Herren sa til Moses: «Stig opp til meg på fjellet og bli der! Så skal jeg gi deg steintavler og loven og budet, som jeg har skrevet opp for å veilede dere», 2. Mos. 24:12. Moses gikk opp på fjellet sammen med Josva. Verken folket eller Moses visste at han skulle være der oppe i 40 døgn. «Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folkets seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham», 2. Mos. 32:1.
Vi må ta for gitt at ingen Israelitt trodde at et amatørmessig laget metallsymbol, var den virkelige og reelle Gud som hadde ledet dem, sendt plagene over Egypt og delt Rødehavet. De ville bare ha noe jordnært å sette øynene på, som en illustrasjon eller et bilde på deres Gud. Hvorfor skulle Herren ha et problem med at han ble symbolisert med noe konkret? Viser ikke det at de var opptatt av ham? Selv var han jo ikke fysisk synlig for dem.
Å bli illustrert med et hedensk avgudssymbol viste seg å være en vederstyggelighet for Herren. Så uakseptabelt var det at han først var motivert til å utslette hele Israelfolket og begynne på nytt med den trofaste Moses. Han så på deres flørting med hedenske symboler som den verste form for avgudsdyrkelse. Men da Moses ba for folket, var Gud villig til å gi dem en ny sjanse.
Hvorfor forårsaket Herren tørke og hungersnød når hans folk begynte å kopiere de religiøse seremoniene til nasjonene omkring seg? Hvorfor trakk han beskyttelse vekk fra sitt eget folk når de tok del i skikkene og ritualene til dem som hadde sin egen religion med sine respektive guder? Hvorfor tillot han at Israel ble ført i fangenskap og at mange ble drept bare fordi de ville være økumeniske, hyggelige og høflige naboer og vise at de ikke så på annerledes troende som lite åndelige eller ugudelige?
Symboler har et budskap.
Alle kjenner symbolet
Gud visste noe mange mennesker ennå ikke har forstått, nemlig at symboler har stor evne til å påvirke tanker, følelser, atferd, valg og prioritering. Vi har en hjerne som ingen evne har til å lagre noe som ikke kan assosieres med et eller annet som er lagret i forveien. En separat «punktopplevelse» kan ikke huskes i ettertid, all mental lagring krever assosiasjoner. Slik skapte Gud oss.
En tidligere alkoholiker, som sliter med å unngå steder og miljøer som kan vekke hjernens assosiasjoner, kan «sprekke» av å se vinmonopolets V-merke utenfor en butikk. Men bokstaven V, med en sirkel rundt, er da en ganske nøytral og ufarlig greie! Nei, for nevnte person kan symbolet ha en gitt betydning, som igjen vekker en emosjonell respons som herjer i kroppen, og som hopper over hjernens kognitive evne til resonnering. Symboler er aldeles ikke uskyldige. Gud som har skapt menneskesinnet vet alt dette. Er det derfor han ber oss unngå assosiasjon med alle hedenske symboler?
Handling og prioritering drives fram av assosiasjonene til tidligere erfaringer. Enkelte blir sultne når de ser skiltet til en gitt bensinstasjon, for hjernen assosierer navnet på stasjonen med en gitt gatekjøkkenmat personen er svak for. Før skiltet var synlig, kjente vedkommende ikke noen fornemmelse av sult. Det behøver heller ikke å være noe reelt behov for mat til stede, men assosiasjonene skaper følelsen av et kunstig behov.
Løsluppen dans og musikk var vanlig i Egypt ved feiringer. Dette var det israelittene kjente til.
Med denne informasjonen på plass, kan vi igjen se litt på hva en slik kunnskap forteller oss om Guds handlemåte og betydningen av vår respons. Symbolene er en nøkkel eller en motorvei inn i hjernens dypeste prosesser. Det er faktisk mulig å manipulere et menneske til å tenke, føle, ønske og handle nøyaktig slik «noen» vil, ved å konfrontere vedkommende med symboler som styrer personen som en robot.
