På begynnelsen av 1900 tallet ønsker rike mennesker å bli ennå rikere. Hvordan skulle de få det til? Hvordan skulle de få folk til å kjøpe mere av deres varer, få produksjonen opp slik at de kunne ansette flere? Hvordan kunne de gi mennesker mindre tid til selv og familien, på bekostning av at de fikk flere produkter og ting?
En av dem kom opp med et formular som har gått som et ekko gjennom historien siden da:
“We must shift America from a need to a desire culture. People must be trained to desire to want things even before the old has been entirely consumed. We must shape a new mentality in America. Man`s desires must overshadow his needs.” (Paul Mazor – Lehman brothers.)
Med norsk oversettelse: “Vi må endre America fra en behovs til en lystkultur. Mennesker må bli opplært til å få lyst på ting enda før det de har er oppbrukt. Vi må forme en ny mentalitet i Amerika. Menneskers lyst må overskygge deres behov. “ (Paul Mazor – Lehman brothers.)
Så kom to verdenskriger og mellom den en økonomisk depresjon. Men etterkrigstidens Amerika gjenopptok lystparolen til sitt fulle.
Hva slags verden ledet det til?
En materialistisk og egoistisk verden, selvfølgelig. En verden hvor misunnelse blir viktig, slik at du også ønsker en finere bil, bedre hus, penere og nye klær osv. Da blir de som produserer rikere og du blir fattigere, ivertfall på penger. Skatten du skulle ha i himmelen forsvinner også mer og mer.
Hvordan virker dette rent psykologisk og hvordan klarte Lehman brødrenes ideologi å endre vår mentalitet? Eller gjorde de det? Dessverre ble det ikke bare Amerika som ble rammet av denne ideologiske terrorismen, men hele den vestlige verden.
Reklamenes inntog gjorde dette absolutt mulig. Krigsgenerasjonen med sin praktiske nøysomhet er nesten borte. Mediene som i dag ruller over skjermen og formidles gjennom den kulørte pressen, hjelper denne filosofien å bli mer og mer virkelig. Selv de som skulle bekjenne seg til en åndelig og ikke en materialistisk verden, er blitt grepet av dette lystdrevne livet. Julaften topper lystbehovet som vi gir videre til en ny generasjon, som fortsetter å styres av lyst og ikke behov. Borte er varme sokker og appelsiner til jul. Inn kommer leker og elektronisk utstyr i tusenkroners klassen. Klær og smykker må jeg ha mer av. Det synes umulig å snu.
Begge foreldre må arbeide, hus og biler må betales, barna må plasseres i institusjoner på dagtid. Ingen barn leker lenger sammen ute på dagtid, eldre stues vekk, menighetsmedlemmer har ikke overskudd til arbeid for menighetens indre liv, som besøk til trengende og gjestfrihet. Det verste scenario. javel, men det blir ikke bedre. Hva annet kan dette kalles enn egoisme?
Og hva sier Bibelen?
Om endetiden: “For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige…... 2 Tim. 3:2
«Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse», 1 Tim. 6:9
«For alt som er i verden, kjødets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av vår Far, men av verden», 1.Joh.2:16.
«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler.
Men samle dere skatter i Himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler», Matt. 6:19-20.
Gullet og sølvet deres ruster bort, og rusten deres skal være et vitne mot dere og skal ete opp kjøttet deres som ild. Dere har samlet dere skatter i de siste dager», Jakob 5:3.
Da sa Jesus til disiplene sine: «Sannelig sier Jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i Himlenes rike. Igjen sier Jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Guds rike.» Matt.19:23-24.
For mange er det karriere og anerkjennelse som styrer tiden, selv i menighetssammenheng. “Gjør ikke noe ut fra ønske om egen nytte eller lyst til tom ære, men enhver skal med ydmykt sinn anse de andre høyere enn seg selv”, Fil. 2:3
Kan vi si som salmisten: «Hvem er for meg i Himmelen, foruten Deg? Når jeg bare har Deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden», Salm. 73:26
I deler av verden som ikke får ta del i dette lystkarusellen, ser mange likevel TV selv fra sine jordhytter.
Men du føler deg kanskje ikke så rik? Røkke er rik. Vi sammenligner oss med dem som boltrer seg i luksus, men ser ikke at fattigdommen øker også i vårt land. Og sammenligner vi oss med andre bare noen flytimer unna, vet vi at vi er rike. Sikkert like rike som mannen i historien om Lasarus.
Noen kristne jeg kjenner, hoppet av. De solgte sitt flotte hus og kjøpte et mindre og billigere på landet. Kona sa opp en flott jobb med en fin karrieremulighet. Barna fikk mamma hjemme hos seg. Det er hun som veileder dem i deres psykologiske og åndelige utvikling.
Og mens karusellen fortsetter har enhver kristen det hjertet begjærer? Har jeg et hjem som er godt nok, har jeg bra nok bil? Har jeg den ektefellen jeg ønsker, eller burde jeg finne en annen? Har barna det de har lyst på som andre barn frister med? Kanskje jeg må jobbe mer?
“Santa Barbaras”, og andre TV-seriers, umoral og rike som boltrer seg i sin overflod. De blir sett på som det attraktive, og det lette livet blir lengtet etter.
«Derfor, alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene. Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den», Matt.7:12-14
«…og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder», Tit. 2:12
«Pålegg dem som er rike… at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på Den Levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele, og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet», 1 Tim. 6: 17-19.
I det jeg betrakter resultatet av lystens kongerike, blir jeg sittende å reflektere. Gjør jeg nok for de som trenger midler jeg kunne unnvære? Trenger jeg egentlig flere bukser? Ringer jeg til en som trenger det. Besøker jeg enker, farløse og skilte med en oppmuntring? Gir jeg nok til at det sanne, ekte og evige evangeliet kan bli utbredt, slik at Jesus komme igjen snart? Lærer jeg mine barn og barnebarn at det er dette som forventes av en kjærlig Far og Bror i himmelen, som ber om at jeg skal la dette lyset skinne for alle?
Flukten til vesten er blitt formidabel. Her kan man tjene penger og leve et godt liv! Økonomiske flykninger overskygger snart krigsflykninger. Ja selv folk med rimelig økonomi, ønsker flykningestatus dersom de kommer fra det rette opprinnelsesland, for da kan vesten bli en mulighet. I Middelhavet drukner tusener som ønsker seg vår lystkultur.
«For dommen er uten barmhjertighet over den som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertigheten kan rose seg overfor dommen», Jacob 2:13
For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men hvis den begynner med oss først, hva blir da avslutningen for dem som er ulydige mot Guds evangelium? 1 Peter 4: 17
Kanskje bør vi synge denne salmen for oss selv og la ordene bety det som står der.
Alt for Jesu fot jeg legger
Alt for Jesu fot jeg legger
Alt hva jeg her kaller mitt
Jeg vil elske, jeg vil tro Ham
Følge Ham for hvert et skritt
Jeg vil gi Deg alt
Jeg vil gi Deg alt
Du skal råde, kjære frelser
Jeg vil gi Deg alt
Jeg VET at vi er mange som trenger en ny oppvåkning.
