rste var jeg usikker p\u00e5 hva hun ville synes om at temaet Gud ble tatt opp. Hun hadde ingen ting p\u00e5 rommet som indikerte at hun hadde religi\u00f8se interesser. Ville hun bli sur? For det andre var jeg usikker p\u00e5 hvordan jeg skulle formulere meg. Jeg \u00f8nsket meg ja- og nei-sp\u00f8rsm\u00e5l. Men hun kunne verken stille meg de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg ville ha, eller gi den verbale responsen som gj\u00f8r en samtale s\u00e5 mye lettere…<\/p>\n

Da jeg skulle til henne den dagen, ba jeg Gud om hjelp. Han var n\u00f8dt til \u00e5 hjelpe meg videre og gi meg et hint s\u00e5 jeg kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 at det var riktig \u00e5 ta temaet opp med henne. Jeg kom inn til den eldre damen, og begynte som vanlig med \u00e5 sp\u00f8rre hvordan det gikk og fortalte litt om ting som hadde skjedd siden sist jeg var der. S\u00e5 satt vi der, som vi s\u00e5 ofte gjorde, i stillhet. Plutselig gjorde hun en br\u00e5 bevegelse, s\u00e5 bort p\u00e5 veggen og p\u00e5 meg og sa: \u201dDet er fullbrakt…\u201d Jeg ble litt overrasket, men gjenkjente ordene som var blant de siste Jesus sa da Han d\u00f8de p\u00e5 korset (Joh. 19, 30). P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det<\/i> var det hun satt og tenkte p\u00e5, svarte hun bekreftende. Jeg takket Gud for hintet og for at pasienten selv hadde brakt temaet p\u00e5 banen. Siden den gang har jeg lest mye for henne fra Bibelen og fra andre kristne b\u00f8ker. Hva hun tenker om det, vet jeg ikke, men jeg vet at Gud<\/i> hadde noe mer<\/i> Han \u00f8nsket \u00e5 gi henne.<\/p>\n

C. Andreassen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen ganger n\u00e5r jeg har v\u00e6rt hos pasienter, har jeg f\u00f8lt det litt trist at jeg ikke har kunnet gi dem noe mer enn litt hjelp med deres problemer her og n\u00e5. Mange opplever mye smerter og stor sorg i forbindelse med skaden, sykdommen eller de forhold som gjerne f\u00f8lger med pasientrollen, slik som tap […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/125"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=125"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/125\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":127,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/125\/revisions\/127"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=125"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=125"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=125"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}