Gud ba Moses komme opp på fjellet for å motta budskapet om Guds vilje og plan med dette folket. Han ville gi dem rammen og informasjonen som kunne gjøre dem til et spesielt og annerledes folk. Et folk som tenkte, handlet og levde slik at alle andre som bor på denne planeten, etter hvert kunne forstå at dette folkets Gud er den eneste og sanne Gud. Han som er verdens skaper og opprettholder og han som alene kan forandre menneskets sinn og karakter. Han ville bruke dem som en PR kampanje for seg selv og sin hensikt.
Da gullkalven var ferdig støpt, gjorde assosiasjonene nettopp det Gud ønsket å hindre. Det vekket tanker, assosiasjoner og følelser som de kjente igjen fra tiden i Egypt. Derfor står det at: «Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke», 2. Mos. 32:6. Det hebraiske ordet «leke» – «tsahaq le», har også i seg ideen om å være «lettsindig». «New Revised Standard Translation» oversetter uttrykket med «revel», et ord som har klare seksuelle implikasjoner. Også kilder utenom Bibelen indikerer at folket bedrev umoral, slik det skjedde da det ble danset rundt avgudskalven i Egypt.
Vintersolverv
Det kan være mange forståelige grunner til å markere at «solen snur» og gir løfte om at en kald årstid etter hvert må vike for varme og en vekst. At dette naturens veiskille ble feiret og tillagt religiøs betydning, burde vel heller ikke overraske oss. Når vi vet noe om mystikkens og overtroens plass i mange av oldtidens ideologier og soldyrkelse, ville det nesten vært underlig om vintersolverv slapp unna å bli innlemmet i datidens gudetro.
At kristendommens Jesus, Guds Sønn, ikke ble født som menneske mot slutten av desember måned, er i dag så godt kjent og dokumentert, at ingen med normal IQ tror det. Omtrent alle landets aviser har vel i desember måned en artikkel eller to om julens hedenske røtter. Går du tilbake i historien, finner du at den ene menneskelagde hedenske gudefiguren etter den andre, klarte å bli «født» ved vår juletid.
Bibelen forteller om kong Jeroboam, som var den første kongen i Nordriket Israel. Han ønsket ikke at folket skulle feire høytidene innstiftet av Gud, fordi dette inkluderte at de reiste til Jerusalem i Sørriket Juda. Han fant derfor opp sin egen alternative feiring på en tid han selv fant opp: den 15 dagen i den 8 måned. Midt i feiringen da han skulle ofre til sin gullkalv i Betel foran folket, kom det en Guds profet etter Herrens vilje. Han refset Jeroboam for hva han hadde gjort. Bibelen forteller videre: “Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.” 1 Kong.12-13 kap. Er dette skrevet til lærdom for oss?
Vi leser i 2000 Encyclopædia Britannica, 2000 utgaven, vol. 11, side 390. «I løpet av den senere periode av romersk historie, var det en tiltakende tilbedelse av solen. Utviklingen ledet til hva som er blitt kalt for ‘sol monoteisme.’ Omtrent alle gudene i denne perioden, var i besittelse av egenskaper relatert til solen, og både Kristus og Mithra ble tilegnet trekk fra disse solgudene. Festen for Sol og Victus (den uovervinnelige Sol), den 25. desember, ble etter hvert tatt over av de kristne som julen (Christmas), og relatert til Kristus fødsel.»
Kirken prøvde tilsynelatende å få flere til å akseptere den kristne tro, derfor ble Jesus trukket inn i den tidligere hedenske religionen, for å gjøre ham mere attraktiv for de ikke-kristne.
Spørsmålet er imidlertid hvem som omvendte hvem? Skal vi bli lik dem vi prøver å endre? Skal vi drepe for å føre en drapsmann til Jesus? Skal vi voldta for å introdusere en voldtektsforbryter til Frelseren? Allerede i det 3-og 4de. århundre, var mye hedenskap trukket inn i kristentroen. Paulus skrev: «Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!», Efeserne 5:11. Religiøse utgaver av vintersolverv har blitt feiret i tusener av år. Vår «kristne» julefeiring er bare et nytt navn for en gammel hedensk høytid.
