{"id":122,"date":"2014-03-02T17:45:14","date_gmt":"2014-03-02T17:45:14","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mensviventer.com\/wordpress\/?p=122"},"modified":"2014-03-06T21:00:55","modified_gmt":"2014-03-06T20:00:55","slug":"bruk-anledningene-du-far","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mensviventer.com\/?p=122","title":{"rendered":"Bruk anledningene du f\u00e5r.."},"content":{"rendered":"

Jeg har jobbet flere \u00e5r p\u00e5 sykehjem og sittet ved mange d\u00f8dsleier. Det de fleste \u00f8nsker \u00e5 snakke om av de som er klare, er alt som burde v\u00e6rt annerledes i livet, alle man skulle ha gjort opp med – men som kanskje ikke er i live lenger. For mange er dette oppgj\u00f8rets time. Og de som har mye skyld \u00e5 b\u00e6re p\u00e5, opplever smertefulle sjelekvaler. Slik var det ogs\u00e5 med fr\u00f8ken Eriksen. Ja, for hun var fr\u00f8ken og ville tiltales slik. Hun hadde aldri v\u00e6rt gift, men levd et langt liv som prostituert og alkoholiker i Oslos gater. N\u00e5 var hun begynnende senil dement og generelt i d\u00e5rlig almentilstand. En hard lungebetennelse gjorde at hun l\u00e5 p\u00e5 det siste.<\/strong><\/p>\n

\"11989596_l\"<\/a>

Personen p\u00e5 bildet er ikke identisk med kvinnen i fortellingen<\/p><\/div>\n

Jeg satt hos henne dag etter dag og s\u00e5 at hun ble stadig svakere. En svigerinne – den eneste p\u00e5r\u00f8rende – kom av og til for \u00e5 hilse p\u00e5 henne. En kveld satt jeg og svigerinnen sammen hos fr\u00f8ken Eriksen. Vi satt p\u00e5 hver v\u00e5r side av sengen og holdt henne i hendene. Det var tydelig at dette ville bli hennes siste kveld, og vi var preget av stundens alvor.<\/p>\n

Ja, ja, s\u00e5 var hennes liv snart over, sa svigerinnen. Det var vanskelig \u00e5 kommentere det. S\u00e5 skildret hun kort og i forsiktige ordelag at livet hennes kanskje var noe bortkastet og forgjeves. Hun hadde liksom ikke f\u00e5tt til noe i livet. Men forh\u00e5pentligvis hadde hun hatt noen gode \u00e5r p\u00e5 sykehjemmet. Men siden fr\u00f8ken Eriksen var stille av seg og i tillegg noe dement, var det ikke lett \u00e5 vite hvordan hun selv mente at hun hadde hatt det.<\/p>\n

Mens vi snakket lavt og nesten hviskende ved sengekanten, oppdaget vi plutselig at hun l\u00e5 og gr\u00e5t. Hun hadde h\u00f8rt hvert eneste ord vi hadde snakket om – og vi gjettet at det var angerens t\u00e5rer. Vi begynte \u00e5 snakke mer direkte til henne.<\/p>\n

Jeg sa spontant at jeg tror p\u00e5 en Gud som tilgir og kaster v\u00e5re synder i glemselsens hav. Det trodde ogs\u00e5 svigerinnen p\u00e5. Og henvendt mot den d\u00f8ende damen snakket vi om frelsen, og Guds n\u00e5de, og Jesus som d\u00f8de for oss p\u00e5 korset, og om den sjelefreden han tilbyr oss s\u00e5 fritt.<\/p>\n

Vi s\u00e5 at gr\u00e5ten stilnet og et fredens smil bredte seg etter hvert over hennes ansikt. Hun trykket oss svakt i hendene, og d\u00f8de.<\/p>\n

Denne erfaringen har gjort sterkt inntrykk p\u00e5 meg. Jeg tenkte p\u00e5 alle de gangene jeg ikke hadde nevnt et ord om Frelseren n\u00e5r jeg hadde sittet ved et d\u00f8dsleie. Dette ble et vendepunkt i mitt liv, og jeg bestemte meg for \u00e5 bruke anledningens time til \u00e5 fortelle om Jesus.<\/p>\n

Det er min daglige b\u00f8nn til Gud: Hjelp meg til \u00e5 bruke anledningene…<\/p>\n

