Lammet

 

I Savoyen i Nord-Italia bodde det en liten gutt med navnet Johannes. Han bodde hos sine foreldre i en liten hytte oppi fjellene. Hans far Michel, var veldig fattig og tjente sitt daglige brød fra små dagsjobber her og der. Men selv om han var fattig, var han likevel rik, for han elsket Gud. Moren Terese, var delvis husmor og delvis til hjelp for fremmede som trengte det. Kunne hun i tillegg gjøre noen en tjeneste, var det en stor glede for henne. I sin barndom hadde hun gått litt på skole, hvor hun hadde lært mange nyttige ting, blant annet å strikke ullundertøy som alle trengte i denne delen av landet. Hun var en kristen og alltid i godt humør. Hver morgen ba hun om at Gud måtte gjøre Johannes han til en sann kristen.

Johannes var ennå ikke så stor, men han kunne også be. Han brukte få ord som f.eks.: «Herre Gud, gjør meg god og snill.» Hans mor fortalte han ofte hva Jesus gjorde for oss da han var på jorden, og at vår Frelser nå er i himmelen, hvor han ber for oss alle.

I lang tid kom det hvert år en hyrde med en stor flokk sauer, som skulle gresse på bergsletten. Hyrden hadde et lite hus der oppe, mens sauene fant nattely i Michels stall. Når sauene ble klippet, kjøpte Terese ull, og i sommerens løp strikket hun mange trøyer og strømper, som hun solgte når vinteren kom.

Lille Johannes var også veldig glad når hyrden om våren kom tilbake. Han ble gjerne med han og gjettet sauene og hjalp til med å lage ost og presse den. Hyrden var svært glad i Johannes, som alltid var lydig og klok. Han ba aldri om noe, men fikk noen ganger en skål med fløte eller et lite stykke ost. Da takket han alltid og gikk med det til sin mor. Terese gjemte det og tok det fram når faren kom hjem fra arbeid og så ble gaven delt i tre. Dette ga Johannes en større glede enn om han skulle ha spist det selv alene.

lite lamEn sommer fikk sauene mange små lam. Hyrden bestemte seg for å gi et av lammene til Johannes. Hvilken herlig dag det var for han! Hvilke hopp av glede han gjorde! Han visste ikke hvordan han skulle få uttrykt sin takknemlighet, og forsøkte å gjøre enda mer nytte for hyrden.

Vinteren kom. Hyrden hadde for lengst forlatt fjellet, og med han alle sauene. Johannes var blitt stor og Terese sendte han til landsbyens skole. Han var veldig glad for det og takket Gud for at han fikk lære å lese. Morgen og kveld brakte han mat til det lille lammet og han elsket det nesten som en liten bror. Det trivdes godt og vokste. En dag da Johannes gikk gjennom landsbyen, ropte slakteren til han: «Hør du, vil du selge lammet ditt til meg? Du får en daler for det.»

«Selge lammet mitt? For at det skal bli slaktet? Nei det kan jeg ikke.»

Bare tanken på å miste lammet gjorde den stakkars gutten helt forvirret. Han løp hjem så fort at man skulle tro han hadde vinger.

Med vinteren kom snøen, men det hindret ikke Johannes i å gå på skole. Men denne gangen hadde ikke moren vært så heldig å få solgt sine strikkeklær, så nå klarte hun ikke å betale husleien. Men hun stolte på Gud, at han ville hjelpe nå som før, nå kom jo våren snart og da kom hyrden og sauene. Men denne våren kom de ikke. Og vanskelighetene ble ennå større da Michel ble syk. Hva skulle hun gjøre for å tjene det daglige brød? Hvordan skulle hun skaffe suppe til sin syke ektefelle? Og hvem skulle betale medisinene? Johannes så at moren gråt. Han omfavnet henne og gråt han også.

«Gråt ikke mitt barn,» sa Terese, «men be til Gud, og han vil hjelpe oss i vår ulykke og bønnhøre deg.» Johannes ba til Gud og sa: «Min Gud, du som vet alt, gjør min far frisk og vis meg hva jeg kan gjøre for ham.»

En morgen mens han ba, fikk han en tanke: «Lammet!», men han kunne ikke selge det til slakteren! Bare tanken ville sprenge hans hjerte i stykker.

Han gikk til skolen, men hele tiden datt tanken ned i hans hode. «lammet!» På hjemveien gikk han forbi slakterens butikk, kastet et blikk på huset og gikk fort vekk. Så stoppet han igjen og tenkte: «Hvem elsker jeg mest, lammet eller pappan min?» Dette var nok til at han bestemte seg. Han gikk tilbake til landsbyen for å selge lammet. «Å, nå kommer du for å selge lammet ditt,» lo slakteren. Stakkars Johannes. Han brast i gråt, skjulte ansiktet i hendene og ropte: «Min stakkars pappa.» Slakteren var ikke noe dårlig menneske. Etter å ha trøstet gutten med noen kjærlige ord, la han 2 daler i hånden hans i stedet for en og sa: «I morgen kan du bringe meg lammet.» Johannes var snart hjemme. Ved synet av de to daler visste Terese nesten ikke hva hun skulle tenke. Sønnen måtte da fortelle hvordan han hadde fått så mange penger.

«Gud velsigne deg, mitt barn,» sa moren dypt rørt. «Gud vil gi deg kraft til å bringe dette offeret.»

Den kvelden gikk Johannes og la seg til å sove hos det kjære lammet sitt og om morgenen sto han opp ved daggry, og førte det bort uten at moren hørte det. Underveis gråt han, men han var fast i sin beslutning. Det lille dyret var lett å lede, det var lydig og føyelig, og etter at han hadde omfavnet det for siste gang sa han til lammet: «Mitt kjære lam, jeg ser deg aldri mer, deg, som jeg elsker så høyt.» han lot det bli hos slakteren og gikk hjem mens tårene rant. Han kunne liksom høre moren stemme: «Gud velsigne deg!», og da ble han glad igjen.

Pengene gjorde at faren fikk behandling. I landsbyen fikk flere høre av slakteren om Johannes og lammet, og mange gode mennesker ga hjelp til den fattige familien. Endelig ble Michel frisk og den tid kom også da de kunne betale husleien.

Da Michel fikk høre hva sønnen hadde gjort, gråt han. Han kalte gutten til seg og sa: « Johannes, mitt kjære barn, nå vet du hva et offer betyr. Det kostet deg mye kamp, ikke sant, å ofre ditt lam for min skyld?»

«Det er sant, pappa, mitt hjerte holdt på å gå i stykker.»

«Hvis du ikke hadde elsket meg så mye, Johannes, ville du da klart å gjøre det?»

«Nei, det hadde jeg nok ikke, kjære pappa.»

«Husk nå alltid på, kjære barn, at av kjærlighet til oss har Gud gitt sin sønn, Jesus Kristus, sin enbårne sønn, og ofret han for å redde syndere. Husk også at Jesus ga seg selv for å redde oss fra den evige død. Som et stumt lam lot han seg føre til slakterbenken, lik lammet ditt, uten å åpne sin munn ga han seg i døden for deg og meg. Stor er Guds kjærlighet til oss. Johannes, hver gang du i livet kommer til å tenke på ditt lam, da tenk også på Jesus, det Guds lam som bar verdens synd.»

Tags: , , ,

No comments yet.

Leave a Reply