6. august 1945 ble som kjent den japanske byen Hiroshima fullstendig ødelagt av en atombombe. Mens ødeleggelsene og tap av liv var forferdelige, var det mange som på 66 årsdagen for den skjebnesvangre hendelsen, reflekterte over den utrolige historien om hvordan alle medlemmer av Hiroshima Syvendedags Adventmenighet overlevde katastrofen.
Asako Furunaka
Asako Furunaka ble født 12. august 1921. Hun var datter av en vellykket forretningsmann i Japan. Ivrig og meget intelligent, gikk hun på kveldsskole etter endt utdannelse som lærer. I en alder av 32 år, ble hun journalist, en sjelden ting for en kvinne på den tiden i Japan. Hun giftet seg med en universitetsprofessor, og selv om de ikke ble velsignet med barn, hadde hun et godt liv. Men en dag da hun var i begynnelsen av 50-årene, ble Asakos liv knust da hennes mann tilsto at han hadde en elskerinne, og ønsket skilsmisse. Følelsen av fortvilelse og sinne overveldet henne. Sorg og hat overfor sin mann fylt hennes dager og netter, og hun følte at hun aldri kunne tro på noe nytt. Snart gled hun inn i en dyp depresjon.
Da livet hennes var på et lavmål, inviterte noen henne til en Adventistkirke, og hun begynte å gå regelmessig. Hun lærte om tilgivelse og fant håp i Bibelens løfter, og hun fikk fred i hjerte. Men hun klarte ikke da å ta beslutningen om å bli døpt.
På grunn av hennes evner og kvalifikasjoner, ble hun invitert til å være barnas bibellærer i menigheten. Lykkelig over dette tilbudet, tok hun imot oppgaven og begynte å undervise i barnas sabbatskole. En sabbat var bibelhistorien om Daniels tre unge venner, som ble bevart til tross for at de ble kastet inn i en brennende ovn. Hun lærte dem denne bibelhistorien, men da hun var ferdig, utbrøt en av de små guttene i klassen: «Jeg kan ikke tro det!» Da sa en av jentene: «Jeg kan tro det, fordi min bestemor fortalte meg hvordan ikke et eneste medlem av adventmenigheten i Hiroshima ble drept da atombomben ble sluppet over byen».
Da hun hørte dette, følte Asako at heller ikke hun kunne tro det, og hun tvilte på at det den lille jenta sa kunne være sant. Men på samme tid, kom en tanke til henne. Jeg er journalist, er jeg ikke? Jeg burde være i stand til å finne ut om det denne jenta har sagt, er sant eller ikke. Jeg burde virkelig sjekke dette ut! Dermed begynte hun arbeidet med å oppsøke hvert eneste menighetsmedlem som hadde vært i Hiroshima på tidspunktet da atombomben ble sluppet over byen.
Den skjebnesvangre dagen
Ødeleggelsene etter atombomben
Atombomben traff altså Hiroshima den 6. august 1945. I bombens etterspill jobbet adventistlegen Tomiko Kihara utrettelig for å redde mange liv. Atombomben ødela absolutt alt innenfor en radius på 2 kilometer. Temperaturen på bakkenivå nådde ufattelige 6000 °C. Alle innenfor en radius på 4 kilometer ble brent til døde. En enorm stormvind, med en hastighet på 4,4 kilometer per sekund, ble dannet, noe som til og med fikk bygninger av betong til å kollapse, og fikk knust glass til å spre seg opp til 16 kilometer unna. Strålingen fra bomben var utrolig sterk og forårsaket at de som ble utsatt for selve strålingen, mistet alle kroppsfunksjoner og kroppscellene gjennomgikk en apoteose, et slags celleselvmord. Alt i alt etter selve eksplosjonen, brannene over hele byen, og stråleskadene, anslår man at 200.000 menneskene i Hiroshima mistet livet.
Ikke en Adventist ble skadet
Men kunne det virkelig være mulig, at midt i all denne ødeleggelsen, ble ikke et eneste medlem av adventistmenigheten drept eller skadet, selv ikke de som bodde innenfor bare en kilometer fra der bomben traff. Med tvil i sinnet begynte Asako å besøke hver eneste av de menighetsmedlemmene som hadde vært der på den tiden. Hva hun fant var at selv blant de som ikke burde hatt noen mulighet til å overleve, var det ikke et eneste menighetsmedlem som omkom eller ble såret.