 <\/p>\n

Anledninger vi f\u00e5r<\/b><\/p>\n

En venn av meg, Ole, hadde en annen erfaring, som for ham ble et vendepunkt. Ole jobbet p\u00e5 et reklamebyr\u00e5 i Oslo. De var to unge, ambisi\u00f8se menn som \u00f8nsket \u00e5 bygge opp sin karriere. De jobbet tidlig og sent fra mandag til fredag.<\/p>\n

En fredag da Ole jobbet hardt for \u00e5 bli ferdig f\u00f8r solnedgang, kom hans kompanjong inn til ham og sa at han hadde begynt \u00e5 tro at det finnes en Gud. Ole hadde en gang s\u00e5nn i forbifarten nevnt at han var en kristen og adventist. N\u00e5 \u00f8nsket arbeidskameraten hans \u00e5 h\u00f8re mer om dette.<\/p>\n

-Fint at du har begynt \u00e5 tro, sa Ole, men n\u00e5 m\u00e5 jeg skynde meg \u00e5 bli ferdig med det jeg holder p\u00e5 med. Og dessuten er jeg ganske sliten etter hardkj\u00f8ret denne uken. Men vi setter av god tid mandag morgen for \u00e5 snakke om dette. Da skal jeg fortelle deg om hvor fantastisk det er \u00e5 tro p\u00e5 Jesus!<\/p>\n

Mandag morgen kommer Ole i god tid p\u00e5 jobben, vel forberedt til \u00e5 snakke med sin kamerat. Han ventet og ventet, men han kom ikke denne morgenen. Ole ringte til kameratens kone som kunne fortelle at mannen hennes hadde v\u00e6rt ute og padlet i Oslofjorden sammen med noen venner i helgen. Dessverre kantret kajakken, og mannen hennes druknet.<\/p>\n

Det var ikke ofte Ole gr\u00e5t – men n\u00e5 hulket han h\u00f8yt. Det var angerens t\u00e5rer, akkurat som Peter. Hvorfor hadde han ikke prioritert annerledes fredag ettermiddag??? Hvorfor, hvorfor?? Halmstr\u00e5et han klamret seg til var at kameraten sa at han hadde begynt \u00e5 tro p\u00e5 Gud – alts\u00e5 var det et h\u00e5p om at de en gang skulle m\u00f8tes igjen n\u00e5r Jesus kommer igjen og de d\u00f8de skal oppst\u00e5. Men det var en god lekse om at n\u00e5r anledningen kommer om \u00e5 vitne, s\u00e5 bruk den!<\/p>\n

I dag f\u00e5r du og jeg mange anledninger, vi m\u00f8ter mennesker i v\u00e5r hverdag som trenger \u00e5 h\u00f8re om Jesus. Jeg tror det er mange s\u00f8kende mennesker. Verden er ved \u00e5 g\u00e5 av hengslene – det er s\u00e5 mye elendighet over alt p\u00e5 jorden. Mange mennesker strever med sine liv, uten \u00e5 vite at det er hjelp \u00e5 f\u00e5 hos Jesus. Noen plages av samvittighetens stemme og lengter etter \u00e5 f\u00e5 kastet av seg syndebyrden som har tynget dem altfor lenge. Fortell dem om Jesus!<\/p>\n

Det finnes en Frelser<\/strong><\/p>\n

Jeg satt lenge p\u00e5 sengekanten til en dame her om dagen. Hun hadde s\u00e5 altfor mye skyld \u00e5 b\u00e6re p\u00e5. Jeg fortalte henne om Jesus, som venter og lengter etter \u00e5 hjelpe henne av med syndebyrden og gi henne fred inni seg i stedet.<\/p>\n

Kunne jeg bare tro at det er sant det du sier, sa hun.<\/p>\n

Vi vet det, det er sant. Det finnes en Frelser, Jesus Kristus, som tilgir og hjelper oss i alle store og sm\u00e5 ting i hverdagen.<\/p>\n

G. Ryttertoft<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har jobbet flere \u00e5r p\u00e5 sykehjem og sittet ved mange d\u00f8dsleier. Det de fleste \u00f8nsker \u00e5 snakke om av de som er klare, er alt som burde v\u00e6rt annerledes i livet, alle man skulle ha gjort opp med – men som kanskje ikke er i live lenger. For mange er dette oppgj\u00f8rets time. Og […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/122"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=122"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/122\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":124,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/122\/revisions\/124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=122"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=122"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.mensviventer.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=122"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}