Alle kristne vet at våre skikker skulle være ankret i Bibelen i steder for i hedenskapet. «Hør det ord Herren har talt til dere, Israels hus! Så sier Herren: Venn dere ikke til hedningenes vei. Vær ikke redd for himmelens tegn, fordi hedningene er redde for dem! For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øks. Med sølv og gull pryder de det. Med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle», Jer, 10:1-4.
Dette verset forteller at hedningene var redde for himmelens tegn. Etter hvert som det ble lengre avstand mellom solen og jorden, og dagene ble kortere om vinteren, ble de soltilbedende hedningene forferdet, og de ble redde for at solen ikke ville komme tilbake. Derfor holdt de visse fester rett etter tiden for vintersolverv, når solen begynte å komme tilbake. Denne tilbakekomsten er grunnen til at 24-25. desember er fødselsdagen til så mange solguder. En av tradisjonene hedningene hadde var å dekorere et tre som de hadde felt, og så feste det så det ikke skulle falle. Herren sier at vi skal ikke lære oss hedningenes vei. Herren beskriver og fordømmer også juletreets hedenske opprinnelse.
Religionsblanding.
I 5 Mosebok 12:29 leser vi at Guds folk ikke måtte la seg lokke til å følge i hedningenes spor. Hans appell var: «Du må ikke spørre etter deres guder og si: Hvordan tjente disse folk sine guder? Slik vil også jeg gjøre!»
Vår juletid er full av tradisjoner og går altså langt tilbake i tid. Den begynte lenge før kristendommen ble innført. Guden Mitra ble tilbedt i oldtiden, og denne dyrkelsen spredte seg gradvis til India og Persia. Mitra var først det klare himmellysets gud og ble senere i den romerske perioden dyrket som solguden.
Denne solgudens tilbedere hadde en høytid like etter vintersolverv, årets korteste dag, det tidspunktet da solen står stille etter sitt årlige «dykk» i den sydlige halvkule. Tidspunktet da den begynte å stige fra dette lave punktet, ble betraktet som Mitras gjenfødelse, og romerne feiret hans fødselsdag 25. desember hvert år. Det hersket stor munterhet i forbindelse med denne høytiden – det ble holdt festivaler og fester, gaver ble gitt til venner, og boligene ble dekorert med eviggrønne planter.
Du grønne, glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja, den må skinne, for den skal minne
|: oss om vår Gud! 😐
Juletreet var forbudt i et par hundre år i protestantiske England og deler av USA
Gradvis vant kristendommen over mitraismen, som hadde vært dens sterkeste rival, og festdagen da Mitras fødsel ble feiret, ble brukt av de kristne til minne om Kristi fødsel. Den hedenske tilbedelse av solen, som hadde dype røtter i romersk kultur, ble altså adoptert av kristenheten.
Et enkelt studium av den katolske kirkes taktikk, vil vise at kirken bestandig absorberte forskjellige tradisjoner hos stammer, kulturer og nasjoner, for å øke antall mennesker under dens kontroll. Det var som om den romerske kirken sa til de forskjellige hedenske nasjoner: «Bare bring med deres guder, gudinner og ritualer inn i kristentroen, og så vil vi gi dem benevnelser og betydning som lyder kristne. Vi kan tenke på den sanne Gud via de hedenske symbolene».
I England, da den autoriserte Bibelen ble tilgjengelig for alminnelige mennesker ved King James IIs dekret i 1611, begynte folk å oppdage de hedenske røttene som var innvevd i julefeiringen. De engelske puritanere, og senere i Massachusetts i Amerika, erklærte denne høytiden for trolldom og det var forbudt å feire jul.
I vår kultur tilbyr julen mye fritid til å pleie relasjoner med familie og venner. For troende mennesker gir også denne ekstra fritiden muligheter til å spre Bibelens sannheter. Det er imidlertid all grunn til å ta avstand fra alle de hedenske symbolene som etter hvert er blitt knyttet til julefeiringen. Det er ingen informasjon i Guds ord om at vi skal fokusere på Jesu fødsel.
JB