Den lille jenta som hadde fortalt det hennes bestemor sa, at adventistene i Hiroshima ble reddet slik Daniels venner ble det, hadde snakket sant.
Under etterforskningen hørte journalisten vitnesbyrdet til Mrs. Hiroko Kainous. Hun ble overrasket da den voldsomme stormvinden kom, og hun falt på kne og ba. Selv om hvert eneste vindu i huset ble blåst ut, kom hun selv fra det uten en eneste skramme. Alle de andre 20 adventistmedlemmene i Hiroshima, ble også beskyttet på uforklarlig vis. Selv om seks av dem senere har gått bort pga. alderdom, er Mr. og Mrs. Morita, Yoshimura familien, Sumi familien, og Matsutani familien, og noen andre, fortsatt aktive når dette skrives.
Iwa Kuwamoto, som fortsatt evangeliserer fra sitt hjem via telefon og brev i en alder av 83 år, bodde innenfor en kilometer fra bombens nedslagsfelt. Da hun krabbet ut fra ruinene av bygningen hun var i, var hun vitne til den gigantiske soppskyen som skjulte solen og la landet i stummende mørke. Hun prøvde desperat å hjelpe sin mann, en vantro på den tiden, til å komme seg ut fra alle vrakrestene, mens brannene spredte seg. Gråtende tok hun sin manns hånd og sa: «Ilden vil være her snart. Jeg kan ikke gjøre noe mer. La oss dø her sammen. Gud vet alt. Vennligst tro på Jesus Kristus. Jeg kan ikke frelse deg!» Men hennes mann sa, «Nei. Jeg vil dø her, men du må flykte for våre barns skyld. Du må komme i sikkerhet og finne barna. Gjør det for barna!»
Nok en gang sa hun: «Nei, det finnes ingen måte jeg kan flykte fra denne brannen. Jeg vil dø her sammen med deg.» Men mannen ville ikke høre på henne. Han sa, «Nei! Jeg vil være her. I lang tid gjorde jeg opprør mot min mor og deg, og ville ikke tro på Gud. Men nå tror jeg på Guds frelse, slik at vi kan se hverandre igjen. Vær så snill, gå du og finn barna. Vær så snill, gå!» Med mange tårer og et knust hjerte, forlot hun sin mann der. Hun tømte vann over seg selv mens hun gikk og unnslapp flammene. Til slutt ble hun gjenforent med sine barn. Iwa Kuwamoto var innenfor en kilometer fra der bomben landet, og overlevde likevel.
Tomika Kitara
Tomiko Kihara var lege med sin egen klinikk. Hun hadde vært på nattevakt kvelden før og hadde kommet hjem kl. 02:00. Hun sov da bomben falt. Selv om hun også var mindre enn en kilometer fra sentrum, falt ikke noe på henne, og hun ble ikke skadet på noen måte. Sjokkert av eksplosjonen, løp hun ut for å se hva som skjedde, men alt hun kunne se var den brente og svarte bakken. Da hun innså alvoret i situasjonen, løp hun til et sykehus i utkanten av byen. Og der, i en hel uke, uten å hvile eller sove, jobbet hun for ofrene som en av de svært få legene som fremdeles var i live i byen etter eksplosjonen. I ukene og månedene etter tragedien, fortsatte hun å bruke all sin tid på å hjelpe ofrene, og var også i stand til å vitne til mange på denne måten.
En sann troende
Som et resultat av å lytte til disse vitnesbyrdene, kom Asako til å tro på Gud fullt ut og ble døpt. Hun fikk et kall til å dele Frelserens trofasthet med andre, og i en alder av 58 år, studerte hun i teologi på Saniku Gakuin College i Japan. Etter eksamen ble hun pastor for Kashiwa Syvendedags Adventist menighet. Senere arbeidet hun som bibelinstruktør for menigheten i Kisarazu. Selv etter at hun gikk av med pensjon, har hun fortsatt vært en aktiv evangelist. Og nå, i god helse i en alder av 88 år, sier hun, «jeg har ingen jordisk familie å lene meg til, men jeg vet at Gud elsker meg, derfor jeg er tilfreds.»
Av Ryoko Suzuki 2011 Oversettelse ved Steinar Berglund.
